Barents blues, også et flytende samfunn

Trålar utanfor Måløy sentrum.
Trålar utanfor Måløy sentrum.

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Publisert Sist oppdatert

Det har vært en sann svir å følge med på William Sem Fures saftige beretninger fra linefiskerens hverdag i serien om linefiske i Dag og Tid. (Siste del, «Eit flytande samfunn», stod på trykk 22. mars.) Særlig koblingen akademia og praktisk fiske.

For oss som opprinnelig kommer fra fiskerikysten, er dette ingen dikotomi. Akkurat som han (fra Stadlandet) ble det til at lotten fra fiskeriene trumfet Statens lånekasse for meg (fra Ibestad). Min tid var de glade og kvotefrie 60- og 70-åra. En periode med dårlig sheltring, utilstrekkelig hydraulikk og mye handmakt. Så det var ganske greit etter endt sesong å brife litt barnslig med rause cash på Holbergstuen i Bergen før ferden gikk opp på Nygårdshøyden litt forsinket til høstsemesteret.

Noen ganger ble det gjerne til at en ikke mønstret av i det hele tatt.

Født inn i trålmiljøet på Nordrollnes i Ibestad kommune litt sør i Troms var kortene gitt. Bygda var en yngleplass for de nordnorske trålgastene. Ved hjelp av folkeaksjer og lokalt pågangsmot dro mine forfedre over til Hull og Grimsby like etter krigen og kjøpte to slitne dampdrevne sidetrålere, inkludert en praktisk tutor eller to – og dermed var det gjort. Omdøpt til «Nordrollnes» og «Rollanes» ble disse våre skoleskip.

Og helt riktig, Fure: Det kreves en hel landsby for å oppdra en trålfisker. Bygda ble etter hvert storleverandør av trålgaster og skippere til hele Nord-Norge. I skoleferien var det bare for oss drittunger å hoppe lykkelig over rekka som messegutt. En sommerferie balanserende på slingrende glatte dekk med storkjelen, uten å søle, til et kontinuerlig kaffetørst vaktlag. En hel sommer med kjefting, spying, ordrer og oppvask. Herlig!

Etter hvert konverterte vi så til ekte trålgaster både på nære og meget fjerne farvann med retten til å bøte og danse som ei slags Elvira Madigan mens gearet og forvirrede vaiere helst ville mase deg i stykker. Selv kunne jeg etter noen år notere meg som periodisk trålbas og fishing master. Og det aller beste jeg da kunne si til gutta, etter flere timers monoton sløying, var selvsagt verdens beste ordre: Fem minutter og røyk…

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement