JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Stjerneprest: Mohammad Tahir ul-Qadri.

Stjerneprest: Mohammad Tahir ul-Qadri.

Foto: Wikimedia Commons

Stjerneprest: Mohammad Tahir ul-Qadri.

Stjerneprest: Mohammad Tahir ul-Qadri.

Foto: Wikimedia Commons

1979
20170901
1979
20170901

NORSKE VERDIAR

 Ansvarlig redaktør Svein Gjerdåker kommenterte Trumps reaksjon på begivenheter i Charlottesville (leiar i Dag og Tid18. august). Jeg er helt enig når Gjerdåker påstår at presidentens tale var uklar. Dessverre for Trump tråkket presidenten igjen i salaten. Det finnes  ingen «good guys» blant de som bærer naziflagg med stolthet. Samtidig burde vi legge merke til artikkelen av Niall Ferguson (Dag og Tid 11. august) som påpeker at USAs intolerante venstre setter ytringsfridommen i større fare enn presidenten.

Mens ballen ruller videre, sitter vi her og lurer på hvem som skaper den største fare for vårt samfunn, ekstrem høyre, ekstrem venstre eller ekstrem islam? Det er min mening at ingen av disse ekstreme kreftene kan velte vårt politiske system og våre verdier. I et vestlig demokratisk samfunn har disse ekstreme kreftene ingen politisk vekt, og det finnes ingen kapitalister som er interessert i at noen av disse kreftene får politisk makt. Derimot finnes det mindre synlige, men desto farligere krefter som på lang sikt kan destabilisere vårt samfunn, fordi de appellerer til store masser. De som representerer disse kreftene, er prester, teologer og predikanter som kommer fra fjerne land, ofte pyntet med doktorgrad, men som taler med to tunger. De sier en ting når de snakker i det offentlige rom i Norge, og noe helt annet i sitt eget land. De er invitert til Norge av våre ungdomsorganisasjoner og de sjarmerer med få unntak våre politikere som ønsker å møte dem med høflighet og dialog.

De største norske grunnverdier er hverken brunost eller vafler, men det er ærlighet og sannhetskjærlighet. Når disse utenlandske stjerneprestene blir et eksempel for vår fremtidige generasjon, forsvinner våre grunnverdier og vårt vestlige samfunn går mot oppløsning. Vi burde være på vakt mot disse tilsynelatende harmløse kreftene, fordi de appellerer til massene og kan endre vårt samfunn på irreversibelt vis.  

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

NORSKE VERDIAR

 Ansvarlig redaktør Svein Gjerdåker kommenterte Trumps reaksjon på begivenheter i Charlottesville (leiar i Dag og Tid18. august). Jeg er helt enig når Gjerdåker påstår at presidentens tale var uklar. Dessverre for Trump tråkket presidenten igjen i salaten. Det finnes  ingen «good guys» blant de som bærer naziflagg med stolthet. Samtidig burde vi legge merke til artikkelen av Niall Ferguson (Dag og Tid 11. august) som påpeker at USAs intolerante venstre setter ytringsfridommen i større fare enn presidenten.

Mens ballen ruller videre, sitter vi her og lurer på hvem som skaper den største fare for vårt samfunn, ekstrem høyre, ekstrem venstre eller ekstrem islam? Det er min mening at ingen av disse ekstreme kreftene kan velte vårt politiske system og våre verdier. I et vestlig demokratisk samfunn har disse ekstreme kreftene ingen politisk vekt, og det finnes ingen kapitalister som er interessert i at noen av disse kreftene får politisk makt. Derimot finnes det mindre synlige, men desto farligere krefter som på lang sikt kan destabilisere vårt samfunn, fordi de appellerer til store masser. De som representerer disse kreftene, er prester, teologer og predikanter som kommer fra fjerne land, ofte pyntet med doktorgrad, men som taler med to tunger. De sier en ting når de snakker i det offentlige rom i Norge, og noe helt annet i sitt eget land. De er invitert til Norge av våre ungdomsorganisasjoner og de sjarmerer med få unntak våre politikere som ønsker å møte dem med høflighet og dialog.

De største norske grunnverdier er hverken brunost eller vafler, men det er ærlighet og sannhetskjærlighet. Når disse utenlandske stjerneprestene blir et eksempel for vår fremtidige generasjon, forsvinner våre grunnverdier og vårt vestlige samfunn går mot oppløsning. Vi burde være på vakt mot disse tilsynelatende harmløse kreftene, fordi de appellerer til massene og kan endre vårt samfunn på irreversibelt vis.  

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis