JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Mot vaktskifte
på Førdefestialen

Etter 29 festivalar seier Hilde Bjørkum takk for seg som leiar av Førdefestivalen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Hilde Bjørkum går av som sjef for Førdefestivalen til hausten.

Hilde Bjørkum går av som sjef for Førdefestivalen til hausten.

Foto: Dagrun Reiakvam / Førdefestivalen

Hilde Bjørkum går av som sjef for Førdefestivalen til hausten.

Hilde Bjørkum går av som sjef for Førdefestivalen til hausten.

Foto: Dagrun Reiakvam / Førdefestivalen

2891
20180126
2891
20180126

Den markante leiaren var sjølv ein av initiativtakarane til festivalen i si tid og blei tilsett i 50 prosent prosjektstilling då barnet skulle berast til dåpen i 1989. Men no kjende ho at tida var inne til å sleppe fram nye krefter. Stillinga som direktør og kunstnarleg leiar er lyst ut, og tilsetjing skal skje i god tid før årets festival.

– Dette har eg tenkt lenge på, styreleiaren blei orientert i august i fjor. Eg føler at me har fått gjort mykje som ikkje har vore gjort før, fått presentert mykje ny musikk og nye opplevingar for publikum. Det har vore svært givande. Å sjå publikum komme ut med stjerner i auga, somme i tårer, har gitt meg mykje energi til å drive på.

Formelt sluttar ho 1. september. Deretter går ho inn i 50 prosent stilling som rådgivar.

– Eg vil vakte meg vel for å bli sjuande mor i huset, men eg har jo opparbeidd eit stort kontaktnett som kan vere med på å opne dører for etterfølgjaren min. Elles skal eg jobbe litt meir med utviklingsprosjekt det ikkje har vore tid til, og så skal eg syte for at det blir ein grei overgang for den nye festivaldirektøren.

Om si eigen innsats gjennom alle desse åra vil ikkje Bjørkum seie så mykje, det får bli opp til andre. Men ho fortel at det har vore mykje arbeid. Ved sida av å ha gitt folk nye musikkopplevingar, trur ho også at ho har levert eit viktig bidrag til lokalmiljøet og sett nokre spor i Festival-Noreg. Så er ho stolt av å ha presentert artistar som ikkje har vore på andre festivalar.

– Eg er glad me har vore litt stae og ikkje berre late oss drive med vinden.

– Kva kan du seie om festivalen, slik han har utvikla seg?

– Det har vore heilt fantastisk. Me har gått frå kring 6000 publikummarar det første året til bortimot 30.000 no. Me har heilårsdrift, seks faste årsverk, og staben og drifta er profesjonalisert. Hundrevis av frivillige har òg opparbeidd seg kompetanse. Styra har vore med på å byggje organisasjonen, og økonomien har vore under kontroll. Eigarar og støttespelarar, både private og offentlege, har bidrege til denne flotte utviklinga.

Spør du den 59 år gamle årdølen om kva som er dei sterkaste festivalminna hennar, vil ho helst ikkje rangere dei «vanvittig fine» opplevingane. Ikkje til å undrast over, når ho har kunna velje på øvste hylla og kvar veke får om lag 500 (!) framlegg og førespurnader frå folk som vil komme til festivalen.

– Du er sjølv dansar og felespelar, med fleire sigrar i Landskappleiken. Har det vore ein føremon å ha den bakgrunnen?

– For meg har det absolutt det. Eg ser det ikkje som ein føresetnad for å kunne vere festivaldirektør. Men god kjennskap til feltet, sjangeren og bransjen er nødvendig.

– Heretter blir det berre spel og dans på deg?

– Det ville vore gøy å få øvd litt meir med fela. Kanskje dansa meir òg.

Jan H. Landro

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den markante leiaren var sjølv ein av initiativtakarane til festivalen i si tid og blei tilsett i 50 prosent prosjektstilling då barnet skulle berast til dåpen i 1989. Men no kjende ho at tida var inne til å sleppe fram nye krefter. Stillinga som direktør og kunstnarleg leiar er lyst ut, og tilsetjing skal skje i god tid før årets festival.

– Dette har eg tenkt lenge på, styreleiaren blei orientert i august i fjor. Eg føler at me har fått gjort mykje som ikkje har vore gjort før, fått presentert mykje ny musikk og nye opplevingar for publikum. Det har vore svært givande. Å sjå publikum komme ut med stjerner i auga, somme i tårer, har gitt meg mykje energi til å drive på.

Formelt sluttar ho 1. september. Deretter går ho inn i 50 prosent stilling som rådgivar.

– Eg vil vakte meg vel for å bli sjuande mor i huset, men eg har jo opparbeidd eit stort kontaktnett som kan vere med på å opne dører for etterfølgjaren min. Elles skal eg jobbe litt meir med utviklingsprosjekt det ikkje har vore tid til, og så skal eg syte for at det blir ein grei overgang for den nye festivaldirektøren.

Om si eigen innsats gjennom alle desse åra vil ikkje Bjørkum seie så mykje, det får bli opp til andre. Men ho fortel at det har vore mykje arbeid. Ved sida av å ha gitt folk nye musikkopplevingar, trur ho også at ho har levert eit viktig bidrag til lokalmiljøet og sett nokre spor i Festival-Noreg. Så er ho stolt av å ha presentert artistar som ikkje har vore på andre festivalar.

– Eg er glad me har vore litt stae og ikkje berre late oss drive med vinden.

– Kva kan du seie om festivalen, slik han har utvikla seg?

– Det har vore heilt fantastisk. Me har gått frå kring 6000 publikummarar det første året til bortimot 30.000 no. Me har heilårsdrift, seks faste årsverk, og staben og drifta er profesjonalisert. Hundrevis av frivillige har òg opparbeidd seg kompetanse. Styra har vore med på å byggje organisasjonen, og økonomien har vore under kontroll. Eigarar og støttespelarar, både private og offentlege, har bidrege til denne flotte utviklinga.

Spør du den 59 år gamle årdølen om kva som er dei sterkaste festivalminna hennar, vil ho helst ikkje rangere dei «vanvittig fine» opplevingane. Ikkje til å undrast over, når ho har kunna velje på øvste hylla og kvar veke får om lag 500 (!) framlegg og førespurnader frå folk som vil komme til festivalen.

– Du er sjølv dansar og felespelar, med fleire sigrar i Landskappleiken. Har det vore ein føremon å ha den bakgrunnen?

– For meg har det absolutt det. Eg ser det ikkje som ein føresetnad for å kunne vere festivaldirektør. Men god kjennskap til feltet, sjangeren og bransjen er nødvendig.

– Heretter blir det berre spel og dans på deg?

– Det ville vore gøy å få øvd litt meir med fela. Kanskje dansa meir òg.

Jan H. Landro

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis