Ute av ledd og lodd
Erik Eikehaug skriv lett og kjenslevart om aktuelle emne.
Erik Eikehaug fekk gode kritikkar for romandebuten i 2017.
Foto: Erika Hebbert
Roman
Erik Eikehaug:
Skatten og tyven
Gyldendal
Sjølv om tidene skifter, ser ein gjerne verda som statisk, og til dels rett, slik ho var då me var små. Sidan har utviklinga gått i feil retning. Men mange får nok stundom ein mistanke om at det ikkje er heilt slik likevel.
Fram til slutten av 1400-talet vart nyfødde born i England tidt refererte til som girls. Ein gut var ein knave girl, og ei jente var ei gay girl. Tygg på den! Rosa var fargen til gutar, og blå til jenter. Endringa kom truleg i 1927, då prinsesse Astrid av Belgia fødde ei jente, endå ho optimistisk hadde utstyrt barnerommet i rosa, i von om ein gut. Ja, slik kan det gå.
Erik Eikehaug har no skrive ein god roman frå miljøet til dei me i dag kallar skeive. Sidan fasiten i språket alltid er førebels, finn dei nok eit nytt namn til seg sjølv snart, og med tanke på frekvensen av skeive som dukkar opp i denne romanen, Skatten og tyven, ser det ut til at dei skeive snart er dei rette. Og det til dels utan å øksla seg.
Sørgjeleg aktuelt
Hovudpersonen er Vetle Hvesser, son av suksessforfattaren Hjalmar Hvesser, som har skrive barnebokserien om dei to gutane Skatten og Tyven. Det syner seg at Vetle er Skatten, og bror hans, Fartein, som også er suksessforfattar, er Tyven. Dei to bokfigurane er litt som Pelle og Proffen, berre med meir usannsynlege bragder på merittlista.
Vetle og Fartein har hatt ein uvanleg oppvekst, med få plikter, ei fråverande mor og ein far som var meir engasjert i forfattarskapen enn i familielivet. Båe foreldra lever enno, mora er rett nok framleis fråverande, men ho sender tekstmeldingar der ho stadfester seg sjølv med lite innfløkte, men mykje inflaterte influensarslagord.
Faren bur på Jomfruland, der gutane voks opp, og dei på si side, eller sine sider, lever eit sitcom-liv i ein vaksen status som berre er ein framhaldsbarndom, i Oslo, der himmelen er ei svart sky. Ein skulle nesten tru dei budde i Bergen! Men denne skya er vel opplevinga av eitkvart farleg, truleg noko berre Vetle sansar, sidan det nok alltid heng eit trugsmål over han, knytt til identiteten som homofil. For sjølv om tonen i boka er lett og tidvis munter, kan ein ana noko sårt og skremmande, som eit evig latent torevêr, og det gjer boka til dels sørgjeleg aktuell akkurat no.
Sanseleg og vakkert
Eikehaug skriv sanseleg og vakkert, med stor fargerikdom, om kvardagar og fest der Vetle, som altså er litt ute av lodd, stadig ramlar og får det venstre kneet ut av ledd, noko gangdøra heime hjå han Vetle kunne ha ledd av, om ho ikkje hadde nok med seg sjølv og ei særs upåliteleg klinke. Også Vetle har skrive ei bok, og han har planar om eit storverk, mellom anna inspirert av det tapte manuset til romanen Vinduet og vaaren av Åsmund Sveen, sørskogsbygdingen og poeten som vart nazist og fekk det nemnde bokverket refusert av Sigurd Hoel, som på si side meinte at Sveen hadde misforstått Freud, om eg minnest rett.
Skatten og tyven er ein underhaldande roman, der det meste er overflatisk, og det underliggjande trugsmålet nesten usynleg, men det kan merkast som ei lita uro, noko som dirrar under orda og hendingane og stundom kjem til syne ved referansar til strukturen Sagittarius A i Mjølkevegen, som er litt meir kompleks enn ein får inntrykk av i boka. Romanen tek slutt på side 374, og det talet er jo, som alle veit, den maksimale poengsummen i yatzy. Maksimal og uoppnåeleg, som lukka.
Odd W. Surén
Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Erik Eikehaug:
Skatten og tyven
Gyldendal
Sjølv om tidene skifter, ser ein gjerne verda som statisk, og til dels rett, slik ho var då me var små. Sidan har utviklinga gått i feil retning. Men mange får nok stundom ein mistanke om at det ikkje er heilt slik likevel.
Fram til slutten av 1400-talet vart nyfødde born i England tidt refererte til som girls. Ein gut var ein knave girl, og ei jente var ei gay girl. Tygg på den! Rosa var fargen til gutar, og blå til jenter. Endringa kom truleg i 1927, då prinsesse Astrid av Belgia fødde ei jente, endå ho optimistisk hadde utstyrt barnerommet i rosa, i von om ein gut. Ja, slik kan det gå.
Erik Eikehaug har no skrive ein god roman frå miljøet til dei me i dag kallar skeive. Sidan fasiten i språket alltid er førebels, finn dei nok eit nytt namn til seg sjølv snart, og med tanke på frekvensen av skeive som dukkar opp i denne romanen, Skatten og tyven, ser det ut til at dei skeive snart er dei rette. Og det til dels utan å øksla seg.
Sørgjeleg aktuelt
Hovudpersonen er Vetle Hvesser, son av suksessforfattaren Hjalmar Hvesser, som har skrive barnebokserien om dei to gutane Skatten og Tyven. Det syner seg at Vetle er Skatten, og bror hans, Fartein, som også er suksessforfattar, er Tyven. Dei to bokfigurane er litt som Pelle og Proffen, berre med meir usannsynlege bragder på merittlista.
Vetle og Fartein har hatt ein uvanleg oppvekst, med få plikter, ei fråverande mor og ein far som var meir engasjert i forfattarskapen enn i familielivet. Båe foreldra lever enno, mora er rett nok framleis fråverande, men ho sender tekstmeldingar der ho stadfester seg sjølv med lite innfløkte, men mykje inflaterte influensarslagord.
Faren bur på Jomfruland, der gutane voks opp, og dei på si side, eller sine sider, lever eit sitcom-liv i ein vaksen status som berre er ein framhaldsbarndom, i Oslo, der himmelen er ei svart sky. Ein skulle nesten tru dei budde i Bergen! Men denne skya er vel opplevinga av eitkvart farleg, truleg noko berre Vetle sansar, sidan det nok alltid heng eit trugsmål over han, knytt til identiteten som homofil. For sjølv om tonen i boka er lett og tidvis munter, kan ein ana noko sårt og skremmande, som eit evig latent torevêr, og det gjer boka til dels sørgjeleg aktuell akkurat no.
Sanseleg og vakkert
Eikehaug skriv sanseleg og vakkert, med stor fargerikdom, om kvardagar og fest der Vetle, som altså er litt ute av lodd, stadig ramlar og får det venstre kneet ut av ledd, noko gangdøra heime hjå han Vetle kunne ha ledd av, om ho ikkje hadde nok med seg sjølv og ei særs upåliteleg klinke. Også Vetle har skrive ei bok, og han har planar om eit storverk, mellom anna inspirert av det tapte manuset til romanen Vinduet og vaaren av Åsmund Sveen, sørskogsbygdingen og poeten som vart nazist og fekk det nemnde bokverket refusert av Sigurd Hoel, som på si side meinte at Sveen hadde misforstått Freud, om eg minnest rett.
Skatten og tyven er ein underhaldande roman, der det meste er overflatisk, og det underliggjande trugsmålet nesten usynleg, men det kan merkast som ei lita uro, noko som dirrar under orda og hendingane og stundom kjem til syne ved referansar til strukturen Sagittarius A i Mjølkevegen, som er litt meir kompleks enn ein får inntrykk av i boka. Romanen tek slutt på side 374, og det talet er jo, som alle veit, den maksimale poengsummen i yatzy. Maksimal og uoppnåeleg, som lukka.
Odd W. Surén
Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Skatten og tyven er ein underhaldande roman.
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.