Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.

Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.

I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.

bernt.hagtvet@stv.uio.no

Artiklar

« 1 2 3 4 5 ... 15 »
Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.

Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.

Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB

Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.

Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.

Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB

Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.

Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.

Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.

Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.

Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.

Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.

Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.

Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.

Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.

Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.

Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.

Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.

Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.

Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.

Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.

Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.

Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB

Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.

Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.

Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB

Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.

Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.

Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

Foto: Scanpix / NTB

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

Foto: Scanpix / NTB

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

Foto: Scanpix / NTB

« 1 2 3 4 5 ... 15 »