Jan H. Landro er fast frilansar for Dag og Tid. Han er stolt stril frå Askøy, men har budd i Bergen dei siste femti åra. Han har studert tysk, engelsk og litteraturvitskap, og han var i mange år kulturjournalist og kulturredaktør i Bergens Tidende. I 1994 fekk han Norsk kulturråds pris for framifrå kulturjournalistikk. Han har fartstid frå Bragejuryen og Heddajuryen. Landro har gitt ut ti bøker, mellom andre Århundrets forfattere, Portretter av 50 sentrale forfattere fra det 20. århundre (2000), Jeg er ikke ironisk. Samtaler med Dag Solstad (2001), Møteplass for tanker og trivsel. Senioruniversitetet i Bergen gjennom 15 år (2013), Bernt Tunold – vestlandsmålar i grønt og grått (2016). Seinaste utgiving er Jon Fosse – enkelt og djupt. Om romanane og forteljingane hans (2022).
– Eg ville skrive fram ein karakter som det finst få av i norsk skjønnlitteratur, seier Unn Conradi Andersen.
Foto: Agnete Brun / Oktober
Unn Conradi Andersen har lang røynsle som journalist og som forskar. Men ho kjende at ho hadde ein rest av eit anna språk som tvinga seg fram. Resultatet blei romanen Alt uavklart.
– Eg ville skrive fram ein karakter som det finst få av i norsk skjønnlitteratur, seier Unn Conradi Andersen.
Foto: Agnete Brun / Oktober
Unn Conradi Andersen har lang røynsle som journalist og som forskar. Men ho kjende at ho hadde ein rest av eit anna språk som tvinga seg fram. Resultatet blei romanen Alt uavklart.
– Eg ville skrive fram ein karakter som det finst få av i norsk skjønnlitteratur, seier Unn Conradi Andersen.
Foto: Agnete Brun / Oktober
Unn Conradi Andersen har lang røynsle som journalist og som forskar. Men ho kjende at ho hadde ein rest av eit anna språk som tvinga seg fram. Resultatet blei romanen Alt uavklart.
Bjørnsons «Sigurd Slembe» er eit av dei aller beste historiske stykka i norsk litteratur, seier Bjørnson-forskaren. Her med Per Sunderland som Sigurd på Nationaltheatret i 1960.
Foto: Svein Abraham Sturlason / Nasjonalbiblioteket
Frode Helmich Pedersen er den første Bjørnson-forskaren som aldri har sett eit Bjørnson-stykke på scena. Men det er ikkje difor han ivrar for at Bjørnsons dramatikk skal få nytt liv.
Bjørnsons «Sigurd Slembe» er eit av dei aller beste historiske stykka i norsk litteratur, seier Bjørnson-forskaren. Her med Per Sunderland som Sigurd på Nationaltheatret i 1960.
Foto: Svein Abraham Sturlason / Nasjonalbiblioteket
Frode Helmich Pedersen er den første Bjørnson-forskaren som aldri har sett eit Bjørnson-stykke på scena. Men det er ikkje difor han ivrar for at Bjørnsons dramatikk skal få nytt liv.
Bjørnsons «Sigurd Slembe» er eit av dei aller beste historiske stykka i norsk litteratur, seier Bjørnson-forskaren. Her med Per Sunderland som Sigurd på Nationaltheatret i 1960.
Foto: Svein Abraham Sturlason / Nasjonalbiblioteket
Frode Helmich Pedersen er den første Bjørnson-forskaren som aldri har sett eit Bjørnson-stykke på scena. Men det er ikkje difor han ivrar for at Bjørnsons dramatikk skal få nytt liv.
Johannes Gjerdåker har omsett både frå islandsk, tysk, engelsk, latin og persisk.
Fotokreditt
– I attdiktingsarbeidet mitt har eg valt ut tekstar som har i seg eit ekko av mine eigne tankar og førestillingar, seier Johannes Gjerdåker.
Johannes Gjerdåker har omsett både frå islandsk, tysk, engelsk, latin og persisk.
Fotokreditt
– I attdiktingsarbeidet mitt har eg valt ut tekstar som har i seg eit ekko av mine eigne tankar og førestillingar, seier Johannes Gjerdåker.
Johannes Gjerdåker har omsett både frå islandsk, tysk, engelsk, latin og persisk.
Fotokreditt
– I attdiktingsarbeidet mitt har eg valt ut tekstar som har i seg eit ekko av mine eigne tankar og førestillingar, seier Johannes Gjerdåker.
Alle foto: Chris Hopkins
I den vesle gullgravarbyen Clunes og delstatshovudstaden Melbourne er litteratur og brukte bøker blitt faktorar å rekne med.
Alle foto: Chris Hopkins
I den vesle gullgravarbyen Clunes og delstatshovudstaden Melbourne er litteratur og brukte bøker blitt faktorar å rekne med.
Alle foto: Chris Hopkins
I den vesle gullgravarbyen Clunes og delstatshovudstaden Melbourne er litteratur og brukte bøker blitt faktorar å rekne med.
Rune Christiansen er aktuell med ein ny roman i haust. Denne gongen om ei 17 år gammal jente.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Rune Christiansen vil skrive om det vanlege, men helst ikkje berre på naturalistisk vis. Resultatet blei Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, ein høgst eigenarta roman.
Rune Christiansen er aktuell med ein ny roman i haust. Denne gongen om ei 17 år gammal jente.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Rune Christiansen vil skrive om det vanlege, men helst ikkje berre på naturalistisk vis. Resultatet blei Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, ein høgst eigenarta roman.
Rune Christiansen er aktuell med ein ny roman i haust. Denne gongen om ei 17 år gammal jente.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Rune Christiansen vil skrive om det vanlege, men helst ikkje berre på naturalistisk vis. Resultatet blei Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, ein høgst eigenarta roman.
Forfattar Marit Tusvik har lenge vore på loffen, men bur no på Gotland.
Foto: Gunhild Bøygard
Marit Tusvik ville utforske eit kjærleiksforhold som går frå lys til mørke. Resultatet blei romanen I hans armar, som skildrar korleis ein vaksen mann held på å bryte ned ei ung kvinne.
Forfattar Marit Tusvik har lenge vore på loffen, men bur no på Gotland.
Foto: Gunhild Bøygard
Marit Tusvik ville utforske eit kjærleiksforhold som går frå lys til mørke. Resultatet blei romanen I hans armar, som skildrar korleis ein vaksen mann held på å bryte ned ei ung kvinne.
Forfattar Marit Tusvik har lenge vore på loffen, men bur no på Gotland.
Foto: Gunhild Bøygard
Marit Tusvik ville utforske eit kjærleiksforhold som går frå lys til mørke. Resultatet blei romanen I hans armar, som skildrar korleis ein vaksen mann held på å bryte ned ei ung kvinne.