JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Lokkemenn i norske hamner

Cruiseskip ureinar lufta lokalt og gjev store klimagassutslepp. Likevel strevar norske hamneselskap for å sikre seg fleire cruiseanløp.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.

Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.

Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.

Cruiseskipa «Serenade of the Sea» og «Norwegian Star» ved kai i Ålesund, 2016. Ålesund har hatt sterk vekst i talet på cruiseskipanløp dei siste åra.

Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

8783
20190621
8783
20190621

Politikk

peranders@dagogtid.no

Cruisenæringa seglar i motvind for tida, i alle fall i opinionen. Før såg mange på dei store og majestetiske skipa som spennande pust frå den store verda. No er det meir snakk om pustevanskane som eksosen deira kan påføre astmatikarane.

Dei norske fjordane har vore blant dei store cruisedestinasjonane heilt sidan barndomen til cruisefarten på 1800-talet, og Noreg er framleis populært: I fjor var det kring 2200 cruiseanløp frå skip med til saman 800.000 passasjerar her i landet. Veksten har vore enorm. I år er det venta kring 600.000 cruiseturistar i Bergen – seks gonger så mange som i 2000. Transportøkonomisk institutt ventar ein vidare auke til ein million cruiseturistar i Bergen i 2040.

Men rundt i landet er det aukande motvilje mot denne turismen, og det har tre hovudgrunnar: Denne reisemåten gjev store utslepp av klimagassar, cruiseskipa ureinar lufta lokalt medan dei ligg til kai, og ved fleire av dei mest populære hamnene skaper turistane trengsel og trafikkork når dei kjem på land. I tillegg legg kvar turist att lite pengar.

Vil ha meir

Den nye skepsisen til cruisenæringa viser seg òg i politikken. Bergen vedtok i fjor eit tak på maks tre cruiseskipanløp i døgnet, mest for å redusere trengselen i sentrum. Og i år kom 13 store norske cruisekommunar, inkludert dei fire største byane i Noreg, med ei rekkje miljøkrav til næringa. Mellom anna foreslo kommunane obligatorisk bruk av landstraum ved kai frå 2025, og utsleppsfri inn- og utsegling til alle norske cruisehamner. Miljøpartiet Dei Grøne stiller naturleg nok dei strengaste krava til cruisenæringa: I mai vedtok landsmøtet til partiet at all cruisetrafikk med fossilt drivstoff skal ta slutt innan 2025.

Men så kjem vi til paradokset: Medan opinionen og mange politikarar blir meir skeptiske til cruisenæringa, jobbar dei kommunale hamneselskapa for å få fleire cruiseskip til sine eigne hamner. Hamnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo har til dømes mål om ein sterk auke i cruiseanløpa, etter å ha tapt marknadsdelar til Vestlandet i ei årrekkje: «Oslo skal igjen opp i ’elitedivisjonen’ av norske cruisedestinasjoner», erklærte han i Dagens Næringsliv i fjor.

Slikt arbeid er isolert sett rasjonelt for selskapa: Dei skal jo skape aktivitet i hamnene og skaffe seg inntekter. Difor driv mange av desse selskapa eit aktivt marknadsføringsarbeid overfor reiarlaga for å trekkje fleire cruiseskip til kai. Men det er ikkje gjeve at det som er bra for hamneselskapet, er bra for lokalsamfunnet – eller for klimaet.

Stat i staten

Ein av dei som har åtvara mot sjølvrådige hamneselskap, er Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest. Han bør vite kva han snakkar om, for han var styreleiar i Bergen Havn frå 2016 til juni i fjor. Medan Kjerpeseth enno sat i vervet sitt i hamneselskapet, skreiv han ein krass kronikk i Dagbladet om måten hamneselskapa fungerer på. Selskapa driv «i for stor grad sin virksomhet uavhengig av sine eierkommuner», meinte Kjerpeseth, og meinte at omdømet til selskapa som «en stat i staten» ikkje var ufortent.

