JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KommentarSamfunn

Tryggleik på tysk

Det er ikkje lett å forstå kvifor Tyskland stenger ned all atomkraft i ei tid med energikrise.
Saka er at tyskarane rett og slett ikkje likar atomkraft.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.

Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.

Foto: Nadja Wohlleben / Reuters / NTB

Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.

Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.

Foto: Nadja Wohlleben / Reuters / NTB

5904
20230421
5904
20230421

For ein utanforståande kan det verke som rein, skjær galskap, alternativt hovudlaus idealisme, at Tyskland stenger atomkraftverka sine akkurat no. Har dei ikkje fått med seg at det er energikrise, og at Storbritannia, Frankrike, Polen og den norske milliardæren Trond Mohn vil satse friskt vidare på kjernekraft?

Avgjerda er grundig diskutert. Også etter tysk standard. Vedtaket vart gjort i 2002. Lenge før Putin invaderte Ukraina. Slutten på atomkraft er den aller største politiske sigeren til partiet Die Grünen. Gjennom si korte historie har Tysklands grøne parti hatt to hovudsaker: naturvern og nedrusting. I kampen mot atomkraft gjekk dei to opp i ei høgare eining. Det handla om moglege konsekvensar for naturen ved ei ulukke – men også om at partiet i ei tid med kald krig, der rivaliserande stormakter var vikla inn i ein rustningsspiral, såg atomkraft midt i Europas mest tett folkesette område som ein risiko det ikkje var verd å ta.

Symbol på modernitet

I åra etter den andre verdskrigen vart atomkraft rekna som synonym for det moderne. Reint, vakkert og høgteknologisk. Vest-Tyskland kom litt seint til festen. Grunnen er at atomkraft alltid har eit tryggingspolitisk aspekt. Dei allierte, sigersmaktene etter andre verdskrigen, sette ned foten. Dei såg ingen grunn til at landet som nettopp hadde sendt Europa ut i ein øydeleggjande krig, skulle få tilgang til den slags teknologi. Det hjelpte nok lite på stemninga at Werner Heisenberg, mannen som i krigsåra hadde brukt arbeidsdagane sine til å prøve å byggje ei atombombe for Adolf Hitler, var blant dei fremste promotørane av atomkraftas sak i vesttysk offentlegheit. Men 17. juni 1961 kunne atomkraftverket Kahl levere straum til det tyske straumnettet.

I sine velmaktsdagar produserte kjernekraftverka 30 prosent av straumen i Tyskland. Landet har altså ikkje på noko tidspunkt hatt ei like einsidig satsing på atomkraft som Frankrike. I dag fører dei to landa motsett politikk. President Emmanuel Macron vil ha ein renessanse for kjernekraft. Han vil byggje minst seks nye reaktorar og ivrar for ei felles EU-satsing på atomenergi.

Katastrofar og kritikk

28. mars 1979 er ein merkedag for den tyske motstanden mot atomkraft. Det er datoen for uhellet på atomkraftverket Three Mile Island i Pennsylvania i USA. Katastrofen i Tsjernobyl 26. april 1986 hadde eit ekstra lag av uhygge ved seg fordi Sovjetunionen, i tråd med sin tradisjon for løgn og hemmeleghald, prøvde å halde ulukka skjult. Angela Merkel, Tysklands dåverande kanslar, la fram tidsplanen for nedlegging av all tysk atomkraft like etter ulukka i Fukushima. Spørsmålet om kor mange som eigentleg mista livet i Tsjernobyl og Fukushima er omdiskutert. Tilhengarane av atomkraft brukar låge tal. Motstandarane opererer med høgare tal. Men det ser ikkje ut til at talet på døde, verken dei høgaste eller dei lågaste, spelar noka avgjerande rolle i diskusjonen.

Scenarioet Super-GAU

Men tyskarane snakkar om pengar. Det handlar som regel om meir enn prisen per produserte kWt straum. Det heiter seg at tyskarane er det mest forsikra folket i Europa. Men ingen vil forsikre dei tyske atomkraftverka. Ingen forsikringsselskap vil bli dratt inn i scenarioet som på tysk heiter eit Super-GAU. Det er ifølgje ordboka Duden «ein katastrofe av proporsjonar som det er umogleg å førestille seg. (Til dømes: eit reaktoruhell med påfølgjande forureining av radioaktivt materiale)».

Prisen for opprydding etter katastrofen i Fukushima blir ofte nemnd. Finansavisa Nikkei Asia rapporterte nyleg at Japan kvart år sidan ulukka har brukt 7, 3 milliardar dollar i året, og at utgiftene vil halde fram med å auke. I tillegg diskuterer Tyskland kva det vil koste å fjerne dei nedlagde kjernekraftverka. Hundre millionar euro er ein sum som ofte blir nemnd i denne samanhengen. Men sanninga er at ingen eigentleg veit.

Tyskarane snakkar også om prisen for sluttlagring av avfallet. Landets næringsdepartement opererer med eit anslag på 169 milliardar euro. Men ingen veit. Landet har ein plan for framtidig sluttlagring av lågt og middels radioaktivt avfall, men Tyskland har til no ikkje klart å finne ein eigna stad for lagring av det høgradioaktive avfallet. Utfordringa er ikkje berre økonomisk, men også teknisk. Lageret må byggjast på ein slik måte at det held stand dei neste 1000.000 åra.

Bayer for atomkraft

Her i landet lurar mange på kva konsekvensar alt dette har for straumprisen i Noreg, for norsk industri og for Nordlink-kabelen som går mellom Noreg og Tyskland. Den tyske regjeringa konkluderte i fjor med at stenging av landets tre siste atomkraftverk i liten grad ville påverke straumprisen. Grunnen er at atomkrafta ikkje stod for meir enn fem prosent av tysk straumproduksjon. Den som vil jakter på prisdrivarane i den europeiske straummarknaden, må med andre ord finne fleire syndebukkar. Tyskland var faktisk nettoeksportør av straum til Frankrike i fjor.

I ingressen står det at tyskarane ikkje likar atomkraft. Det er sjølvsagt ei grov generalisering. Tyskarane går ikkje i takt. Heller ikkje i denne saka. Markus Söder, sjefen for det kristendemokratiske bayerske regionalpartiet CSU, er den som har protestert høgast. Han representerer Tysklands fremste industriregion– eit område som lenge har hatt eit konkurransefortrinn i (relativt) billeg straum frå atomkraft. Stenginga kan føre til ei sørtysk industrikrise, der dei endelause vindmølleparkane og solkraftanlegga lokkar investeringar nordover.

Söder gir ikkje opp sin kamp for atomkrafta. Han er ein vaskeekte populist. Og det er slett ikkje usannsynleg at han kan blir kristendemokratiske partias kanslarkandidat ved neste forbundsdagsval.

Astrid Sverres­dotter Dypvik

Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør i Syn og Segn

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

For ein utanforståande kan det verke som rein, skjær galskap, alternativt hovudlaus idealisme, at Tyskland stenger atomkraftverka sine akkurat no. Har dei ikkje fått med seg at det er energikrise, og at Storbritannia, Frankrike, Polen og den norske milliardæren Trond Mohn vil satse friskt vidare på kjernekraft?

Avgjerda er grundig diskutert. Også etter tysk standard. Vedtaket vart gjort i 2002. Lenge før Putin invaderte Ukraina. Slutten på atomkraft er den aller største politiske sigeren til partiet Die Grünen. Gjennom si korte historie har Tysklands grøne parti hatt to hovudsaker: naturvern og nedrusting. I kampen mot atomkraft gjekk dei to opp i ei høgare eining. Det handla om moglege konsekvensar for naturen ved ei ulukke – men også om at partiet i ei tid med kald krig, der rivaliserande stormakter var vikla inn i ein rustningsspiral, såg atomkraft midt i Europas mest tett folkesette område som ein risiko det ikkje var verd å ta.

Symbol på modernitet

I åra etter den andre verdskrigen vart atomkraft rekna som synonym for det moderne. Reint, vakkert og høgteknologisk. Vest-Tyskland kom litt seint til festen. Grunnen er at atomkraft alltid har eit tryggingspolitisk aspekt. Dei allierte, sigersmaktene etter andre verdskrigen, sette ned foten. Dei såg ingen grunn til at landet som nettopp hadde sendt Europa ut i ein øydeleggjande krig, skulle få tilgang til den slags teknologi. Det hjelpte nok lite på stemninga at Werner Heisenberg, mannen som i krigsåra hadde brukt arbeidsdagane sine til å prøve å byggje ei atombombe for Adolf Hitler, var blant dei fremste promotørane av atomkraftas sak i vesttysk offentlegheit. Men 17. juni 1961 kunne atomkraftverket Kahl levere straum til det tyske straumnettet.

I sine velmaktsdagar produserte kjernekraftverka 30 prosent av straumen i Tyskland. Landet har altså ikkje på noko tidspunkt hatt ei like einsidig satsing på atomkraft som Frankrike. I dag fører dei to landa motsett politikk. President Emmanuel Macron vil ha ein renessanse for kjernekraft. Han vil byggje minst seks nye reaktorar og ivrar for ei felles EU-satsing på atomenergi.

Katastrofar og kritikk

28. mars 1979 er ein merkedag for den tyske motstanden mot atomkraft. Det er datoen for uhellet på atomkraftverket Three Mile Island i Pennsylvania i USA. Katastrofen i Tsjernobyl 26. april 1986 hadde eit ekstra lag av uhygge ved seg fordi Sovjetunionen, i tråd med sin tradisjon for løgn og hemmeleghald, prøvde å halde ulukka skjult. Angela Merkel, Tysklands dåverande kanslar, la fram tidsplanen for nedlegging av all tysk atomkraft like etter ulukka i Fukushima. Spørsmålet om kor mange som eigentleg mista livet i Tsjernobyl og Fukushima er omdiskutert. Tilhengarane av atomkraft brukar låge tal. Motstandarane opererer med høgare tal. Men det ser ikkje ut til at talet på døde, verken dei høgaste eller dei lågaste, spelar noka avgjerande rolle i diskusjonen.

Scenarioet Super-GAU

Men tyskarane snakkar om pengar. Det handlar som regel om meir enn prisen per produserte kWt straum. Det heiter seg at tyskarane er det mest forsikra folket i Europa. Men ingen vil forsikre dei tyske atomkraftverka. Ingen forsikringsselskap vil bli dratt inn i scenarioet som på tysk heiter eit Super-GAU. Det er ifølgje ordboka Duden «ein katastrofe av proporsjonar som det er umogleg å førestille seg. (Til dømes: eit reaktoruhell med påfølgjande forureining av radioaktivt materiale)».

Prisen for opprydding etter katastrofen i Fukushima blir ofte nemnd. Finansavisa Nikkei Asia rapporterte nyleg at Japan kvart år sidan ulukka har brukt 7, 3 milliardar dollar i året, og at utgiftene vil halde fram med å auke. I tillegg diskuterer Tyskland kva det vil koste å fjerne dei nedlagde kjernekraftverka. Hundre millionar euro er ein sum som ofte blir nemnd i denne samanhengen. Men sanninga er at ingen eigentleg veit.

Tyskarane snakkar også om prisen for sluttlagring av avfallet. Landets næringsdepartement opererer med eit anslag på 169 milliardar euro. Men ingen veit. Landet har ein plan for framtidig sluttlagring av lågt og middels radioaktivt avfall, men Tyskland har til no ikkje klart å finne ein eigna stad for lagring av det høgradioaktive avfallet. Utfordringa er ikkje berre økonomisk, men også teknisk. Lageret må byggjast på ein slik måte at det held stand dei neste 1000.000 åra.

Bayer for atomkraft

Her i landet lurar mange på kva konsekvensar alt dette har for straumprisen i Noreg, for norsk industri og for Nordlink-kabelen som går mellom Noreg og Tyskland. Den tyske regjeringa konkluderte i fjor med at stenging av landets tre siste atomkraftverk i liten grad ville påverke straumprisen. Grunnen er at atomkrafta ikkje stod for meir enn fem prosent av tysk straumproduksjon. Den som vil jakter på prisdrivarane i den europeiske straummarknaden, må med andre ord finne fleire syndebukkar. Tyskland var faktisk nettoeksportør av straum til Frankrike i fjor.

I ingressen står det at tyskarane ikkje likar atomkraft. Det er sjølvsagt ei grov generalisering. Tyskarane går ikkje i takt. Heller ikkje i denne saka. Markus Söder, sjefen for det kristendemokratiske bayerske regionalpartiet CSU, er den som har protestert høgast. Han representerer Tysklands fremste industriregion– eit område som lenge har hatt eit konkurransefortrinn i (relativt) billeg straum frå atomkraft. Stenginga kan føre til ei sørtysk industrikrise, der dei endelause vindmølleparkane og solkraftanlegga lokkar investeringar nordover.

Söder gir ikkje opp sin kamp for atomkrafta. Han er ein vaskeekte populist. Og det er slett ikkje usannsynleg at han kan blir kristendemokratiske partias kanslarkandidat ved neste forbundsdagsval.

Astrid Sverres­dotter Dypvik

Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør i Syn og Segn

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis