Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.
Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB
Internasjonal politikk tek meir og meir farge av dei resultatlause samkomene, med Tryggingsrådet i FN som fremste symbolet på manglande handlekraft.
Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.
Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB
Internasjonal politikk tek meir og meir farge av dei resultatlause samkomene, med Tryggingsrådet i FN som fremste symbolet på manglande handlekraft.
Samstundes som Russland har formannskapet i Tryggingsrådet, er landet inne i det tredje året som aggressor mot Ukraina. Slik er det uhyggelege paradokset i internasjonal politikk nett no, skriv Bernt Hagtvet.
Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB
Internasjonal politikk tek meir og meir farge av dei resultatlause samkomene, med Tryggingsrådet i FN som fremste symbolet på manglande handlekraft.
I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.
I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.
I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.
Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.
Franz Kafka (1883–1924) døydde den 3. juni for hundre år sidan.
Men litteraturen hans lever, og prosessen han skildra, held fram.
Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.
Franz Kafka (1883–1924) døydde den 3. juni for hundre år sidan.
Men litteraturen hans lever, og prosessen han skildra, held fram.
Franz Kafka, sjølvportrett (1905–1907) frå etterlatne teikningar og skisser som venen Max Brod tok vare på til han døydde i 1968. Illustrasjonane til Kafka vart ålment tilgjengelege fyrst då det israelske nasjonalbiblioteket i Jerusalem vann rettstvisten mot arvingane etter Brods sekretær Ilse Hoffe i 2019.
Franz Kafka (1883–1924) døydde den 3. juni for hundre år sidan.
Men litteraturen hans lever, og prosessen han skildra, held fram.
Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.
Raudt-leiaren Marie Sneve Martinussen bør lesa seg meir opp på historia til kommunismen før ho prøver å ufarleggjera kva det inneber å kalla seg kommunist.
Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.
Raudt-leiaren Marie Sneve Martinussen bør lesa seg meir opp på historia til kommunismen før ho prøver å ufarleggjera kva det inneber å kalla seg kommunist.
Nazismen, kommunismen og fascismen var diktatoriske rørsler som delte forrykte mål og ekstreme verkemiddel for å nå dei.
Raudt-leiaren Marie Sneve Martinussen bør lesa seg meir opp på historia til kommunismen før ho prøver å ufarleggjera kva det inneber å kalla seg kommunist.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.
Foto: Scanpix / NTB
Dag Hammarskjöld var den andre generalsekretæren i FN, frå 1953 til sin død, etterfølgjaren til Trygve Lie. Filmen som går om livet hans no, der Mikael Persbrandt spelar Hammarskjöld, vekkjer han til live på ein både kjenslevar og realistisk måte.
FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.
Foto: Scanpix / NTB
Dag Hammarskjöld var den andre generalsekretæren i FN, frå 1953 til sin død, etterfølgjaren til Trygve Lie. Filmen som går om livet hans no, der Mikael Persbrandt spelar Hammarskjöld, vekkjer han til live på ein både kjenslevar og realistisk måte.
FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.
Foto: Scanpix / NTB
Dag Hammarskjöld var den andre generalsekretæren i FN, frå 1953 til sin død, etterfølgjaren til Trygve Lie. Filmen som går om livet hans no, der Mikael Persbrandt spelar Hammarskjöld, vekkjer han til live på ein både kjenslevar og realistisk måte.