Viser

SVEIN TANG WA:

Perler fra Svein

Svein Tang Wa, vokal; Arne Skage, gitar; Reidar Larsen, tangentinstrument; Johan Egdetveit, trekkspel; Øystein Eldøy og Tor Mathisrud, bass; Stein Inge Brækhus, trommer; Knut Wedø, blokkfløyte; Britt-Synnøve Johansen, Randi Tytingvåg og Hanne Vasshus, vokal. BALDER006

Det er 19 år sidan Svein Tang Wa gav ut den fantastiske, men sterkt underkjende plata Hørr gjøken. Alle kåringar av dei ti beste populærmusikalske platene med norske artistar må sjølvsagt innehalda denne perla frå Tang Wa. Nokre plater er komne i mellomtida, og dei har vore vel verde å lytta på, men på Perler fra Svein når han opp til klassikaren frå 1998 ved fleire høve.

Same leisten

Det er same leisten Tang Wa syr visene sine over i 2017 som i 1998. Dei episke dikta handlar ofte om det sjølvopplevde gjennom eit 71 år langt liv. Han er best når blikket vert vendt mot barndommen, som i «Mor sin arm» eller den ironiske og samfunnskritiske «Domt av meg å ble voksen». Tang Wa kan vera kritisk og refsande, men oftast er han naivt venleg og sjølvironisk om alle sine feilsteg og alt anna utilstrekkeleg ved eigen person. Humoren er ein berebjelke i det kunstnarlege prosjektet hans, men det er ein humor som nesten alltid er blanda med vemod, og alt blir framført på kav stavangersk.

Hitpotensial

Komposisjonane som Tang Wa med to unnatak står bak, er harmonisk enkle og melodiøse. Han har framleis med seg fleire av dei same musikarane som han hadde for 20 år sidan. Musikarane er lojale til dei enkle arrangementa og det nedstrippa og gjennomsiktige lydbiletet. Skage og Egdetveit legg inn nokre velformulerte kommentarar hist og her, men her skal alt stø maksimalt opp under teksten og Tang Was vokale uttrykk. Den optimale symbiosen oppstår i «Snart nok». Maken til hitpotensial har ikkje Tang Wa varta opp med nokon gong.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.