Fosen-saka

Geir Ulfstein

Fosen-saken var et gjennombrudd for den internasjonale urfolksretten i Høyesterett. Domstolens storkammer bygde enstemmig på praksisen fra FNs menneskerettighetskomité da den fant at vindkraftkonsesjonen krenket samenes rettigheter. Etter halvannet år har regjeringen endelig akseptert at Høyesterett fant konsesjonsvedtaket folkerettsstridig. Men hva sier folkeretten om hvilke tiltak som nå må gjennomføres?

Den første plikten er at folkerettskrenkelsen må opphøre. Det er reindriften som grunnlag for samenes kulturøvelse som nyter det folkerettslige vernet. Høyesterett konkluderte med at terskelen for hva som er tillatt av inngrep, vil være brutt «hvis en reduksjon av beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet».

Professor Eirik Holmøyvik hevder med rette at terskelen for at det skal foreligge et folkerettsbrudd, er høy (Dag og Tid 3. mars). Men dette innebærer ikke nødvendigvis at å bringe krenkelsen til opphør kan gjøres uten store økonomiske tap for vindkraftselskapet, inkludert ved å stoppe noen eller alle vindturbinene.

Folkeretten krever også at området restitueres i den grad det er nødvendig for å stoppe krenkelsen. Det kan altså, i tillegg til å stoppe turbinene, være nødvendig å gjenopprette tilstanden før inngrepene skjedde. FNs folkerettskommisjon og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har uttalt at unntak fra denne plikten bare kan gjøres dersom restitusjon er umulig eller dette ville innebære et fullstendig uforholdsmessig krav. Det er i denne sammenhengen grunn til å minne om at Høyesterett påpekte at andre, mindre inngripende utbyggingsalternativer kunne vært valgt. I tillegg tok utbyggerne en bevisst risiko ved å starte utbyggingen før de rettslige sidene var avklart. Reineierne kan også kreve erstatning for tap de har lidd i den perioden områdene har vært utilgjengelige.

Høyesterett åpner for at krenkelsen kan overkommes ved avbøtende tiltak, slik at summen av begrensninger, restitusjon og slike tiltak kan bringe inngrepet under inngrepsterskelen. Men det er viktig å holde fast ved at slike tiltak må bidra til bevaring av den samiske kulturen, det vil si reindriften som kulturbærer. Høyesterett mente for eksempel at det var svært usikkert om vinterfôring av reinen ville være forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur. Det er derfor grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved Holmøyviks utsagn om at slik fôring kan være blant de avbøtende tiltakene.

Men hvilke konsekvenser kan Fosen-saken få i andre sammenhenger? På Fosen fantes det alternative utbyggingsmuligheter, som ville gi mindre inngrep i reindriften. Dette må antas å være tilfellet også i andre områder. Norske kraftledere synes dessuten å være enige om at det må tenkes nytt, og at vindkraft ikke nødvendigvis må bygges der hvor det blåser mest (NRK Rogaland 9. januar). Respekten for samiske rettigheter må også ses i lys av utredningen fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner, som skal legges fram i juni. Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, har påpekt at fornorskningspolitikken fortsatt pågår, og at vi trenger å ta et ordentlig oppgjør med denne politikken (VG 3. februar 2023). En forsoning krever at staten tydelig viser respekt for samiske rettigheter.

Geir Ulfstein er professor emeritus ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.