Per Anders Todal har vore journalist i Dag og Tid sidan 1997. Han arbeider mest med samfunnsspørsmål og politikk, med forkjærleik for saker som handlar om miljø, natur og klima. Har du tips eller framlegg til gode tema, send dei gjerne til peranders@dagogtid.no.
Per Anders kjem frå Aure på Nordmøre og har studert medievitskap ved Universitetet i Bergen og UC Berkeley. Han er forfattar av sakprosabøkene Havlandet. Historia om hava som skapte Noreg (2018) og Fanden på flat mark. Historier frå Kviterussland (2009). Han har òg vore redaktør for fire samlingar med tvilsame påstandar frå «På steingrunn»-spalta i Dag og Tid.
John Bolton har vore ein utanrikspolitisk hauk gjennom fleire tiår og har tent under fire republikanske presidentar. Posisjonen som nasjonal tryggingsrådgjevar for president Trump gjev Bolton meir makt enn nokon gong før.
Foto: Cliff Owen / AP / NTB scanpix
John Bolton har ønskt seg ein krig mot Iran i mange år.
Skal han omsider få ønsket sitt oppfylt?
John Bolton har vore ein utanrikspolitisk hauk gjennom fleire tiår og har tent under fire republikanske presidentar. Posisjonen som nasjonal tryggingsrådgjevar for president Trump gjev Bolton meir makt enn nokon gong før.
Foto: Cliff Owen / AP / NTB scanpix
John Bolton har ønskt seg ein krig mot Iran i mange år.
Skal han omsider få ønsket sitt oppfylt?
John Bolton har vore ein utanrikspolitisk hauk gjennom fleire tiår og har tent under fire republikanske presidentar. Posisjonen som nasjonal tryggingsrådgjevar for president Trump gjev Bolton meir makt enn nokon gong før.
Foto: Cliff Owen / AP / NTB scanpix
John Bolton har ønskt seg ein krig mot Iran i mange år.
Skal han omsider få ønsket sitt oppfylt?
Cruisemanualen til Kristiansund og Nordmøre Havn gjev inntrykk av at innseglinga til hamna er noko utrygg.
I Kristiansund drøymer hamnesjef og reiselivsfolk om fleire cruiseskip.
Cruisemanualen til Kristiansund og Nordmøre Havn gjev inntrykk av at innseglinga til hamna er noko utrygg.
I Kristiansund drøymer hamnesjef og reiselivsfolk om fleire cruiseskip.
Cruisemanualen til Kristiansund og Nordmøre Havn gjev inntrykk av at innseglinga til hamna er noko utrygg.
I Kristiansund drøymer hamnesjef og reiselivsfolk om fleire cruiseskip.
Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.
Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Cruiseskip ureinar lufta lokalt og gjev store klimagassutslepp. Likevel strevar norske hamneselskap for å sikre seg fleire cruiseanløp.
Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.
Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Cruiseskip ureinar lufta lokalt og gjev store klimagassutslepp. Likevel strevar norske hamneselskap for å sikre seg fleire cruiseanløp.
Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.
Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Cruiseskip ureinar lufta lokalt og gjev store klimagassutslepp. Likevel strevar norske hamneselskap for å sikre seg fleire cruiseanløp.
Laks på kring ni kilo frå Enningdalselva i vår. Denne fisken var framleis i live da han vart henta opp av elva.
Foto: Ragnar Itland
Laksedøden som har herja i svenske elvar i seks år, har truleg nådd Noreg. Til no er berre ei elv i Østfold hardt råka, men ingen veit kor langt dette kan gå.
Laks på kring ni kilo frå Enningdalselva i vår. Denne fisken var framleis i live da han vart henta opp av elva.
Foto: Ragnar Itland
Laksedøden som har herja i svenske elvar i seks år, har truleg nådd Noreg. Til no er berre ei elv i Østfold hardt råka, men ingen veit kor langt dette kan gå.
Laks på kring ni kilo frå Enningdalselva i vår. Denne fisken var framleis i live da han vart henta opp av elva.
Foto: Ragnar Itland
Laksedøden som har herja i svenske elvar i seks år, har truleg nådd Noreg. Til no er berre ei elv i Østfold hardt råka, men ingen veit kor langt dette kan gå.
Kvitkvalen som dukka opp ved Hammerfest i vår, var utstyrt med eit seletøy som tyder på at han har vore i militær teneste for Russland.
Foto: Jørgen Ree Wiig, Fiskeridirektoratet
Historia om kvalen i Hammerfest er av dei søtare episodane i soga om militære sjøpattedyr.
Kvitkvalen som dukka opp ved Hammerfest i vår, var utstyrt med eit seletøy som tyder på at han har vore i militær teneste for Russland.
Foto: Jørgen Ree Wiig, Fiskeridirektoratet
Historia om kvalen i Hammerfest er av dei søtare episodane i soga om militære sjøpattedyr.
Kvitkvalen som dukka opp ved Hammerfest i vår, var utstyrt med eit seletøy som tyder på at han har vore i militær teneste for Russland.
Foto: Jørgen Ree Wiig, Fiskeridirektoratet
Historia om kvalen i Hammerfest er av dei søtare episodane i soga om militære sjøpattedyr.
Vindturbinar i sjøen utanfor Esbjerg i Danmark, 2002. Danmark har vore av dei leiande landa i utviklinga av vindkraft, og selskapet Ørsted er i dag verdsleiande på havvind. Foto: Heribert Proepper / AP / NTB scanpix
Heribert Proeppe
Vindkraft til havs kan gje meir straum og færre konfliktar enn vindkraft på land. Spørsmålet er kor mykje vi vil betale for krafta frå havet.
Vindturbinar i sjøen utanfor Esbjerg i Danmark, 2002. Danmark har vore av dei leiande landa i utviklinga av vindkraft, og selskapet Ørsted er i dag verdsleiande på havvind. Foto: Heribert Proepper / AP / NTB scanpix
Heribert Proeppe
Vindkraft til havs kan gje meir straum og færre konfliktar enn vindkraft på land. Spørsmålet er kor mykje vi vil betale for krafta frå havet.
Vindturbinar i sjøen utanfor Esbjerg i Danmark, 2002. Danmark har vore av dei leiande landa i utviklinga av vindkraft, og selskapet Ørsted er i dag verdsleiande på havvind. Foto: Heribert Proepper / AP / NTB scanpix
Heribert Proeppe
Vindkraft til havs kan gje meir straum og færre konfliktar enn vindkraft på land. Spørsmålet er kor mykje vi vil betale for krafta frå havet.