Bia, blomsteren og mannen
Testosteron er originalt, om ikkje heilt gjennomtrengeleg om mannskrisa.
Skodespelar Frank Havrøy og ensemblet Traktor med musikarane Johannes Skyberg, Nora Hannisdal, Gunnar Flagstad, John Ivar Knutzen, Kristin Fyrand Mikkelsen og Elisabeth Maria López Wulfsberg gjesta Heddadagane med framsyninga frå Teater Innlandet.
Foto: Gisle Bjørneby
Teater Innladet / Traktor / Ringsakeroperaen
Traktor, Lars Erik Holter og Frank
Havrøy:
Testosteron
Komponist: Trond Lindhjem
Regi: Lars Erik Holter
Scenografi: Tore Bjørnstad
Til dei mykje omtala Heddadagane, der teater frå siste sesong rundt land og strand vert mønstra i Oslo, er framsyninga Testosteron no presentert på Centralteatret. Stykket er ein kombinasjon av monodrama for ein mann, songar og skodespelar Frank Havrøy, og musikkdramatisk verk for eit lite orkester. Ensemblet Traktor, som står for den musiserande biten, er eit knippe klassiske musikarar som har funne ein eigen nisje i scenisk samtidsmusikk. Dei to aktøreiningane, skodespelar og orkester, byrjar med å avløyse kvarandre, men går etter kvart i dialog med kvarandre, så skodespelaren tidvis vert songar, og musikarane tidvis vert skodespelarar. Det er ei uføreseieleg og original teaterhending, ramma inn av fengande, ypparleg framførte komposisjonar.
Identitet
Mykje kviler her på energisprøyta Frank Havrøy, som gjennom ein indirekte appellerande tekst, med mange svingar og sidevegar, både i tale og song skal formidle noko om den notidige, mellomaldrande mannens identitetsjakt og ditto -krise.
I starten vart vi kanskje litt skeptiske, i opninga på noko som kunne sjå ut som eit nytt sjølvbiografisk standupshow. (Dei har vi snart fått nok av for ei stund.)
Men etter kvart som denne mannen tek til å fortelje lidenskapeleg om albatrossens enkle og dominante kjærleiksliv, er vi med på reisa frå det generelle til det personlege. Her kjem retteleg ein del morosame, kvikt formulerte poeng i pingpongspelet mellom skodespelar og orkester.
Form
Men det må vedgåast at sekvensen med Morgan Kane i Cowboyland vart for langdryg. Det er grenser for kor morosam ein kan vere på noko som ingen lenger tek på alvor. Og så skjøna vi vel heller ikkje heilt poenget med lausskjegg på dei kvinnelege musikarane.
Mykje talent og idérikdom er eksponert i framsyninga Testosteron, men til sjuande og sist er nok forma meir fascinerande enn innhaldet i denne produksjonen.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Teater Innladet / Traktor / Ringsakeroperaen
Traktor, Lars Erik Holter og Frank
Havrøy:
Testosteron
Komponist: Trond Lindhjem
Regi: Lars Erik Holter
Scenografi: Tore Bjørnstad
Til dei mykje omtala Heddadagane, der teater frå siste sesong rundt land og strand vert mønstra i Oslo, er framsyninga Testosteron no presentert på Centralteatret. Stykket er ein kombinasjon av monodrama for ein mann, songar og skodespelar Frank Havrøy, og musikkdramatisk verk for eit lite orkester. Ensemblet Traktor, som står for den musiserande biten, er eit knippe klassiske musikarar som har funne ein eigen nisje i scenisk samtidsmusikk. Dei to aktøreiningane, skodespelar og orkester, byrjar med å avløyse kvarandre, men går etter kvart i dialog med kvarandre, så skodespelaren tidvis vert songar, og musikarane tidvis vert skodespelarar. Det er ei uføreseieleg og original teaterhending, ramma inn av fengande, ypparleg framførte komposisjonar.
Identitet
Mykje kviler her på energisprøyta Frank Havrøy, som gjennom ein indirekte appellerande tekst, med mange svingar og sidevegar, både i tale og song skal formidle noko om den notidige, mellomaldrande mannens identitetsjakt og ditto -krise.
I starten vart vi kanskje litt skeptiske, i opninga på noko som kunne sjå ut som eit nytt sjølvbiografisk standupshow. (Dei har vi snart fått nok av for ei stund.)
Men etter kvart som denne mannen tek til å fortelje lidenskapeleg om albatrossens enkle og dominante kjærleiksliv, er vi med på reisa frå det generelle til det personlege. Her kjem retteleg ein del morosame, kvikt formulerte poeng i pingpongspelet mellom skodespelar og orkester.
Form
Men det må vedgåast at sekvensen med Morgan Kane i Cowboyland vart for langdryg. Det er grenser for kor morosam ein kan vere på noko som ingen lenger tek på alvor. Og så skjøna vi vel heller ikkje heilt poenget med lausskjegg på dei kvinnelege musikarane.
Mykje talent og idérikdom er eksponert i framsyninga Testosteron, men til sjuande og sist er nok forma meir fascinerande enn innhaldet i denne produksjonen.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Mykje kviler her på energisprøyta Frank Havrøy.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.