Jan H. Landro er fast frilansar for Dag og Tid. Han er stolt stril frå Askøy, men har budd i Bergen dei siste femti åra. Han har studert tysk, engelsk og litteraturvitskap, og han var i mange år kulturjournalist og kulturredaktør i Bergens Tidende. I 1994 fekk han Norsk kulturråds pris for framifrå kulturjournalistikk. Han har fartstid frå Bragejuryen og Heddajuryen. Landro har gitt ut ti bøker, mellom andre Århundrets forfattere, Portretter av 50 sentrale forfattere fra det 20. århundre (2000), Jeg er ikke ironisk. Samtaler med Dag Solstad (2001), Møteplass for tanker og trivsel. Senioruniversitetet i Bergen gjennom 15 år (2013), Bernt Tunold – vestlandsmålar i grønt og grått (2016). Seinaste utgiving er Jon Fosse – enkelt og djupt. Om romanane og forteljingane hans (2022).
Måten den 140 år gamle Logen er utnytta på, fortener eit stort pluss, skriv Jan H. Landro.
Foto: Dag Jenssen
Det Vestnorske Teateret har sett opp ei langdryg framsyning med gode skodespelarprestasjonar.
Måten den 140 år gamle Logen er utnytta på, fortener eit stort pluss, skriv Jan H. Landro.
Foto: Dag Jenssen
Det Vestnorske Teateret har sett opp ei langdryg framsyning med gode skodespelarprestasjonar.
Måten den 140 år gamle Logen er utnytta på, fortener eit stort pluss, skriv Jan H. Landro.
Foto: Dag Jenssen
Det Vestnorske Teateret har sett opp ei langdryg framsyning med gode skodespelarprestasjonar.
Kjersti Elvik (t.v.) spelar Leni Riefenstahl. Katrine Dale har rolla som Nina Gladitz.
Foto: Den Nationale Scene
Lenis blikk – om kunst og propaganda, løgn og sanning – er interessant og velspelt.
Kjersti Elvik (t.v.) spelar Leni Riefenstahl. Katrine Dale har rolla som Nina Gladitz.
Foto: Den Nationale Scene
Lenis blikk – om kunst og propaganda, løgn og sanning – er interessant og velspelt.
Kjersti Elvik (t.v.) spelar Leni Riefenstahl. Katrine Dale har rolla som Nina Gladitz.
Foto: Den Nationale Scene
Lenis blikk – om kunst og propaganda, løgn og sanning – er interessant og velspelt.
Lotta Elstad debuterte som sakprosaforfattar, men skriv òg romanar.
Foto: Oda Berby
Då pandemien råka Noreg, sette Lotta Elstad seg til å skrive, og ho stoppa ikkje før ho hadde ein serie på tre romanar. Den første, Xiania 1, er alt seld for ein rekordsum til eit dansk forlag.
Lotta Elstad debuterte som sakprosaforfattar, men skriv òg romanar.
Foto: Oda Berby
Då pandemien råka Noreg, sette Lotta Elstad seg til å skrive, og ho stoppa ikkje før ho hadde ein serie på tre romanar. Den første, Xiania 1, er alt seld for ein rekordsum til eit dansk forlag.
Lotta Elstad debuterte som sakprosaforfattar, men skriv òg romanar.
Foto: Oda Berby
Då pandemien råka Noreg, sette Lotta Elstad seg til å skrive, og ho stoppa ikkje før ho hadde ein serie på tre romanar. Den første, Xiania 1, er alt seld for ein rekordsum til eit dansk forlag.
Tore Renberg har eit stort spenn i forfattarskapen.
Foto: Petter Sandell
Ei 15 år gammal jente som blei truga med dødsstraff for spedbarnsdrap, og det merkelege fenomenet «lungeflyteprøve» fekk Tore Renberg til å forkaste alle fordommar mot historiske romanar.
Tore Renberg har eit stort spenn i forfattarskapen.
Foto: Petter Sandell
Ei 15 år gammal jente som blei truga med dødsstraff for spedbarnsdrap, og det merkelege fenomenet «lungeflyteprøve» fekk Tore Renberg til å forkaste alle fordommar mot historiske romanar.
Tore Renberg har eit stort spenn i forfattarskapen.
Foto: Petter Sandell
Ei 15 år gammal jente som blei truga med dødsstraff for spedbarnsdrap, og det merkelege fenomenet «lungeflyteprøve» fekk Tore Renberg til å forkaste alle fordommar mot historiske romanar.
I den nyaste romanen sin skildrar Pedro Carmona-Alvarez ei middelaldrande kvinne som ser attende på livet sitt.
Foto: Eva Lene Gilje Østensen
At det blei roman av stoffet Pedro Carmona-Alvarez har bore på i tiår, kan han takke åtte–ni år gamle Marisol for. Gjennom den fiktive jenta fann han eit språk til vonde røynsler han og mange i hans situasjon lenge har strevd med.
I den nyaste romanen sin skildrar Pedro Carmona-Alvarez ei middelaldrande kvinne som ser attende på livet sitt.
Foto: Eva Lene Gilje Østensen
At det blei roman av stoffet Pedro Carmona-Alvarez har bore på i tiår, kan han takke åtte–ni år gamle Marisol for. Gjennom den fiktive jenta fann han eit språk til vonde røynsler han og mange i hans situasjon lenge har strevd med.
I den nyaste romanen sin skildrar Pedro Carmona-Alvarez ei middelaldrande kvinne som ser attende på livet sitt.
Foto: Eva Lene Gilje Østensen
At det blei roman av stoffet Pedro Carmona-Alvarez har bore på i tiår, kan han takke åtte–ni år gamle Marisol for. Gjennom den fiktive jenta fann han eit språk til vonde røynsler han og mange i hans situasjon lenge har strevd med.
Liv Mørland har intervjua 14 kvinner og menn om kva fridom er for oss menneske.
Foto: Helges studio, Lillesand
Å vere raus og ha vide nok rammer til å kunne la menneske vere seg sjølv, er den sentrale bodskapen i ei ny bok om flyktningar og etniske nordmenn på leiting etter fridom.
Liv Mørland har intervjua 14 kvinner og menn om kva fridom er for oss menneske.
Foto: Helges studio, Lillesand
Å vere raus og ha vide nok rammer til å kunne la menneske vere seg sjølv, er den sentrale bodskapen i ei ny bok om flyktningar og etniske nordmenn på leiting etter fridom.
Liv Mørland har intervjua 14 kvinner og menn om kva fridom er for oss menneske.
Foto: Helges studio, Lillesand
Å vere raus og ha vide nok rammer til å kunne la menneske vere seg sjølv, er den sentrale bodskapen i ei ny bok om flyktningar og etniske nordmenn på leiting etter fridom.