Historie
Striden om krigen
Foto: aagesivertsen.no
Ingeborg Solbrekken kom i vår ut med boka Landssvik og profitt. Det skulle ikke gå upåaktet hen. Historiker Torgeir Sæveraas regelrett slaktet boka. I debatten som pågår i Dag og Tid hadde også forfatter Vidar Eng et innlegg . Han mente myndighetenes samarbeid med tyskerne, særlig i april og mai 1940, absolutt bør settes under lupen.
Sæveraas mener Vidar Engs innspill er lite relevant i denne debatten. Det høres merkelig ut. Fordi det Sæveraas kritiserer mest hos Solbrekken er Vidar Engs hovedpoeng, nemlig viljen til å samarbeide med fienden i begynnelsen av krigen. Det var i slutten av april 1940 at Norges Bank skrev sin lojalitetserklæring overfor tyskerne. Banken lovet at de «ikke foretar eller medvirker til disposisjoner som antas direkte eller indirekte å ville komme Det Britiske Imperium eller dets allierte til gode». I Solbrekkens øyne var det en horribel erklæring. Sæveraas mener at man må forstå hvilket press aktørene var utsatt for. De kan ha rett begge to.
Paal Berg, Gunnar Jahn og noen titalls ledere bidro til at tyske militære anlegg ble satt i stand – mens kamphandlingene pågikk, fra 9. april til 10. juni 1940. Akkurat det er det litt mer vrient for Sæveraas å bortforklare. Vidar Eng ønsker at Administrasjonsrådet blir satt under lupen. De siste årene har jeg jobbet med den saken og i høst blir det bok.
Når det gjelder Norges Bank har Sæveraas likevel et poeng. Solbrekken kunne drøftet bedre alternativet de norske myndighetene stod overfor. Jeg vil tro (som Sæveraas er inne på?) at tyskerne ville tatt seg til rette uten velvillige norske medspillere.
Det er noe merkelig at man 80 år etter frigjøringen skal krige om å fortelle hva som skjedde under andre verdenskrig. Det er ikke to streker under noen av svarene. Kampen om å skrive om sannheten, som dessverre ikke finnes, vil fortsette.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