Eit av døma han nytta, var den manglande viljen i hamneselskapa til å setje miljøkrav. «Dette ser jeg tydeligst på cruiseanløp, der frykten hos havnene er stor for å bli utkonkurrert av andre havner dersom de setter krav. Dynamikken har paralleller til det vi i andre sammenhenger kaller ’førstemann til bunnen’», skreiv Kjerpeseth.

Lokkar skip

Ein annan som meiner hamneselskapa har svikta, er den erfarne reisejournalisten Odd Roar Lange. «Nå trenger vi havnesjefer som tar ansvar», skreiv han nyleg på nettsida si kalla «The Travel Inspector»: «Det handler ikke bare om luftforurensing, som forsøkes bortforklart med at det bare er vanndamp! Det handler om altfor store skip, altfor mange turister, altfor mange problemer.»

Lange er ikkje i tvil om at det i stor grad er hamneselskapa som lokkar inn cruiseskipa til Noreg.

– Innsatsen til dei kommunale hamneselskapa er svært viktig. Dei er svært aktive pådrivarar. Mange av selskapa har eit salsapparat, og sender folk til cruisemesser i utlandet for å drive marknadsføring. Og det er dei store hamnene som er mest aktive, seier Lange til Dag og Tid.

Lange trur at protestane mot cruisenæringa berre kjem til å auke i omfang rundt i Noreg.

– No har det vakse fram ein sterk opinion mot cruisetrafikken. Og hamneselskapa seier at dei tek omsyn til motstanden, men det er enorm skilnad på det dei seier og det dei gjer.

Vil vere flinke

Lange har fått stønad frå Fritt Ord til eit journalistisk prosjekt kalla «Kampen om Norges kyst». I dette arbeidet har han lese gjennom styrereferata til ei rekkje av dei norske hamneselskapa i fjor.

– Selskapa seier utetter at dei tek omsyn til at folk er uroa. Men referata eg har lese, viser at dei gjev full gass for å få fleire cruiseanløp.

Det er neppe økonomiske insentiv som gjer at hamneselskapa ønskjer seg fleire cruiseanløp, trur Lange.

– Selskapa tener jo pengar på dette, men ikkje mykje. Og pengane dei tener, skal gå til tiltak for å forbetre hamnene. Men hamnesjefane har sine styre å rapportere til, og dei ønskjer vekst. Hamnesjefane vil helst fortelje at det er fleire anløp, for ingen seier at dei er flinke dersom talet på skip og passasjerar gjekk ned 20 prosent frå året før.

– Men somme kommunar, som Bergen, set grenser for cruiseanløpa no?

– Ja, dei kan setje ei maksgrense for anløp for dagen. Men dei vil ikkje ha færre anløp totalt, dei vil spreie dei meir utover året.

Det er likevel bra at Kristiansand har fått på plass landstraum til cruiseskipa, og at Bergen snart skal få det, meiner Lange. Men han er klar på at vidare vekst for cruisetrafikken i Noreg ikkje er berekraftig, og trur at opinionen snart kjem til å stogge veksten til næringa.

– I mange år var folk begeistra over cruiseskipa og tok bilete av dei fordi det var stas. No tek folk bilete av den verste røyken frå skorsteinane på skipa og legg dei ut på dei sosiale media. Hamneselskapa er snart åleine om å juble over nye anløp.

Opp til Stortinget

Sosialistisk Venstreparti jublar ikkje for nye cruiseanløp. Partiet ønskjer å avgrense denne trafikken, og landstyret til SV vedtok i vår å gå inn for ei konsesjonsordning for cruisenæringa, der eit visst tal på cruisekonsesjonar i Noreg blir auksjonerte ut årleg, basert på toleevna til natur og kystsamfunn.

Det er Stortinget som må ta ansvar for å avgrense cruisetrafikken, ikkje dei lokale hamneselskapa, meiner Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV.

– Dei hamneselskapa som har lite trafikk, vil som regel ha meir. Men det finst òg hamneselskap med god økonomi som vågar å stille fleire krav til cruiseselskapa, meiner Nævra.

