Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
17. Juni 1953: Ungdom i oppreist i sovjetisk sektor i Berlin møter sine overmenn i T-34.
Foto: Bundesarchiv / Wikimedia Commons
I Berlin 17. juni 1953 gjorde arbeidarane i arbeidar- og bondestaten DDR oppstand. I aust vart dagen for 70 år sidan ei kjelde til optimisme for opposisjonen.
17. Juni 1953: Ungdom i oppreist i sovjetisk sektor i Berlin møter sine overmenn i T-34.
Foto: Bundesarchiv / Wikimedia Commons
I Berlin 17. juni 1953 gjorde arbeidarane i arbeidar- og bondestaten DDR oppstand. I aust vart dagen for 70 år sidan ei kjelde til optimisme for opposisjonen.
17. Juni 1953: Ungdom i oppreist i sovjetisk sektor i Berlin møter sine overmenn i T-34.
Foto: Bundesarchiv / Wikimedia Commons
I Berlin 17. juni 1953 gjorde arbeidarane i arbeidar- og bondestaten DDR oppstand. I aust vart dagen for 70 år sidan ei kjelde til optimisme for opposisjonen.
Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.
Tre presidentar, Frank-Walter Steinmeier, Yitzhak Herzog og Andrzej Duda, var til stades ved markeringa av 80-årsdagen for oppstanden i gettoen i Warszawa 19. april.
Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.
Tre presidentar, Frank-Walter Steinmeier, Yitzhak Herzog og Andrzej Duda, var til stades ved markeringa av 80-årsdagen for oppstanden i gettoen i Warszawa 19. april.
Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.
Tre presidentar, Frank-Walter Steinmeier, Yitzhak Herzog og Andrzej Duda, var til stades ved markeringa av 80-årsdagen for oppstanden i gettoen i Warszawa 19. april.
Henry Kissinger kjem til eit møte med den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing 8. november 2018.
Foto: Thomas Peter / AP / NTB
Henry Kissinger er 100 år. Han får eit tvitydig ettermæle.
Henry Kissinger kjem til eit møte med den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing 8. november 2018.
Foto: Thomas Peter / AP / NTB
Henry Kissinger er 100 år. Han får eit tvitydig ettermæle.
Henry Kissinger kjem til eit møte med den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing 8. november 2018.
Foto: Thomas Peter / AP / NTB
Henry Kissinger er 100 år. Han får eit tvitydig ettermæle.
Det kan vera klokt å sjå 1814 utanfrå. Det syner det vesle landet vårt som eit unntaksdøme i Europa.
Det kan vera klokt å sjå 1814 utanfrå. Det syner det vesle landet vårt som eit unntaksdøme i Europa.
Det kan vera klokt å sjå 1814 utanfrå. Det syner det vesle landet vårt som eit unntaksdøme i Europa.
Arkiv: 8. mars 1953. Stalin på lit de parade i kolonnesalen i fagforeiningshuset på Sverdlov-plassen i Moskva. Frå venstre: V.M. Molotov, K.E. Vorosjilov, L.P. Berija, G.M. Malenkov, N.A. Bulganin, N.S. Khrusjtsjov, L.M. Kaganovitsj, A.I. Mikojan.
Foto: NOVOSTI
Måten statsleiarane døyr på, kan gje oss interessante innblikk i korleis regima deira
vert styrte. Dødsmåtar er maktpolitikk.
Arkiv: 8. mars 1953. Stalin på lit de parade i kolonnesalen i fagforeiningshuset på Sverdlov-plassen i Moskva. Frå venstre: V.M. Molotov, K.E. Vorosjilov, L.P. Berija, G.M. Malenkov, N.A. Bulganin, N.S. Khrusjtsjov, L.M. Kaganovitsj, A.I. Mikojan.
Foto: NOVOSTI
Måten statsleiarane døyr på, kan gje oss interessante innblikk i korleis regima deira
vert styrte. Dødsmåtar er maktpolitikk.
Arkiv: 8. mars 1953. Stalin på lit de parade i kolonnesalen i fagforeiningshuset på Sverdlov-plassen i Moskva. Frå venstre: V.M. Molotov, K.E. Vorosjilov, L.P. Berija, G.M. Malenkov, N.A. Bulganin, N.S. Khrusjtsjov, L.M. Kaganovitsj, A.I. Mikojan.
Foto: NOVOSTI
Måten statsleiarane døyr på, kan gje oss interessante innblikk i korleis regima deira
vert styrte. Dødsmåtar er maktpolitikk.
Ragnar Vold var journalist og utanriksredaktør i Dagbladet.
Foto: NTB
Ragnar Vold vart styrt av ein sosialliberal grunnhaldning av Lord Keynes-typen som søkte ein mellomveg mellom kommunisme og kapitalisme.
Ragnar Vold var journalist og utanriksredaktør i Dagbladet.
Foto: NTB
Ragnar Vold vart styrt av ein sosialliberal grunnhaldning av Lord Keynes-typen som søkte ein mellomveg mellom kommunisme og kapitalisme.
Ragnar Vold var journalist og utanriksredaktør i Dagbladet.
Foto: NTB
Ragnar Vold vart styrt av ein sosialliberal grunnhaldning av Lord Keynes-typen som søkte ein mellomveg mellom kommunisme og kapitalisme.