Andersen og Vinaccias katekisme
In-House Science er ein verdig oppfølgjar til Live at Belleville, ti år etter.
Jazz
Arild
Andersen/Paolo Vinaccia/Tommy Smith:
In-House Science
Tommy Smith, tenorsaksofon; Arild Andersen, bass; Paolo Vinaccia, trommer. ECM 2594
Denne trioen har hatt mange gode dagar på jobben. Ein av dei var 29. september i 2016 i ærverdige Villa Rothstein i Bad Ischel i Salzkammergut. Det er mest ti år sidan legendariske Live at Belleville kom, og trioen gav for fem år sidan ut studioalbumet Mira. Trioen har utvikla eit særeige samspel der dei musikalske temperamenta til Andersen og Vinaccia ligg som ein solid botnplanke.
Det er spesielt å lytta til samarbeidet mellom Andersen og Vinaccia på denne plata. Telepati er ein velbrukt klisjé for å skildra tett samspel, men på låten «In-House» er det vanskeleg å finna andre ord.
Konsertutdraget byrjar vakkert, men noko reservert, med «Mira». Etterpå tek det fyr, og ein merkar at publikum er med på notane. Andersen-klassikaren «Science», som tek til i eit vanvitig tempo, er ein typisk tour de force der dialogen mellom Andersen og Vinaccia slår ut i full blom. Smith veit heile tida kva som er i vente, og er på høgd med situasjonen. «Venice», ein Andersen-komposisjon frå Masqualero-tida, kjem så. Smith presenterer det kjente ostinatet, før Andersen tek fatt i det og ganske raskt går over i eit karakteristisk kor forma som ein samtale med Vinaccia, der Smith etter kvart blandar seg inn. Eit absolutt høgdepunkt!
Dette har vore eit sentralt ensemble i internasjonal jazz i meir enn ti år. Med denne liveinnspelinga får ein trioen servert på sitt aller beste. Saksofon, bass og trommer kan låta på ulikt vis, men ikkje noko særleg betre enn dette.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Arild
Andersen/Paolo Vinaccia/Tommy Smith:
In-House Science
Tommy Smith, tenorsaksofon; Arild Andersen, bass; Paolo Vinaccia, trommer. ECM 2594
Denne trioen har hatt mange gode dagar på jobben. Ein av dei var 29. september i 2016 i ærverdige Villa Rothstein i Bad Ischel i Salzkammergut. Det er mest ti år sidan legendariske Live at Belleville kom, og trioen gav for fem år sidan ut studioalbumet Mira. Trioen har utvikla eit særeige samspel der dei musikalske temperamenta til Andersen og Vinaccia ligg som ein solid botnplanke.
Det er spesielt å lytta til samarbeidet mellom Andersen og Vinaccia på denne plata. Telepati er ein velbrukt klisjé for å skildra tett samspel, men på låten «In-House» er det vanskeleg å finna andre ord.
Konsertutdraget byrjar vakkert, men noko reservert, med «Mira». Etterpå tek det fyr, og ein merkar at publikum er med på notane. Andersen-klassikaren «Science», som tek til i eit vanvitig tempo, er ein typisk tour de force der dialogen mellom Andersen og Vinaccia slår ut i full blom. Smith veit heile tida kva som er i vente, og er på høgd med situasjonen. «Venice», ein Andersen-komposisjon frå Masqualero-tida, kjem så. Smith presenterer det kjente ostinatet, før Andersen tek fatt i det og ganske raskt går over i eit karakteristisk kor forma som ein samtale med Vinaccia, der Smith etter kvart blandar seg inn. Eit absolutt høgdepunkt!
Dette har vore eit sentralt ensemble i internasjonal jazz i meir enn ti år. Med denne liveinnspelinga får ein trioen servert på sitt aller beste. Saksofon, bass og trommer kan låta på ulikt vis, men ikkje noko særleg betre enn dette.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.