– Hamneselskapa kan sjølvsagt slutte å gjere hosene sine grøne overfor cruiseselskapa. Men det er ikkje sikkert at vi skal vente at hamneselskapa skal setje grenser, når Stortinget ikkje gjer det.

Lurspel i Nordfjord

For heller ikkje på Stortinget er det vilje til å avgrense cruisetrafikken. I januar foreslo SV at hamnelova skulle endrast slik at kommunar kan setje grenser for storleiken på cruiseskip i hamn og krevje at skipa brukar landstraum. Alle opposisjonspartia støtta forslaget, men regjeringspartia røysta det ned.

– Vi ønskte at kommunane skulle få høve til å setje strengare vilkår for anløpa til cruiseskipa. Ei slik lovendring kunne gjeve dei eit verkty. Men om kommunane ønskjer å gjere det, er sjølvsagt eit anna spørsmål. Det er nok ein tendens til at lokale politikarar håpar at cruiseturismen skal føre til nokre arbeidsplassar, og difor strekkjer seg langt, seier Nævra.

Det er mange teikn som tyder på at den observasjonen stemmer. Regjeringa har i vår lagt visse restriksjonar på utsleppa frå cruiseskip i dei tungt trafikkerte Unesco-fjordane, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, og nordpå er det mange som håpar å hauste vinst av dette. I vinter kom eit innlegg frå 15 nordnorske ordførarar på trykk i fleire aviser i Nord-Noreg. Der vart dei nye miljøkrava på Vestlandet kalla «en lissepasning til Nord-Norge, som nå får en gylden mulighet til å gjøre seg attraktiv, og dermed øke inntekter fra et stort og voksende cruisemarked».

Og det er framleis entusiasme på Vestlandet òg. 21. mai i år kunne Eid-ordførar Alfred Bjørlo frå det miljøengasjerte partiet Venstre ønskje det første skipet velkomen til den nye cruisehamna i Nordfjordeid. Ordføraren sjølv stilte i bunad og spelte på lur til ære for «Aidaperla» med sine 4000 passasjerar. «Vi byrja ikkje i det små, men rett på eit av dei største skipa», sa ein stolt Bjørlo.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Politikk

peranders@dagogtid.no

Cruisenæringa seglar i motvind for tida, i alle fall i opinionen. Før såg mange på dei store og majestetiske skipa som spennande pust frå den store verda. No er det meir snakk om pustevanskane som eksosen deira kan påføre astmatikarane.

Dei norske fjordane har vore blant dei store cruisedestinasjonane heilt sidan barndomen til cruisefarten på 1800-talet, og Noreg er framleis populært: I fjor var det kring 2200 cruiseanløp frå skip med til saman 800.000 passasjerar her i landet. Veksten har vore enorm. I år er det venta kring 600.000 cruiseturistar i Bergen – seks gonger så mange som i 2000. Transportøkonomisk institutt ventar ein vidare auke til ein million cruiseturistar i Bergen i 2040.

Men rundt i landet er det aukande motvilje mot denne turismen, og det har tre hovudgrunnar: Denne reisemåten gjev store utslepp av klimagassar, cruiseskipa ureinar lufta lokalt medan dei ligg til kai, og ved fleire av dei mest populære hamnene skaper turistane trengsel og trafikkork når dei kjem på land. I tillegg legg kvar turist att lite pengar.

Vil ha meir

Den nye skepsisen til cruisenæringa viser seg òg i politikken. Bergen vedtok i fjor eit tak på maks tre cruiseskipanløp i døgnet, mest for å redusere trengselen i sentrum. Og i år kom 13 store norske cruisekommunar, inkludert dei fire største byane i Noreg, med ei rekkje miljøkrav til næringa. Mellom anna foreslo kommunane obligatorisk bruk av landstraum ved kai frå 2025, og utsleppsfri inn- og utsegling til alle norske cruisehamner. Miljøpartiet Dei Grøne stiller naturleg nok dei strengaste krava til cruisenæringa: I mai vedtok landsmøtet til partiet at all cruisetrafikk med fossilt drivstoff skal ta slutt innan 2025.

