JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Rein og ublanda Brecht

Denne Mor Courage-tolkinga er gripande av di ho er usentimental.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Hanne Dieserud spelar hovudrolla med ei rå, usentimental røyndskjensle, skriv Bent Kvalvik.

Hanne Dieserud spelar hovudrolla med ei rå, usentimental røyndskjensle, skriv Bent Kvalvik.

Foto: Magnus Skrede / Grusomhetens Teater

Hanne Dieserud spelar hovudrolla med ei rå, usentimental røyndskjensle, skriv Bent Kvalvik.

Hanne Dieserud spelar hovudrolla med ei rå, usentimental røyndskjensle, skriv Bent Kvalvik.

Foto: Magnus Skrede / Grusomhetens Teater

1918
20230331
1918
20230331

Grusomhetens Teater

Bertholt Brecht:

Mor Courage og barna hennes

Omsett av Øyvind Berg
Komponist: Paul Dessau
Regi: Lars Øyno
Scenografi / kostyme: Bård Lie Thorbjørnsen

Å spele teaterstykke som var fornyande teater for 70–80 år sidan kan ofte bli vanskeleg i dag, truleg av di teaterfolk er redde for å reprodusere klassikarar, redde for å vere gamaldagse. Denne redselen har gått hardt ut over Brecht-oppsetjingar på institusjonsteatera i seinare år.

Grusomhetens Teater, denne villfuglen av ei frigruppe, gjer gjerne det finurlege grepet å spele nyare klassikarar nært opp til originalversjonane, samstundes som dei alltid held på sin eigen, merkeleg eruptive stil.

Utstyrsmessig svært enkel er versjonen deira av det krasse antikrigsstykket Mor Courage og barna hennes. Scenografien er dominert av eit stort teltlerret, som eit militærtelt, og kostyme og sminke er delvis stramt realistiske, delvis leikne, som på utkledningsfest. Motsetningane her stemmer godt med Brechts visjon om «verfremdungsteater», slik stykket i seg sjølv vekslar mellom grufulle hendingar og tørr galgenhumor.

Tittelrolla vert spelt av Hanne Dieserud med ei rå, usentimental røyndskjensle, både i spel og songnummer, medan personane rundt henne agerer i ein meir spissa ekspresjonisme. Det fungerer forbløffande godt, også i dei mange skråstilte, nærast atonale songinnslaga.

Historia om den fattige kvinna som lever av å selje handelsvarer i stridsområda under 30-årskrigen, og mister sine eigne born i krigen, har sjølvsagt ein bitter aktualitet i vårt Europa. Nett det usentimentale gjer det heile paradoksalt nok rørande. Dei to musikarane gjer òg ein glimrande innsats.

Framsyninga gjekk for førebels siste gong sist laurdag. Oppsetjinga kan godt tole ekstraframsyningar.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Grusomhetens Teater

Bertholt Brecht:

Mor Courage og barna hennes

Omsett av Øyvind Berg
Komponist: Paul Dessau
Regi: Lars Øyno
Scenografi / kostyme: Bård Lie Thorbjørnsen

Å spele teaterstykke som var fornyande teater for 70–80 år sidan kan ofte bli vanskeleg i dag, truleg av di teaterfolk er redde for å reprodusere klassikarar, redde for å vere gamaldagse. Denne redselen har gått hardt ut over Brecht-oppsetjingar på institusjonsteatera i seinare år.

Grusomhetens Teater, denne villfuglen av ei frigruppe, gjer gjerne det finurlege grepet å spele nyare klassikarar nært opp til originalversjonane, samstundes som dei alltid held på sin eigen, merkeleg eruptive stil.

Utstyrsmessig svært enkel er versjonen deira av det krasse antikrigsstykket Mor Courage og barna hennes. Scenografien er dominert av eit stort teltlerret, som eit militærtelt, og kostyme og sminke er delvis stramt realistiske, delvis leikne, som på utkledningsfest. Motsetningane her stemmer godt med Brechts visjon om «verfremdungsteater», slik stykket i seg sjølv vekslar mellom grufulle hendingar og tørr galgenhumor.

Tittelrolla vert spelt av Hanne Dieserud med ei rå, usentimental røyndskjensle, både i spel og songnummer, medan personane rundt henne agerer i ein meir spissa ekspresjonisme. Det fungerer forbløffande godt, også i dei mange skråstilte, nærast atonale songinnslaga.

Historia om den fattige kvinna som lever av å selje handelsvarer i stridsområda under 30-årskrigen, og mister sine eigne born i krigen, har sjølvsagt ein bitter aktualitet i vårt Europa. Nett det usentimentale gjer det heile paradoksalt nok rørande. Dei to musikarane gjer òg ein glimrande innsats.

Framsyninga gjekk for førebels siste gong sist laurdag. Oppsetjinga kan godt tole ekstraframsyningar.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis