JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Syngjedamer
og jenteband

Åtte av ti artistar på norske festivalscener er menn. Kan kvotekonsertar verte ein realitet?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den einaste kvinna på heile festivalen.

Den einaste kvinna på heile festivalen.

Foto: Mone Celin Skrede

Den einaste kvinna på heile festivalen.

Den einaste kvinna på heile festivalen.

Foto: Mone Celin Skrede

2978
20180907
2978
20180907

Sigurd Wongraven stiller seg breibeint med den eine foten på ein forsterkar og skular ut mot publikum under strenge bryn, kontursminke og sleik.

Eg trekkjer meg eit stykke bort frå midten av folkemengda for å unngå å verte dregen med i trengselen. Det er nest siste dag på Infernofestivalen, òg kalla «pølsefesten».

Med unntak av Edvard Munch-skissa «Dødskyss» på sceneteppet er det ikkje ei kvinne å oppdrive på scena på heile festivalen. Og når eg kjenner bassen i golvet og prøver å unngå å få håret til sidemannen i munnen, trur eg dette er eit fenomen. At det berre skjer her, fordi dette er ein liten sjangerfestival. Men då tek eg feil.

For artistane Haley Shea frå gruppa Sløtface og Kaja Gunnufsen bad om kvotering på norske musikkfestivalar førre veke i NRK. Åtte av ti artistar som har stått på norske scener denne sommaren, er menn. Men det varierer frå festival til festival, sjølvsagt. Nokre festivalar klarar opp mot 40 prosent kvinner, medan andre knapt har éi, skriv statskanalen. Og slik har det vore i mange år.

I 2010 hadde NRK ei sak om problemet, der konklusjonen vart at kvotering, eller «tvangstrøye», var feil metode. Og det gjeld ikkje berre oslofestivalane. Moldejazz fekk kritikk for kjønnsbalansen seinast i fjor.

Argumentet går att: «Vi bookar ikkje kvinner fordi dei er kvinner, men fordi dei er gode musikarar.» Er svaret då at vi ikkje har gode kvinnelege musikarar? Finst det berre to kvinner per åtte menn på scena på norske festivalar fordi kvinner ikkje interesserer seg for musikk, for å spele instrument? Eller tek ein ikkje inn over seg at korkje Joni Mitchell eller Janis Joplin kom ferdige ut av ei form, komplett med lang diskografi og legendestatus? Joplin hadde truleg ikkje slått gjennom om ikkje bandet Big Brother and the Holding Company søkte etter ein kvinneleg vokalist.

– Kvotering handlar om å leite aktivt i underrepresenterte grupper og velje artistar som kan utvide tilbodet – ikkje om å velje ein dårlegare artist, seier Siri Haugan Holden i musikkorganisasjonen Balansekunst til Aftenposten.

Kvotering vert sidestilt med tvang. Ein . Og her vert eg irritert. Eg får lyst til å nappe tak i dei svarte rustspikarpynta leggskjenene på scena – det er ny dag og nytt band – og mannen som sit fast i dei, og spørje om han aldri har sett ei kvinne med gitar før. Om det er tvang å leite aktivt etter noko nytt og friskt.

Sjølvsagt er det vanskeleg: Skal ein droppe Bruce Springsteen for ei kvinne mange ikkje har høyrt om? Men kva om festivaltilskotsordninga frå Kulturrådet ikkje berre vurderte kvalitet, lokal forankring og geografisk spreiing, men kvinnedel òg? For når ein har nytta festivalsesongen i år etter år på å snakke om dårleg kjønnsbalanse utan resultat, trengst tvangstrøya. Til og med i svart, med naglar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sigurd Wongraven stiller seg breibeint med den eine foten på ein forsterkar og skular ut mot publikum under strenge bryn, kontursminke og sleik.

Eg trekkjer meg eit stykke bort frå midten av folkemengda for å unngå å verte dregen med i trengselen. Det er nest siste dag på Infernofestivalen, òg kalla «pølsefesten».

Med unntak av Edvard Munch-skissa «Dødskyss» på sceneteppet er det ikkje ei kvinne å oppdrive på scena på heile festivalen. Og når eg kjenner bassen i golvet og prøver å unngå å få håret til sidemannen i munnen, trur eg dette er eit fenomen. At det berre skjer her, fordi dette er ein liten sjangerfestival. Men då tek eg feil.

For artistane Haley Shea frå gruppa Sløtface og Kaja Gunnufsen bad om kvotering på norske musikkfestivalar førre veke i NRK. Åtte av ti artistar som har stått på norske scener denne sommaren, er menn. Men det varierer frå festival til festival, sjølvsagt. Nokre festivalar klarar opp mot 40 prosent kvinner, medan andre knapt har éi, skriv statskanalen. Og slik har det vore i mange år.

I 2010 hadde NRK ei sak om problemet, der konklusjonen vart at kvotering, eller «tvangstrøye», var feil metode. Og det gjeld ikkje berre oslofestivalane. Moldejazz fekk kritikk for kjønnsbalansen seinast i fjor.

Argumentet går att: «Vi bookar ikkje kvinner fordi dei er kvinner, men fordi dei er gode musikarar.» Er svaret då at vi ikkje har gode kvinnelege musikarar? Finst det berre to kvinner per åtte menn på scena på norske festivalar fordi kvinner ikkje interesserer seg for musikk, for å spele instrument? Eller tek ein ikkje inn over seg at korkje Joni Mitchell eller Janis Joplin kom ferdige ut av ei form, komplett med lang diskografi og legendestatus? Joplin hadde truleg ikkje slått gjennom om ikkje bandet Big Brother and the Holding Company søkte etter ein kvinneleg vokalist.

– Kvotering handlar om å leite aktivt i underrepresenterte grupper og velje artistar som kan utvide tilbodet – ikkje om å velje ein dårlegare artist, seier Siri Haugan Holden i musikkorganisasjonen Balansekunst til Aftenposten.

Kvotering vert sidestilt med tvang. Ein . Og her vert eg irritert. Eg får lyst til å nappe tak i dei svarte rustspikarpynta leggskjenene på scena – det er ny dag og nytt band – og mannen som sit fast i dei, og spørje om han aldri har sett ei kvinne med gitar før. Om det er tvang å leite aktivt etter noko nytt og friskt.

Sjølvsagt er det vanskeleg: Skal ein droppe Bruce Springsteen for ei kvinne mange ikkje har høyrt om? Men kva om festivaltilskotsordninga frå Kulturrådet ikkje berre vurderte kvalitet, lokal forankring og geografisk spreiing, men kvinnedel òg? For når ein har nytta festivalsesongen i år etter år på å snakke om dårleg kjønnsbalanse utan resultat, trengst tvangstrøya. Til og med i svart, med naglar.

«Vi bookar ikkje kvinner fordi dei er kvinner, men fordi dei er gode musikarar.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis