JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Syretripp i to og ein halv time

Leiken med norrøn mystikk er sprek som effektshow, som teater ei smakssak.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kva kan gamle skikkar og seder lære oss om oss sjølve, spør Det Norske Teatret.

Kva kan gamle skikkar og seder lære oss om oss sjølve, spør Det Norske Teatret.

Foto: Signe Luksengard

Kva kan gamle skikkar og seder lære oss om oss sjølve, spør Det Norske Teatret.

Kva kan gamle skikkar og seder lære oss om oss sjølve, spør Det Norske Teatret.

Foto: Signe Luksengard

2276
20230113
2276
20230113

Det Norske Teatret, Scene 2

Lisa Lie:

Utiseta

Omsett av Inger Johanne Sæterbakk
Regi: Lisa Lie
Scenografi og kostyme: Maja Nilsen
Komponist: Ingvild Langgaard

Å lage ei teaterhending med norrøne ritar og figurar som ein samtidskommentar, er ikkje nokon dum idé. Den kreative teatermakaren Lisa Lie er godt heime i dette stoffet, og omgrepa turnerer ho med kunnskapsrik autoritet i stykket Utiseta, som denne vinteren vekkjer åtgaum hjå både kritikarar og ålmenne åskodarar. Denne kritikaren er ikkje like ellevill som dei andre, men det får stå si prøve.

Framsyninga er heile tida prega av ei kryssing mellom det urkulturelle og det moderne popkulturelle, både i tekst, musikk og visuelt uttrykk. Her er mykje vakker musikk og song, og mykje elegant og imponerande kroppsspråk og gjøgleri. For nokre av oss er det likevel vanskeleg å le av absurd akrobatikk vi ikkje kan identifisere oss med, og vanskeleg å fordøye tekst som ikkje gjev eit sekunds tid til ettertanke.

Når publikum rundt oss openbert morar seg, må vi kan hende tru nokre av dei kjenner popkulturreferansane betre enn vi gjer, medan andre kan norrønmytologien betre. Men neimen om vi vert heilt sikre på det heller.

Her er mykje scenografisk og kostymemessig augelyst, med myrhaugar og verdstreet Yggdrasil som forvandlar seg eventyrleg og fargerikt. Og Oddgeir Thune som Midgardsormen set faktisk ein ganske magisk streng i sving i delar av stykket, særleg i byrjinga. Resten av ensemblet har òg stålkontroll på det dei skal gjere, og songnummera er briljant gjennomførte.

Kva er det så vi saknar, vi som likevel ikkje er heilt overtydde? Utgangspunktet er spennande nok. Men dersom meininga var å utforske kva det er å vere menneske under påverknad, kunne ein vel like gjerne valt eit meir stillfarande og alvorleg uttrykk. Og kva med ei god gamaldags samanhengande handling? Slik det no er, har vi mistanke om at det er det spektakulære og det lettvint hintande til samtidsfenomen som appellerer. Eit utagerande raveparty i scenisk form er i alle høve ikkje like moro for alle.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det Norske Teatret, Scene 2

Lisa Lie:

Utiseta

Omsett av Inger Johanne Sæterbakk
Regi: Lisa Lie
Scenografi og kostyme: Maja Nilsen
Komponist: Ingvild Langgaard

Å lage ei teaterhending med norrøne ritar og figurar som ein samtidskommentar, er ikkje nokon dum idé. Den kreative teatermakaren Lisa Lie er godt heime i dette stoffet, og omgrepa turnerer ho med kunnskapsrik autoritet i stykket Utiseta, som denne vinteren vekkjer åtgaum hjå både kritikarar og ålmenne åskodarar. Denne kritikaren er ikkje like ellevill som dei andre, men det får stå si prøve.

Framsyninga er heile tida prega av ei kryssing mellom det urkulturelle og det moderne popkulturelle, både i tekst, musikk og visuelt uttrykk. Her er mykje vakker musikk og song, og mykje elegant og imponerande kroppsspråk og gjøgleri. For nokre av oss er det likevel vanskeleg å le av absurd akrobatikk vi ikkje kan identifisere oss med, og vanskeleg å fordøye tekst som ikkje gjev eit sekunds tid til ettertanke.

Når publikum rundt oss openbert morar seg, må vi kan hende tru nokre av dei kjenner popkulturreferansane betre enn vi gjer, medan andre kan norrønmytologien betre. Men neimen om vi vert heilt sikre på det heller.

Her er mykje scenografisk og kostymemessig augelyst, med myrhaugar og verdstreet Yggdrasil som forvandlar seg eventyrleg og fargerikt. Og Oddgeir Thune som Midgardsormen set faktisk ein ganske magisk streng i sving i delar av stykket, særleg i byrjinga. Resten av ensemblet har òg stålkontroll på det dei skal gjere, og songnummera er briljant gjennomførte.

Kva er det så vi saknar, vi som likevel ikkje er heilt overtydde? Utgangspunktet er spennande nok. Men dersom meininga var å utforske kva det er å vere menneske under påverknad, kunne ein vel like gjerne valt eit meir stillfarande og alvorleg uttrykk. Og kva med ei god gamaldags samanhengande handling? Slik det no er, har vi mistanke om at det er det spektakulære og det lettvint hintande til samtidsfenomen som appellerer. Eit utagerande raveparty i scenisk form er i alle høve ikkje like moro for alle.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Kva med ei god gamaldags samanhengande handling?

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis