Ærlege USA, falske Noreg
Klimarekneskapen
Paul Krugman feller ein hard dom over USA-presidenten og hans utspel i saker som gjeld klima og utslepp. Sikkert med rette.
Men på eit viktig punkt er USA betre enn Noreg. Deira klimapolitikk er forankra i ein klimarekneskap som er meir ærleg og realistisk enn den norske.
Fyrst gjeld dette utsleppa frå dagens mobilitet, frå trafikk med bilar og fly. Biltrafikken i både USA og Noreg er enorm. For mange år sidan køyrde eit oljeselskap ein kampanje i USA der det heitte: «Take to the road for fun.» I bilspaltene i norske aviser og tidsskrift finn me no den same haldninga. Men i rekneskapen er her ein skilnad: USA er ein stor bilprodusent, og difor kjem utsleppa frå produksjon og frakt av nye bilar med i deira rekneskap. Medan Noreg står for rekordimport av nye bilar, og ein import av hundre tusen nye bilar gjev null utslepp i vår rekneskap.
Det same gjeld fly og flytrafikk. I USA byggjer dei sine eigne fly, og utsleppa frå denne produksjonen tel med i deira klimarekneskap. Men når me set oss inn i eit fly, veit me at flykroppen står for null utslepp: Me kjøper no fly for milliardar i Noreg, men utsleppa frå flyproduksjonen kjem i andre land.
Så til det norske folkelivet. Til Syden er det kvart år ei folkevandring – og utsleppa kjem då «der nede». Og berre ein del av sjølve flyturen dit vert rekna med i vår rekneskap. Om me reiser svært langt, som til Bali, vert svært lite av utsleppa rekna med. Også i USA reiser dei til varmen, men gjerne til Florida eller California. Alle utslepp kjem då innanlands, og vert rekna med.
Det same gjeld svenskehandelen. Me handlar for milliardar i grannelandet, og utsleppa knytte til dette kjem nok ikkje i vår klimarekneskap, men i den svenske. Til og med frå Vest-Telemark reiser dei dit av og til. «Også me må få del i goda», sa ein kar til meg. Me sat på verandaen hans med nokre boksar svensk pils. Som alle andre hadde han òg fylt opp biltanken med diesel der borte, og han hadde meir diesel på tanken då han kom heim att, enn då han reiste frå Seljord. Med dette hadde bilturen til Sverige gjeve såkalla «negative utslepp», vart me samde om – då rekna i den norske klimarekneskapen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Klimarekneskapen
Paul Krugman feller ein hard dom over USA-presidenten og hans utspel i saker som gjeld klima og utslepp. Sikkert med rette.
Men på eit viktig punkt er USA betre enn Noreg. Deira klimapolitikk er forankra i ein klimarekneskap som er meir ærleg og realistisk enn den norske.
Fyrst gjeld dette utsleppa frå dagens mobilitet, frå trafikk med bilar og fly. Biltrafikken i både USA og Noreg er enorm. For mange år sidan køyrde eit oljeselskap ein kampanje i USA der det heitte: «Take to the road for fun.» I bilspaltene i norske aviser og tidsskrift finn me no den same haldninga. Men i rekneskapen er her ein skilnad: USA er ein stor bilprodusent, og difor kjem utsleppa frå produksjon og frakt av nye bilar med i deira rekneskap. Medan Noreg står for rekordimport av nye bilar, og ein import av hundre tusen nye bilar gjev null utslepp i vår rekneskap.
Det same gjeld fly og flytrafikk. I USA byggjer dei sine eigne fly, og utsleppa frå denne produksjonen tel med i deira klimarekneskap. Men når me set oss inn i eit fly, veit me at flykroppen står for null utslepp: Me kjøper no fly for milliardar i Noreg, men utsleppa frå flyproduksjonen kjem i andre land.
Så til det norske folkelivet. Til Syden er det kvart år ei folkevandring – og utsleppa kjem då «der nede». Og berre ein del av sjølve flyturen dit vert rekna med i vår rekneskap. Om me reiser svært langt, som til Bali, vert svært lite av utsleppa rekna med. Også i USA reiser dei til varmen, men gjerne til Florida eller California. Alle utslepp kjem då innanlands, og vert rekna med.
Det same gjeld svenskehandelen. Me handlar for milliardar i grannelandet, og utsleppa knytte til dette kjem nok ikkje i vår klimarekneskap, men i den svenske. Til og med frå Vest-Telemark reiser dei dit av og til. «Også me må få del i goda», sa ein kar til meg. Me sat på verandaen hans med nokre boksar svensk pils. Som alle andre hadde han òg fylt opp biltanken med diesel der borte, og han hadde meir diesel på tanken då han kom heim att, enn då han reiste frå Seljord. Med dette hadde bilturen til Sverige gjeve såkalla «negative utslepp», vart me samde om – då rekna i den norske klimarekneskapen.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.