JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Skjelve på hendene kan ein gjere på do

Høyer snittar presist i ein tilsynelatande suveren eksistens.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ida Hegazi Høyer debuterte med ein roman i 2012 og er omsett til mange språk.

Ida Hegazi Høyer debuterte med ein roman i 2012 og er omsett til mange språk.

Foto: Svein Finneide

Ida Hegazi Høyer debuterte med ein roman i 2012 og er omsett til mange språk.

Ida Hegazi Høyer debuterte med ein roman i 2012 og er omsett til mange språk.

Foto: Svein Finneide

3629
20221111
3629
20221111

Roman

Ida Hegazi Høyer:

Kirurgen

Tiden Norsk Forlag

Det er kan hende ein trend i samtidslitteraturen å skildre menneske som hemningslaust tråkkar over sosiale og moralske grenser. Sjølv om også Ida Hegazi Høyer nyttar humor, er romanen hennar meir alvorstyngd enn for eksempel dei siste til Agnes Ravatn og Nina Lykke. Til gjengjeld rammar Kirurgen lesaren på eit meir eksistensielt plan og avslører fleire lag av både menneskesinnet og tidsånda.

I Kirurgen er det ein suveren, i alle fall i eigne auge, lege som får gjennomgå. Vi som les, synest han får som fortent. Men Høyer gjer det ikkje så enkelt for oss at ho stansar der. Etter kvart som Henrik Wolds veg mot undergangen synest meir og meir uunngåeleg, godtar vi oss stadig mindre og kjenner på ei større eksistensiell uro.

Pirrande uovervinneleg

«Den pirrende selvforsterkende følelsen av uovervinnelighet» identifiserer Henrik Wold, ein kirurg i slutten av trettiåra. Han er ein mann som likar å vere del av store system, han likar å bu i by og å arbeide i det særeigne universet som eit sjukehus er. Henrik likar å vere i verda, i alle fall så lenge han sjølv er på toppen i hierarkiet, og alle andre held seg på sin rette plass.

I hans verd er ikkje berre arbeidet, men livet generelt prega av sterk konkurranse. Det er vinn eller forsvinn. Sjølv er han utan tvil på elitelaget, som ein av dei beste kirurgane på det store sjukehuset og med avdelingsleiarstillinga innan rekkevidde. Alt er under kontroll, overflata er perfekt: luksusbustad på Snarøya, svart Tesla og med ei både veldreidd og velutdanna venninne som han har eit hyggeleg, men ikkje plagsamt forpliktande forhold til. Ingenting kan gå gale. Eller?

Stålblanke setningar

Så er det sjølvsagt akkurat det som skjer. Ein niåring kjem seg ikkje etter eit relativt enkelt inngrep frå Henriks hand. Venninna byrjar krevje meir enn han er innstilt på å gi. Faren, som er enkjemann, treng også sonen meir enn Henrik taklar. Det viser seg altså at den dyktige kirurgen kjem til kort på dei områda i livet som djupast sett er dei viktigaste. Dessverre for han sjølv og andre har han store problem med å sjå poenget.

Plotet i romanen er i seg sjølv kanskje ikkje utprega originalt. Å pirke i overflata hos vellukka menneske er velkjent i litteraturen både før og no. Men Ida Hegazi Høyer har eit eige handlag om språk og undertekst som gjer at teksten verkar i oss. Her vrimlar av setningar så presise at dei skin som blankt stål. Ironien skjer djupt og rammar på fleire nivå: «Om man bare kunne sette føleriet og tankespinnet til side, var man på alle vis et ensformig og robust maskineri, men dessverre var det få som klarte det», heiter det til dømes i eit av dei mange tankereferata til Henrik Wold. Alt er tal, matematikk. Også verdien av eit menneskeliv.

Romanen er ein nitid karakterstudie av eit menneske som har iscenesett sitt eige liv så perfekt at han ikkje evnar å kjenne eller få auge på det autentiske og ekte, korkje hos seg sjølv eller dei rundt han. Bresten er så stor at han grensar til nettopp det patologiske.

Og det er her romanen blir skummel: Menneske som Henrik finst det kan hende mange av rundt oss – og verre: i oss? Kanskje blir dei stadig fleire, ettersom tida vår dyrkar overflata så til dei grader.

Viss det meste berre blir overflate og skodespel, kan alt skje. I Kirurgen gjer det nettopp det.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er lektor, forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Ida Hegazi Høyer:

Kirurgen

Tiden Norsk Forlag

Det er kan hende ein trend i samtidslitteraturen å skildre menneske som hemningslaust tråkkar over sosiale og moralske grenser. Sjølv om også Ida Hegazi Høyer nyttar humor, er romanen hennar meir alvorstyngd enn for eksempel dei siste til Agnes Ravatn og Nina Lykke. Til gjengjeld rammar Kirurgen lesaren på eit meir eksistensielt plan og avslører fleire lag av både menneskesinnet og tidsånda.

I Kirurgen er det ein suveren, i alle fall i eigne auge, lege som får gjennomgå. Vi som les, synest han får som fortent. Men Høyer gjer det ikkje så enkelt for oss at ho stansar der. Etter kvart som Henrik Wolds veg mot undergangen synest meir og meir uunngåeleg, godtar vi oss stadig mindre og kjenner på ei større eksistensiell uro.

Pirrande uovervinneleg

«Den pirrende selvforsterkende følelsen av uovervinnelighet» identifiserer Henrik Wold, ein kirurg i slutten av trettiåra. Han er ein mann som likar å vere del av store system, han likar å bu i by og å arbeide i det særeigne universet som eit sjukehus er. Henrik likar å vere i verda, i alle fall så lenge han sjølv er på toppen i hierarkiet, og alle andre held seg på sin rette plass.

I hans verd er ikkje berre arbeidet, men livet generelt prega av sterk konkurranse. Det er vinn eller forsvinn. Sjølv er han utan tvil på elitelaget, som ein av dei beste kirurgane på det store sjukehuset og med avdelingsleiarstillinga innan rekkevidde. Alt er under kontroll, overflata er perfekt: luksusbustad på Snarøya, svart Tesla og med ei både veldreidd og velutdanna venninne som han har eit hyggeleg, men ikkje plagsamt forpliktande forhold til. Ingenting kan gå gale. Eller?

Stålblanke setningar

Så er det sjølvsagt akkurat det som skjer. Ein niåring kjem seg ikkje etter eit relativt enkelt inngrep frå Henriks hand. Venninna byrjar krevje meir enn han er innstilt på å gi. Faren, som er enkjemann, treng også sonen meir enn Henrik taklar. Det viser seg altså at den dyktige kirurgen kjem til kort på dei områda i livet som djupast sett er dei viktigaste. Dessverre for han sjølv og andre har han store problem med å sjå poenget.

Plotet i romanen er i seg sjølv kanskje ikkje utprega originalt. Å pirke i overflata hos vellukka menneske er velkjent i litteraturen både før og no. Men Ida Hegazi Høyer har eit eige handlag om språk og undertekst som gjer at teksten verkar i oss. Her vrimlar av setningar så presise at dei skin som blankt stål. Ironien skjer djupt og rammar på fleire nivå: «Om man bare kunne sette føleriet og tankespinnet til side, var man på alle vis et ensformig og robust maskineri, men dessverre var det få som klarte det», heiter det til dømes i eit av dei mange tankereferata til Henrik Wold. Alt er tal, matematikk. Også verdien av eit menneskeliv.

Romanen er ein nitid karakterstudie av eit menneske som har iscenesett sitt eige liv så perfekt at han ikkje evnar å kjenne eller få auge på det autentiske og ekte, korkje hos seg sjølv eller dei rundt han. Bresten er så stor at han grensar til nettopp det patologiske.

Og det er her romanen blir skummel: Menneske som Henrik finst det kan hende mange av rundt oss – og verre: i oss? Kanskje blir dei stadig fleire, ettersom tida vår dyrkar overflata så til dei grader.

Viss det meste berre blir overflate og skodespel, kan alt skje. I Kirurgen gjer det nettopp det.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er lektor, forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Ida Hegazi Høyer har eit eige handlag om språk og undertekst som gjer at teksten verkar i oss.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis