JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det svenske kunst- og arkitektur- kollektivet Mycket inntek Nasjonalmuseet.

Det svenske kunst- og arkitektur- kollektivet Mycket inntek Nasjonalmuseet.

Foto: Mycket

Det svenske kunst- og arkitektur- kollektivet Mycket inntek Nasjonalmuseet.

Det svenske kunst- og arkitektur- kollektivet Mycket inntek Nasjonalmuseet.

Foto: Mycket

1729
20220923
1729
20220923

Innanfor og utanfor

Kan arkitektur nyttast for å stø opp under mangfald, forme fellesskap og skape ei verd der det er plass til alle? Det er i alle fall utgangspunktet for det svenske kunst- og arkitekturkollektivet Mycket, som fleire av oss no kan verte betre kjende med.

Nasjonalmuseet har nemleg invitert kollektivet til å lage ein installasjon som vil forvandle delar av museet. Installasjonen utgjer éin del av utstillinga Inn i fellesskapet, som opnar fredag 23. september.

Betydinga av ein fellesskap har vore viktig i skeive miljø, og for Mycket er ideen om fellesskap, det å finne sitt «community», noko som kan knytast til ei tid, ein stad og ein arkitektur, skriv Nasjonalmuseet.

Mycket har late seg inspirere av skeive rom og skeiv nattklubb­arkitektur i arbeidet sitt med å skape interaktive verk og klubbkonsept.

Utstillinga er ein del av Oslo arkitekturtriennale og Skeivt kulturår.

Spor av skeiv historie

Utstillinga Decriminalizing History opna på Universitetsbiblioteket i Bergen 1. september og vert ståande ut året. Kurator David Carillo Rangel og prosjektkoordinator Tonje Berge Paulsen står bak utstillinga, som er sett saman av funn i bibliotekmagasina og skal vise spor av den skeive historia vår.

«Utstillingen er ment å være en feiring av mangfold, men også en erklæring av skeiv uavhengighet. En uavhengighet som synliggjør kamper for identitet og mening, samt retten til å elske hvem man vil», skriv Paulsen i ei nyhendemelding i På Høyden.

Dei som ikkje har tenkt seg til Bergen og Universitetsbiblioteket, har høve til å sjå ei digital utstilling.

Også denne utstillinga er ein del av feiringa av Skeivt kulturår, som markerer at det er 50 år sidan lovforbodet mot sex mellom menn vart oppheva.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Innanfor og utanfor

Kan arkitektur nyttast for å stø opp under mangfald, forme fellesskap og skape ei verd der det er plass til alle? Det er i alle fall utgangspunktet for det svenske kunst- og arkitekturkollektivet Mycket, som fleire av oss no kan verte betre kjende med.

Nasjonalmuseet har nemleg invitert kollektivet til å lage ein installasjon som vil forvandle delar av museet. Installasjonen utgjer éin del av utstillinga Inn i fellesskapet, som opnar fredag 23. september.

Betydinga av ein fellesskap har vore viktig i skeive miljø, og for Mycket er ideen om fellesskap, det å finne sitt «community», noko som kan knytast til ei tid, ein stad og ein arkitektur, skriv Nasjonalmuseet.

Mycket har late seg inspirere av skeive rom og skeiv nattklubb­arkitektur i arbeidet sitt med å skape interaktive verk og klubbkonsept.

Utstillinga er ein del av Oslo arkitekturtriennale og Skeivt kulturår.

Spor av skeiv historie

Utstillinga Decriminalizing History opna på Universitetsbiblioteket i Bergen 1. september og vert ståande ut året. Kurator David Carillo Rangel og prosjektkoordinator Tonje Berge Paulsen står bak utstillinga, som er sett saman av funn i bibliotekmagasina og skal vise spor av den skeive historia vår.

«Utstillingen er ment å være en feiring av mangfold, men også en erklæring av skeiv uavhengighet. En uavhengighet som synliggjør kamper for identitet og mening, samt retten til å elske hvem man vil», skriv Paulsen i ei nyhendemelding i På Høyden.

Dei som ikkje har tenkt seg til Bergen og Universitetsbiblioteket, har høve til å sjå ei digital utstilling.

Også denne utstillinga er ein del av feiringa av Skeivt kulturår, som markerer at det er 50 år sidan lovforbodet mot sex mellom menn vart oppheva.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis