JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Heit haust

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Reker med chili. Sausen er laga med 2 delar lime, 1 del fiskesaus, thai chili og kvitlauk.

Reker med chili. Sausen er laga med 2 delar lime, 1 del fiskesaus, thai chili og kvitlauk.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

Reker med chili. Sausen er laga med 2 delar lime, 1 del fiskesaus, thai chili og kvitlauk.

Reker med chili. Sausen er laga med 2 delar lime, 1 del fiskesaus, thai chili og kvitlauk.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

4447
20221021

Capsaicin

Capsaicin er verkestoffet i chili. Det kan variere frå ikkje sterkt i det heile tatt til eit mektig våpen for masseøydelegging.

Stoffet vert også brukt i peparspray og tåregass. Kjem du i nærleiken av slike oppfinningar i aktiv bruk, spring så fort du kan i motsett retning.

Til slutt ein standupvits eg skreiv for mange år sidan: Reinskar du chili – ikkje onaner etterpå.

4447
20221021

Capsaicin

Capsaicin er verkestoffet i chili. Det kan variere frå ikkje sterkt i det heile tatt til eit mektig våpen for masseøydelegging.

Stoffet vert også brukt i peparspray og tåregass. Kjem du i nærleiken av slike oppfinningar i aktiv bruk, spring så fort du kan i motsett retning.

Til slutt ein standupvits eg skreiv for mange år sidan: Reinskar du chili – ikkje onaner etterpå.

Åt vi nordmenn heite krydder i gamle dagar? Utan å ha forska grundig på det vil eg seie at svaret er nei. Ser eg på min eigen oppvekst, meiner eg at dei einaste kryddera mor mi brukte gjennom året, var salt, pepar og iblant karri, viss ho skulle slå ut håret.

I kjøtkakene var det muskat, og i julekakene vanka kanel, allehande og ingefær. Norsk tradisjonell husmannskost er frå gamalt av ikkje noko ein blir spesielt heit i toppen av.

Så kom det ville åttitalet, og alt blei annleis. Då dei amerikanske industriversjonane av taco (huff a meg) blei populære, hugsar eg at enkelte av venene mine toppa tacoskjella med jalapeño, nokre gonger så sterke at sveitten rann, og dei vart raude i andletet.

Til dette drakk dei tequila i lange baner, og då kan ein jo tenkje seg resultatet. Eg har nokre vage minne frå ein nyttårskveld då det blei sikta på garasjen til ein nabo med ein pakke fyrverkeri, men ingen trefte, og brotsverket er forelda no.

I dag er sterk mat med chili noko dei fleste nordmenn kjenner til. Sjølv budde eg i mange år saman med ei kvinne som hadde chili rotfesta i matkulturen. I familien der var det vanleg å hete opp joikakakene med chili, men da som ein slags hurtigmat.

Elles var den heilage treeininga i kjøkenet lauk, kvitlauk og ingefær: Den basen finn du i det aller meste av indisk matlaging. Chili kjem så i tillegg, og naturlegvis krydderblandingar som garam masala, som direkte omsett tyder «sterk blanding». Vil du ha den desidert beste garam masalaen, kjøp ein pose med heile garam masala-krydder og køyr dei i blendaren.

Mange lever i den trua at chili kjem frå India og Pakistan, men det er jo feil. Den fyrste chilien hadde sitt opphav i Bolivia, og den fyrste dyrkinga skjedde i Mexico cirka 6000 år før vår tidsrekning. Den raude, grøne eller gule satanen kom ikkje til Asia før portugisarar introduserte han som handelsvare. Resten er ei sterk historie. Før asiatane fikk chili, brukte dei pepar.

Mange likar å hevde at sterke krydder iblant vert nytta for å kamuflere dårlege råvarer i varme land, men det er ein tvilsam påstand. Er kjøtet dårleg, blir resultatet dårleg same kva. Likevel kan det vere hjelpsamt om du som meg plutseleg oppdagar ein overliggar i frysaren.

Denne gongen fann eg ei tynnribbe med innpå eit års karriere heilt nedst, så eg tinte ho opp og klødde meg i hovudet over kva eg skulle finne på. Redninga blei ei spareribs-oppskrift og ei rad herlege krydder. Ribba var 2,3 kilo tung og blei delt i tre, før ho blei langkokt i gryte på svak varme i sju timar saman med nesten ein kilo barbecuesaus (to flasker), seks matskeier brunt sukker, ein klunk eplesidereddik, fire matskeier chilipulver, same mengda tørka oregano pluss laurbærblad og litt salt. Når kjøtet er ferdig, skjer du vekk svoren.

Å himmel, så fantastisk – kjøtet blei så mørt at det kunne etast med sugerøyr. Heten frå chilien minkar mykje ved lang koking, så sjølv om smaken var sterk og god, kom likevel smaken av kjøtet, søtleiken frå sukkeret og dei andre kryddera godt fram. Det heile blei servert enkelt – med ein god potetmos og sausen.

Denne metoden kan du like gjerne nytte på anna kjøt.

Ein annan favoritt her i huset er kjempereker, som du tiner og skrellar. (Sjå til at rekene kjem frå berekraftig produksjon.) Fyll ei teflonsteikepanne med eit halv centimeter tjukt lag ekstra god jomfruolje, legg i rekene og tre hakka raude chiliar med frø. Bruk gjerne også fire–fem fedd finhakka kvitlauk, om du ikkje skal på date same kveld.

Smak på chiliane først – er du i tvil om styrken, bruk heller tørka chiliflak, som er lettare å regulere. Når alle ingrediensane er i panna, skru på svak varme. Pass på heile tida, og rør varsamt ein gong iblant, til rekene er gjennomkokte og har fått ein lekker raudfarge. Det tar eit par–tre minutt. Server med godt, nybakt lyst brød som du syg opp sausen med. Til sterk mat med chili kan du drikke kva som helst, unntatt raudvin. Den feilen gjer du berre éin gong!

Dagfinn Nordbø er
satirikar og tekstforfattar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Åt vi nordmenn heite krydder i gamle dagar? Utan å ha forska grundig på det vil eg seie at svaret er nei. Ser eg på min eigen oppvekst, meiner eg at dei einaste kryddera mor mi brukte gjennom året, var salt, pepar og iblant karri, viss ho skulle slå ut håret.

I kjøtkakene var det muskat, og i julekakene vanka kanel, allehande og ingefær. Norsk tradisjonell husmannskost er frå gamalt av ikkje noko ein blir spesielt heit i toppen av.

Så kom det ville åttitalet, og alt blei annleis. Då dei amerikanske industriversjonane av taco (huff a meg) blei populære, hugsar eg at enkelte av venene mine toppa tacoskjella med jalapeño, nokre gonger så sterke at sveitten rann, og dei vart raude i andletet.

Til dette drakk dei tequila i lange baner, og då kan ein jo tenkje seg resultatet. Eg har nokre vage minne frå ein nyttårskveld då det blei sikta på garasjen til ein nabo med ein pakke fyrverkeri, men ingen trefte, og brotsverket er forelda no.

I dag er sterk mat med chili noko dei fleste nordmenn kjenner til. Sjølv budde eg i mange år saman med ei kvinne som hadde chili rotfesta i matkulturen. I familien der var det vanleg å hete opp joikakakene med chili, men da som ein slags hurtigmat.

Elles var den heilage treeininga i kjøkenet lauk, kvitlauk og ingefær: Den basen finn du i det aller meste av indisk matlaging. Chili kjem så i tillegg, og naturlegvis krydderblandingar som garam masala, som direkte omsett tyder «sterk blanding». Vil du ha den desidert beste garam masalaen, kjøp ein pose med heile garam masala-krydder og køyr dei i blendaren.

Mange lever i den trua at chili kjem frå India og Pakistan, men det er jo feil. Den fyrste chilien hadde sitt opphav i Bolivia, og den fyrste dyrkinga skjedde i Mexico cirka 6000 år før vår tidsrekning. Den raude, grøne eller gule satanen kom ikkje til Asia før portugisarar introduserte han som handelsvare. Resten er ei sterk historie. Før asiatane fikk chili, brukte dei pepar.

Mange likar å hevde at sterke krydder iblant vert nytta for å kamuflere dårlege råvarer i varme land, men det er ein tvilsam påstand. Er kjøtet dårleg, blir resultatet dårleg same kva. Likevel kan det vere hjelpsamt om du som meg plutseleg oppdagar ein overliggar i frysaren.

Denne gongen fann eg ei tynnribbe med innpå eit års karriere heilt nedst, så eg tinte ho opp og klødde meg i hovudet over kva eg skulle finne på. Redninga blei ei spareribs-oppskrift og ei rad herlege krydder. Ribba var 2,3 kilo tung og blei delt i tre, før ho blei langkokt i gryte på svak varme i sju timar saman med nesten ein kilo barbecuesaus (to flasker), seks matskeier brunt sukker, ein klunk eplesidereddik, fire matskeier chilipulver, same mengda tørka oregano pluss laurbærblad og litt salt. Når kjøtet er ferdig, skjer du vekk svoren.

Å himmel, så fantastisk – kjøtet blei så mørt at det kunne etast med sugerøyr. Heten frå chilien minkar mykje ved lang koking, så sjølv om smaken var sterk og god, kom likevel smaken av kjøtet, søtleiken frå sukkeret og dei andre kryddera godt fram. Det heile blei servert enkelt – med ein god potetmos og sausen.

Denne metoden kan du like gjerne nytte på anna kjøt.

Ein annan favoritt her i huset er kjempereker, som du tiner og skrellar. (Sjå til at rekene kjem frå berekraftig produksjon.) Fyll ei teflonsteikepanne med eit halv centimeter tjukt lag ekstra god jomfruolje, legg i rekene og tre hakka raude chiliar med frø. Bruk gjerne også fire–fem fedd finhakka kvitlauk, om du ikkje skal på date same kveld.

Smak på chiliane først – er du i tvil om styrken, bruk heller tørka chiliflak, som er lettare å regulere. Når alle ingrediensane er i panna, skru på svak varme. Pass på heile tida, og rør varsamt ein gong iblant, til rekene er gjennomkokte og har fått ein lekker raudfarge. Det tar eit par–tre minutt. Server med godt, nybakt lyst brød som du syg opp sausen med. Til sterk mat med chili kan du drikke kva som helst, unntatt raudvin. Den feilen gjer du berre éin gong!

Dagfinn Nordbø er
satirikar og tekstforfattar.

Kjøtet blei så mørt at det kunne etast med sugerøyr.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis