JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Inger Hagerup

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Erik Thorberg / NTB

Foto: Erik Thorberg / NTB

2498
20221028
2498
20221028

I denne spalta skriv vi som regel om «vaksendikt». Denne gongen skriv eg om eit dikt for yngre lesarar: «Frøet» av Inger Hagerup (1905–1985), som finst i avdelinga «løse dikt» i Hagerups Samlede dikt.

Diktet fylgjer det klassiske oppsettet for vers i bunden form. Det har tre strofer, som kvar inneheld fire versliner. Heile diktet er gjennomført i ei fast metrisk form: versliner med fire jambar, alle med mannleg utgang. Skanderer vi diktet, merkar vi at vi legg eit ekstra lite trykk på «-lig» i «fredelig» – det er ikkje uvanleg i skandinaviske språk, som har mange ord på tre stavingar, i motsetnad til engelsk.

Rimmønsteret inneheld òg eit skjema for oppattakingar: Kvar strofe inneheld to parrim. Det siste ordet i fyrste og andre versline rimar på kvarandre, og så bortetter. Det er tale om heilrim av den tradisjonelle typen: «gror–jord». Parrim på «-or» dukkar to gonger opp i diktet. Det er òg bruk av bokstavrim, som i «sola smile», i tillegg til halvrim, som vi finn i denne verslina: «banket ganske sakte». Det er som om den bankande ljoden av regnet blir konkretisert gjennom desse tre stutte a-ane.

Vi ser òg bruk av enjambement mellom den andre og tredje strofa: Setninga blir ikkje fullført i verslina «en vakker dag blir du så stor», men held fram i den neste. Det er som om dette «steget» i språket illustrerer det steget det er for frøet «å løfte taket» og bryte opp i dagen.

Sist, men ikkje minst finn vi døme på besjeling. Frøet får menneskelege eigenskapar. Fyrst ligg det og «drikker vann og spiser jord», så lyfter det taket over seg, så det kan gå inn i verda. Frøet får hjelp til dette av både regnet og sola, som òg får menneskelege trekk. Det er ein varm og optimistisk tone gjennom heile diktet – som byggjer opp under temaet for diktet: Det underet eit lite frø har i seg, som openberrar seg når det spirer og blir ein plante. Utan at det blir tematisert i teksten, kan vi lesa heile diktet som ein allegori på liknande overgangar – til dømes ein barnefødsel. Orda «Lille bror» og «bitteliten sprekk» får oss særleg til å tenkje på ein liten gut som blir fødd.

Ronny Spaans

Frøet

Jeg ligger bare her og gror

og drikker vann og spiser jord.

Her er så varmt og mørkt og vått.

Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå

og banket ganske sakte på.

Det hvisket til meg: Lille bror,

en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.

Og i en bitteliten sprekk

vil hele verden åpne seg

og sola smile ned til deg.

Inger Hagerup

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I denne spalta skriv vi som regel om «vaksendikt». Denne gongen skriv eg om eit dikt for yngre lesarar: «Frøet» av Inger Hagerup (1905–1985), som finst i avdelinga «løse dikt» i Hagerups Samlede dikt.

Diktet fylgjer det klassiske oppsettet for vers i bunden form. Det har tre strofer, som kvar inneheld fire versliner. Heile diktet er gjennomført i ei fast metrisk form: versliner med fire jambar, alle med mannleg utgang. Skanderer vi diktet, merkar vi at vi legg eit ekstra lite trykk på «-lig» i «fredelig» – det er ikkje uvanleg i skandinaviske språk, som har mange ord på tre stavingar, i motsetnad til engelsk.

Rimmønsteret inneheld òg eit skjema for oppattakingar: Kvar strofe inneheld to parrim. Det siste ordet i fyrste og andre versline rimar på kvarandre, og så bortetter. Det er tale om heilrim av den tradisjonelle typen: «gror–jord». Parrim på «-or» dukkar to gonger opp i diktet. Det er òg bruk av bokstavrim, som i «sola smile», i tillegg til halvrim, som vi finn i denne verslina: «banket ganske sakte». Det er som om den bankande ljoden av regnet blir konkretisert gjennom desse tre stutte a-ane.

Vi ser òg bruk av enjambement mellom den andre og tredje strofa: Setninga blir ikkje fullført i verslina «en vakker dag blir du så stor», men held fram i den neste. Det er som om dette «steget» i språket illustrerer det steget det er for frøet «å løfte taket» og bryte opp i dagen.

Sist, men ikkje minst finn vi døme på besjeling. Frøet får menneskelege eigenskapar. Fyrst ligg det og «drikker vann og spiser jord», så lyfter det taket over seg, så det kan gå inn i verda. Frøet får hjelp til dette av både regnet og sola, som òg får menneskelege trekk. Det er ein varm og optimistisk tone gjennom heile diktet – som byggjer opp under temaet for diktet: Det underet eit lite frø har i seg, som openberrar seg når det spirer og blir ein plante. Utan at det blir tematisert i teksten, kan vi lesa heile diktet som ein allegori på liknande overgangar – til dømes ein barnefødsel. Orda «Lille bror» og «bitteliten sprekk» får oss særleg til å tenkje på ein liten gut som blir fødd.

Ronny Spaans

Frøet

Jeg ligger bare her og gror

og drikker vann og spiser jord.

Her er så varmt og mørkt og vått.

Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå

og banket ganske sakte på.

Det hvisket til meg: Lille bror,

en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.

Og i en bitteliten sprekk

vil hele verden åpne seg

og sola smile ned til deg.

Inger Hagerup

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis