JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Venelaus konge

Tore Rem kom skeivt ut frå hoppkanten då han skreiv første bind i trilogien om kong Olav. I bind to justerte forfattaren seg inn, og den siste boka gjer sitt til at trilogien landar stødig.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kong Olav portrettert i Fuglerommet på slottet 8. mars 1983.

Kong Olav portrettert i Fuglerommet på slottet 8. mars 1983.

Foto: NTB

Kong Olav portrettert i Fuglerommet på slottet 8. mars 1983.

Kong Olav portrettert i Fuglerommet på slottet 8. mars 1983.

Foto: NTB

5841
20220930
5841
20220930

Sakprosa

Tore Rem:

Olav V. Ensom
majestet

1946–1991. Bind 3
Cappelen Damm

Redaktørane i Cappelen Damm og forfattaren Tore Rem må ha hatt ein alvorsprat etter at første bind var utgjeve i 2020. Framstillinga vart så detaljert og refererande at sjølv den største tilhengaren av monarkiet må ha opplevd boka som ein tolmodstest. Det var tydeleg at forfattaren ikkje kom tett nok på den han skreiv om.

Bind tre tar for seg perioden frå 1946 og fram til kong Olav døydde 17. januar 1991. Som dei første to binda handlar det om raude løparar og gulltallerkenar, politikk, plikter og krig. Men denne gong gjer forfattaren eit inderleg forsøk på å kome tettare inn på hovudpersonen. Olav vart skikonge, seglarkonge og konge for dei militære. Han vart framfor alt folkekongen. Kven var Kong Olav? Var han like snill og blid som pressa framstilte han? Kva skjulte seg bak fasaden? Hadde denne majesteten eigentleg venner?

Nevrotisk latter

Som lesar blir ein nysgjerrig på korleis Olavs oppvekst påverka han som vaksen. Dei to første binda, Den framande og Krigaren, har gitt forfattaren eit godt grunnlag for å sjå dei store linjene. Olav hadde ikkje kontakt med andre barn før han var åtte år gammal, var hemma av dysleksi og hadde i ungdomstida nesten ingen venner. Han kalla aldri kong Haakon for far, men omtala han som «Deres Majestet», særleg i offentlege høve.

Den spesielle latteren vart lagt merke til også utanfor landegrensene. Winston Churchill fortalde kona si: «Sannelig den tåpeligste latteren jeg noen gang har hørt.» På midten av 1960- talet fekk Noreg besøk av den russiske ministerpresidenten Nikita Krutsjov. Han var på førehand vorten fortald at kong Olav kunne «begynne å le høyt, utan noen som helst grunn».

Rem omtaler fleire gonger Olavs talefeil og kallar det «løpsk tale». Nokre gonger snakka han ikkje samanhengande. Olavs nevrotiske latter, som kom til upassande tider, hadde ikkje det samanheng med oppveksten hans? Kvifor skriv ikkje Rem meir om dette?

Kong Olav vart sjølv spurd av Jo Benkow om dysleksien og talefeila. Kong Olav svara: «Jeg har det ikke egentlig noe særlig alvorlig.» Benkow følgde opp spørsmålet med å seia at «det ikke kunne vært noen stor plage». Det kan verka som forfattar Rem er samd i denne konklusjonen.

Militær haldning

Olav hadde hatt ein streng oppvekst. Han fekk utdanninga si i militæret og meinte framtida til monarkiet var viktigare enn familiære omsyn. Han hadde ein vane for å sletta alle spor. Då han drog frå Skaugum 9. april 1940, brende han alle papira. Det same gjorde han med dei fleste personlege breva som vart skrivne etter krigen.

Men breva mellom dottera, prinsesse Ragnhild, og den framtidige ektemannen Erling Lorentzen, vart tekne vare på. Her kjem det fram at kjærasteparet fekk eitt års karantene, der dei ikkje berre vart nekta å treffe kvarandre, dei vart òg nekta å skrive brev. Plikt skulle gå framfor menneskelege omsyn. Ragnhild og Erlings kamp om å få gifte seg gav ein forsmak på det komande bryllaupet til kronprins Harald og Sonja.

Barnebarna «var redde for ham». Kong Olavs autoritet og temperament skapte avstand. Dottera til Ragnhild og Erling, Ingeborg Lorentzen Ribeiro, kunne ikkje hugse at ho fekk kjærteikn frå Kong Olav. Ho var «litt redd for han».

Prinsesse Märtha Louise oppfatta òg bestefar, kong Olav, som mykje strengare enn foreldra. Han var ikkje «sånn kjærlig», og ho sat ikkje «på fanget og sånn», sa ho i eit TV-intervju. Nokre gonger kunne «bestefar være et skremmende nærvær», skriv Rem. Han skriv at: «[...] kongen ikke taklet fysisk nærhet. Flere husker at han aldri tillot at noen tok på ham.»

Temperamentet og autoriteten hadde han arva frå faren sin. Kong Haakon 7 kunne verka ubehageleg for enkelte ved slottet: «Selv toppene ved hoffet, som hoffsjefen, skal ha vært underlig redd for han.»

Saknar trygd

Etter at faren Kong Haakon 7 døydde i 1957, skreiv Kong Olav brev til Dronning Elizabeth. Han saknar ei trygd i livet og synest «det er så forferdelig få jeg kan snakka med». Rem meiner Kong Olavs brevveksling med dronning Elizabeth beviser at han i det minste hadde éin som han kunne tru seg til.

Sjansen for at kronprins Olav skulle finne seg ei ny kone etter prinsesse Märthas død i 1954, var ikkje stor. Særleg kveldane vart einsame. Jo Benkow fortalde kongen: «Kretsen en kronprins kan ha et intimt forhold til må jo være liten.» «For ikke å si null», svara kong Olav.

Kong Olav hadde mange kontaktar i seglarmiljøet. Men hadde han venner, nære venner? Om ein les boka til Tore Rem, verkar det som om Kong Olav var vennelaus.

Med lykt og lupe

Ei utfordring i biografiske bøker er at forfattarar kan få ei overdriven beundring for personen dei skriv om. Tore Rem kan ikkje bli mistenkt for det. Forfattaren har søkt med lykt og lupe for å finne kritiske innspel.

Det er likevel ei vesentleg kjelde som nesten er fråverande. Den munnlege. Dei som kjende kong Olav best. Den næraste familien hans har ikkje late seg intervjua. Det er lite truleg at kong Harald og dronning Sonja, eller nokon av dei nolevande næraste personane vil seia så mykje om far, svigerfar eller bestefar. Denne viktige kjelda i biografiar kan kompenserast i arkiverte brev. Slik som i historia om prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen. Tenk om Olav ikkje hadde brent alle breva!

Forfattar Tore Rem har lagt ned åtte års arbeid i trilogien om kong Olav. Ensom majestet set punktum for eit historisk viktig og grundig arbeid. Den vesle prikken over i-en som manglar i denne boka, er dei munnlege kjeldene.

Aage G. Sivertsen

Aage G. Sivertsen er historikar og forfattar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sakprosa

Tore Rem:

Olav V. Ensom
majestet

1946–1991. Bind 3
Cappelen Damm

Redaktørane i Cappelen Damm og forfattaren Tore Rem må ha hatt ein alvorsprat etter at første bind var utgjeve i 2020. Framstillinga vart så detaljert og refererande at sjølv den største tilhengaren av monarkiet må ha opplevd boka som ein tolmodstest. Det var tydeleg at forfattaren ikkje kom tett nok på den han skreiv om.

Bind tre tar for seg perioden frå 1946 og fram til kong Olav døydde 17. januar 1991. Som dei første to binda handlar det om raude løparar og gulltallerkenar, politikk, plikter og krig. Men denne gong gjer forfattaren eit inderleg forsøk på å kome tettare inn på hovudpersonen. Olav vart skikonge, seglarkonge og konge for dei militære. Han vart framfor alt folkekongen. Kven var Kong Olav? Var han like snill og blid som pressa framstilte han? Kva skjulte seg bak fasaden? Hadde denne majesteten eigentleg venner?

Nevrotisk latter

Som lesar blir ein nysgjerrig på korleis Olavs oppvekst påverka han som vaksen. Dei to første binda, Den framande og Krigaren, har gitt forfattaren eit godt grunnlag for å sjå dei store linjene. Olav hadde ikkje kontakt med andre barn før han var åtte år gammal, var hemma av dysleksi og hadde i ungdomstida nesten ingen venner. Han kalla aldri kong Haakon for far, men omtala han som «Deres Majestet», særleg i offentlege høve.

Den spesielle latteren vart lagt merke til også utanfor landegrensene. Winston Churchill fortalde kona si: «Sannelig den tåpeligste latteren jeg noen gang har hørt.» På midten av 1960- talet fekk Noreg besøk av den russiske ministerpresidenten Nikita Krutsjov. Han var på førehand vorten fortald at kong Olav kunne «begynne å le høyt, utan noen som helst grunn».

Rem omtaler fleire gonger Olavs talefeil og kallar det «løpsk tale». Nokre gonger snakka han ikkje samanhengande. Olavs nevrotiske latter, som kom til upassande tider, hadde ikkje det samanheng med oppveksten hans? Kvifor skriv ikkje Rem meir om dette?

Kong Olav vart sjølv spurd av Jo Benkow om dysleksien og talefeila. Kong Olav svara: «Jeg har det ikke egentlig noe særlig alvorlig.» Benkow følgde opp spørsmålet med å seia at «det ikke kunne vært noen stor plage». Det kan verka som forfattar Rem er samd i denne konklusjonen.

Militær haldning

Olav hadde hatt ein streng oppvekst. Han fekk utdanninga si i militæret og meinte framtida til monarkiet var viktigare enn familiære omsyn. Han hadde ein vane for å sletta alle spor. Då han drog frå Skaugum 9. april 1940, brende han alle papira. Det same gjorde han med dei fleste personlege breva som vart skrivne etter krigen.

Men breva mellom dottera, prinsesse Ragnhild, og den framtidige ektemannen Erling Lorentzen, vart tekne vare på. Her kjem det fram at kjærasteparet fekk eitt års karantene, der dei ikkje berre vart nekta å treffe kvarandre, dei vart òg nekta å skrive brev. Plikt skulle gå framfor menneskelege omsyn. Ragnhild og Erlings kamp om å få gifte seg gav ein forsmak på det komande bryllaupet til kronprins Harald og Sonja.

Barnebarna «var redde for ham». Kong Olavs autoritet og temperament skapte avstand. Dottera til Ragnhild og Erling, Ingeborg Lorentzen Ribeiro, kunne ikkje hugse at ho fekk kjærteikn frå Kong Olav. Ho var «litt redd for han».

Prinsesse Märtha Louise oppfatta òg bestefar, kong Olav, som mykje strengare enn foreldra. Han var ikkje «sånn kjærlig», og ho sat ikkje «på fanget og sånn», sa ho i eit TV-intervju. Nokre gonger kunne «bestefar være et skremmende nærvær», skriv Rem. Han skriv at: «[...] kongen ikke taklet fysisk nærhet. Flere husker at han aldri tillot at noen tok på ham.»

Temperamentet og autoriteten hadde han arva frå faren sin. Kong Haakon 7 kunne verka ubehageleg for enkelte ved slottet: «Selv toppene ved hoffet, som hoffsjefen, skal ha vært underlig redd for han.»

Saknar trygd

Etter at faren Kong Haakon 7 døydde i 1957, skreiv Kong Olav brev til Dronning Elizabeth. Han saknar ei trygd i livet og synest «det er så forferdelig få jeg kan snakka med». Rem meiner Kong Olavs brevveksling med dronning Elizabeth beviser at han i det minste hadde éin som han kunne tru seg til.

Sjansen for at kronprins Olav skulle finne seg ei ny kone etter prinsesse Märthas død i 1954, var ikkje stor. Særleg kveldane vart einsame. Jo Benkow fortalde kongen: «Kretsen en kronprins kan ha et intimt forhold til må jo være liten.» «For ikke å si null», svara kong Olav.

Kong Olav hadde mange kontaktar i seglarmiljøet. Men hadde han venner, nære venner? Om ein les boka til Tore Rem, verkar det som om Kong Olav var vennelaus.

Med lykt og lupe

Ei utfordring i biografiske bøker er at forfattarar kan få ei overdriven beundring for personen dei skriv om. Tore Rem kan ikkje bli mistenkt for det. Forfattaren har søkt med lykt og lupe for å finne kritiske innspel.

Det er likevel ei vesentleg kjelde som nesten er fråverande. Den munnlege. Dei som kjende kong Olav best. Den næraste familien hans har ikkje late seg intervjua. Det er lite truleg at kong Harald og dronning Sonja, eller nokon av dei nolevande næraste personane vil seia så mykje om far, svigerfar eller bestefar. Denne viktige kjelda i biografiar kan kompenserast i arkiverte brev. Slik som i historia om prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen. Tenk om Olav ikkje hadde brent alle breva!

Forfattar Tore Rem har lagt ned åtte års arbeid i trilogien om kong Olav. Ensom majestet set punktum for eit historisk viktig og grundig arbeid. Den vesle prikken over i-en som manglar i denne boka, er dei munnlege kjeldene.

Aage G. Sivertsen

Aage G. Sivertsen er historikar og forfattar.

Forfattaren har søkt med lykt og lupe for å finne kritiske innspel.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis