Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Biletet er teke rett etter at to fly vart styrte inn i tvillingtårna i New York. Bygningane rasa etter kvart saman.
Foto: Richard Drew / AP / NTB
Sjølv ikkje audmjukinga i Afghanistan vil svekkja posisjonen USA har som supermakt.
Biletet er teke rett etter at to fly vart styrte inn i tvillingtårna i New York. Bygningane rasa etter kvart saman.
Foto: Richard Drew / AP / NTB
Sjølv ikkje audmjukinga i Afghanistan vil svekkja posisjonen USA har som supermakt.
Biletet er teke rett etter at to fly vart styrte inn i tvillingtårna i New York. Bygningane rasa etter kvart saman.
Foto: Richard Drew / AP / NTB
Sjølv ikkje audmjukinga i Afghanistan vil svekkja posisjonen USA har som supermakt.
Få har som Andrej Sakharov, den klassiske intellektuelle forskaren og aktivisten, sameint intelligens, mot og eit uredd forsvar for sivilisert politikk.
Få har som Andrej Sakharov, den klassiske intellektuelle forskaren og aktivisten, sameint intelligens, mot og eit uredd forsvar for sivilisert politikk.
Få har som Andrej Sakharov, den klassiske intellektuelle forskaren og aktivisten, sameint intelligens, mot og eit uredd forsvar for sivilisert politikk.
Ei fangedrakt utstilt i Auschwitz-Birkenau statsmuseeum.
Foto: AP / NTB
Tyske historikarar samlar dokument om nazistane si «Endlösung» i 16 band for å motarbeida minnetap.
Ei fangedrakt utstilt i Auschwitz-Birkenau statsmuseeum.
Foto: AP / NTB
Tyske historikarar samlar dokument om nazistane si «Endlösung» i 16 band for å motarbeida minnetap.
Ei fangedrakt utstilt i Auschwitz-Birkenau statsmuseeum.
Foto: AP / NTB
Tyske historikarar samlar dokument om nazistane si «Endlösung» i 16 band for å motarbeida minnetap.
David Mayhew er professor emeritus ved Yale.
Statsvitar David Mayhew trur Joe Biden vil møte veksande motstand etter kvart som presidentglansen vert sliten av.
David Mayhew er professor emeritus ved Yale.
Statsvitar David Mayhew trur Joe Biden vil møte veksande motstand etter kvart som presidentglansen vert sliten av.
David Mayhew er professor emeritus ved Yale.
Statsvitar David Mayhew trur Joe Biden vil møte veksande motstand etter kvart som presidentglansen vert sliten av.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.