Menneske bak musklane
Politikarar med store musklar er uvanleg. Jan Bøhler skil seg ut.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Sport før og no
Sport før og no
Før i tida var det enklare å lese musklar, dei spegla kva du dreiv med. Ein som jobba på åkeren kvar dag, hadde meir musklar enn ein som gjorde rekneskap. No seier musklane mindre om yrket ditt, men til dels kan dei enno seie noko om kva slags typar vi er.
Ein dansk-amerikansk studie gjord i 2012 viste at storleiken på musklane faktisk speler inn på kva for eit parti ein stemmer på. Blant 1502 forsøkspersonar fann forskarane ut at mennene med store biceps var meir mot omfordeling av ressursar i samfunnet enn mennene med mindre overarmar. For kvinnene fanst det ingen samanheng.
Ein fiskar frå 1935 som garantert har store, funksjonelle musklar.
Foto: Anders Beer Wilse
Det kan jo også sjå ut som at treningsstudioet Haralds gym trekker til seg ein annan type menneske enn dei som trener til Birken. Store musklar er meir kvardag i nokre miljø enn i andre. Sjølv om til og med forfattarar trener no, er det tydelegvis ikkje muskelbygging dei ser ut til å drive med.
Det er fort gjort å tenke at ein som bruker så mykje tid på treningssenteret, ikkje får tid til å tenke på andre og viktigare ting. Er musklane veldig store, streifar tankane også fort innom doping og anna ulovleg uhumskt. Det er likevel ikkje sant at styrketrening treng å stele tid frå meir intellektuelle aktivitetar enn det lange uthaldande sykkeløkter på opp til fire timar gjer.
Store musklar er det forresten vanskeleg å gjere research på. Søkemotoren vil berre ha deg inn på sider om «how to get big muscles?», og algoritmen er øydelagd for fleire månader fram i tid.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Før i tida var det enklare å lese musklar, dei spegla kva du dreiv med. Ein som jobba på åkeren kvar dag, hadde meir musklar enn ein som gjorde rekneskap. No seier musklane mindre om yrket ditt, men til dels kan dei enno seie noko om kva slags typar vi er.
Ein dansk-amerikansk studie gjord i 2012 viste at storleiken på musklane faktisk speler inn på kva for eit parti ein stemmer på. Blant 1502 forsøkspersonar fann forskarane ut at mennene med store biceps var meir mot omfordeling av ressursar i samfunnet enn mennene med mindre overarmar. For kvinnene fanst det ingen samanheng.
Ein fiskar frå 1935 som garantert har store, funksjonelle musklar.
Foto: Anders Beer Wilse
Det kan jo også sjå ut som at treningsstudioet Haralds gym trekker til seg ein annan type menneske enn dei som trener til Birken. Store musklar er meir kvardag i nokre miljø enn i andre. Sjølv om til og med forfattarar trener no, er det tydelegvis ikkje muskelbygging dei ser ut til å drive med.
Det er fort gjort å tenke at ein som bruker så mykje tid på treningssenteret, ikkje får tid til å tenke på andre og viktigare ting. Er musklane veldig store, streifar tankane også fort innom doping og anna ulovleg uhumskt. Det er likevel ikkje sant at styrketrening treng å stele tid frå meir intellektuelle aktivitetar enn det lange uthaldande sykkeløkter på opp til fire timar gjer.
Store musklar er det forresten vanskeleg å gjere research på. Søkemotoren vil berre ha deg inn på sider om «how to get big muscles?», og algoritmen er øydelagd for fleire månader fram i tid.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.