Men så kjem vi til paradokset: Medan opinionen og mange politikarar blir meir skeptiske til cruisenæringa, jobbar dei kommunale hamneselskapa for å få fleire cruiseskip til sine eigne hamner. Hamnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo har til dømes mål om ein sterk auke i cruiseanløpa, etter å ha tapt marknadsdelar til Vestlandet i ei årrekkje: «Oslo skal igjen opp i ’elitedivisjonen’ av norske cruisedestinasjoner», erklærte han i Dagens Næringsliv i fjor.

Slikt arbeid er isolert sett rasjonelt for selskapa: Dei skal jo skape aktivitet i hamnene og skaffe seg inntekter. Difor driv mange av desse selskapa eit aktivt marknadsføringsarbeid overfor reiarlaga for å trekkje fleire cruiseskip til kai. Men det er ikkje gjeve at det som er bra for hamneselskapet, er bra for lokalsamfunnet – eller for klimaet.

Stat i staten

Ein av dei som har åtvara mot sjølvrådige hamneselskap, er Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest. Han bør vite kva han snakkar om, for han var styreleiar i Bergen Havn frå 2016 til juni i fjor. Medan Kjerpeseth enno sat i vervet sitt i hamneselskapet, skreiv han ein krass kronikk i Dagbladet om måten hamneselskapa fungerer på. Selskapa driv «i for stor grad sin virksomhet uavhengig av sine eierkommuner», meinte Kjerpeseth, og meinte at omdømet til selskapa som «en stat i staten» ikkje var ufortent.

Eit av døma han nytta, var den manglande viljen i hamneselskapa til å setje miljøkrav. «Dette ser jeg tydeligst på cruiseanløp, der frykten hos havnene er stor for å bli utkonkurrert av andre havner dersom de setter krav. Dynamikken har paralleller til det vi i andre sammenhenger kaller ’førstemann til bunnen’», skreiv Kjerpeseth.

Lokkar skip

Ein annan som meiner hamneselskapa har svikta, er den erfarne reisejournalisten Odd Roar Lange. «Nå trenger vi havnesjefer som tar ansvar», skreiv han nyleg på nettsida si kalla «The Travel Inspector»: «Det handler ikke bare om luftforurensing, som forsøkes bortforklart med at det bare er vanndamp! Det handler om altfor store skip, altfor mange turister, altfor mange problemer.»

Lange er ikkje i tvil om at det i stor grad er hamneselskapa som lokkar inn cruiseskipa til Noreg.

– Innsatsen til dei kommunale hamneselskapa er svært viktig. Dei er svært aktive pådrivarar. Mange av selskapa har eit salsapparat, og sender folk til cruisemesser i utlandet for å drive marknadsføring. Og det er dei store hamnene som er mest aktive, seier Lange til Dag og Tid.

Lange trur at protestane mot cruisenæringa berre kjem til å auke i omfang rundt i Noreg.

– No har det vakse fram ein sterk opinion mot cruisetrafikken. Og hamneselskapa seier at dei tek omsyn til motstanden, men det er enorm skilnad på det dei seier og det dei gjer.

Vil vere flinke

Lange har fått stønad frå Fritt Ord til eit journalistisk prosjekt kalla «Kampen om Norges kyst». I dette arbeidet har han lese gjennom styrereferata til ei rekkje av dei norske hamneselskapa i fjor.

– Selskapa seier utetter at dei tek omsyn til at folk er uroa. Men referata eg har lese, viser at dei gjev full gass for å få fleire cruiseanløp.

Det er neppe økonomiske insentiv som gjer at hamneselskapa ønskjer seg fleire cruiseanløp, trur Lange.

– Selskapa tener jo pengar på dette, men ikkje mykje. Og pengane dei tener, skal gå til tiltak for å forbetre hamnene. Men hamnesjefane har sine styre å rapportere til, og dei ønskjer vekst. Hamnesjefane vil helst fortelje at det er fleire anløp, for ingen seier at dei er flinke dersom talet på skip og passasjerar gjekk ned 20 prosent frå året før.

– Men somme kommunar, som Bergen, set grenser for cruiseanløpa no?

– Ja, dei kan setje ei maksgrense for anløp for dagen. Men dei vil ikkje ha færre anløp totalt, dei vil spreie dei meir utover året.

Det er likevel bra at Kristiansand har fått på plass landstraum til cruiseskipa, og at Bergen snart skal få det, meiner Lange. Men han er klar på at vidare vekst for cruisetrafikken i Noreg ikkje er berekraftig, og trur at opinionen snart kjem til å stogge veksten til næringa.

– I mange år var folk begeistra over cruiseskipa og tok bilete av dei fordi det var stas. No tek folk bilete av den verste røyken frå skorsteinane på skipa og legg dei ut på dei sosiale media. Hamneselskapa er snart åleine om å juble over nye anløp.

Opp til Stortinget

Sosialistisk Venstreparti jublar ikkje for nye cruiseanløp. Partiet ønskjer å avgrense denne trafikken, og landstyret til SV vedtok i vår å gå inn for ei konsesjonsordning for cruisenæringa, der eit visst tal på cruisekonsesjonar i Noreg blir auksjonerte ut årleg, basert på toleevna til natur og kystsamfunn.

Det er Stortinget som må ta ansvar for å avgrense cruisetrafikken, ikkje dei lokale hamneselskapa, meiner Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV.

– Dei hamneselskapa som har lite trafikk, vil som regel ha meir. Men det finst òg hamneselskap med god økonomi som vågar å stille fleire krav til cruiseselskapa, meiner Nævra.

– Hamneselskapa kan sjølvsagt slutte å gjere hosene sine grøne overfor cruiseselskapa. Men det er ikkje sikkert at vi skal vente at hamneselskapa skal setje grenser, når Stortinget ikkje gjer det.

Lurspel i Nordfjord

For heller ikkje på Stortinget er det vilje til å avgrense cruisetrafikken. I januar foreslo SV at hamnelova skulle endrast slik at kommunar kan setje grenser for storleiken på cruiseskip i hamn og krevje at skipa brukar landstraum. Alle opposisjonspartia støtta forslaget, men regjeringspartia røysta det ned.

– Vi ønskte at kommunane skulle få høve til å setje strengare vilkår for anløpa til cruiseskipa. Ei slik lovendring kunne gjeve dei eit verkty. Men om kommunane ønskjer å gjere det, er sjølvsagt eit anna spørsmål. Det er nok ein tendens til at lokale politikarar håpar at cruiseturismen skal føre til nokre arbeidsplassar, og difor strekkjer seg langt, seier Nævra.

Det er mange teikn som tyder på at den observasjonen stemmer. Regjeringa har i vår lagt visse restriksjonar på utsleppa frå cruiseskip i dei tungt trafikkerte Unesco-fjordane, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, og nordpå er det mange som håpar å hauste vinst av dette. I vinter kom eit innlegg frå 15 nordnorske ordførarar på trykk i fleire aviser i Nord-Noreg. Der vart dei nye miljøkrava på Vestlandet kalla «en lissepasning til Nord-Norge, som nå får en gylden mulighet til å gjøre seg attraktiv, og dermed øke inntekter fra et stort og voksende cruisemarked».

Og det er framleis entusiasme på Vestlandet òg. 21. mai i år kunne Eid-ordførar Alfred Bjørlo frå det miljøengasjerte partiet Venstre ønskje det første skipet velkomen til den nye cruisehamna i Nordfjordeid. Ordføraren sjølv stilte i bunad og spelte på lur til ære for «Aidaperla» med sine 4000 passasjerar. «Vi byrja ikkje i det små, men rett på eit av dei største skipa», sa ein stolt Bjørlo.

– Hamnesjefane har sine styre
å rapportere til, og dei
ønskjer vekst.

Odd Roar Lange, reiselivsjournalist

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis