JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Ordas salt

Carl Henrik Berge er både sjangermedviten og original i denne sterke motstraumsromanen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Carl Henrik Berge har studert litteraturvitskap og journalistikk og gått på Skrivekunstakademiet.

Carl Henrik Berge har studert litteraturvitskap og journalistikk og gått på Skrivekunstakademiet.

Foto: Ida Gøytil

Carl Henrik Berge har studert litteraturvitskap og journalistikk og gått på Skrivekunstakademiet.

Carl Henrik Berge har studert litteraturvitskap og journalistikk og gått på Skrivekunstakademiet.

Foto: Ida Gøytil

3219
20221202
3219
20221202

Roman

Carl Henrik Berge:

Saltstøttens sønn

Kolon Forlag

Litt uærbødig, kanskje, men eg må tenke på det mor mi sa til meg då eg var lita og gjorde grimasar: «Ikkje gjer slik, du kan bli slik», når eg opnar Carl Henrik Berges debutroman Saltstøttens sønn og finn at fleire personar er forvandla til saltstøtter. Har dei ikkje høyrt på mor si? Men lenger enn det kan eg ikkje trekke den assosiasjonen, for i denne romanen er det verken plass til grimasar eller til å vere uærbødig.

Språksterkt

Ein ørkenby blir ramma av ein katastrofe, det kan vere ei straff frå det høge, og dei som ikkje blir til saltstøtter, legg ut på vandring. Vi følger mora og sonen, taktekkaren, kjøpmannen, portvaktaren, syaren og andre skikkelsar på si ferd i eit mytisk eller bibelsk landskap bort frå den varsla flaumen, eller «floden», som det står.

Det er ikkje snakk om ein bekk som renn over. Nokre kjem til Havbyen, der dei går om bord i eit skip som eventyrleg nok har både åkrar, stallar og forretningar om bord, andre kjem til Marmorbyen, der dei aldri ser sol eller dagslys. Det er eit univers og ei forteljing som ikkje kallar på ei realistisk lesing, men som ein heller må lese slik ein møter religiøse tekstar, antikke drama eller eventyr: Det står noko der, men ikkje nødvendigvis (berre) på linjene.

I Berges roman står det ein heil del, særleg i språkføringa. Ein treng ikkje ein filmatisk notidsroman å «engasjere seg i» når ein kan få setningar som denne:

«Hvordan vet du at floden kommer? Jeg har hørt at den bare er et rykte.

Kjærlighet er et rykte, sa mannen. Floden står skrevet i stjernene.»

Eller den dramatiske:

«Offerplassen var et krater, leirplassen et flammehav.

Menneskene i oljesølet lignet nyfødte kalver i slimposer.

En hest i brann forsøkte å flykte fra seg selv.

En armløs mann lette etter hendene sine.

En kvinne holdt innvollene sine på plass som en bylt skittentøy.»

Det er grufulle, men presise og konsistente bilde, og den knappe stilen understrekar den arkaiske, distanserte forteljarforma. Paradoksalt nok skaper distansen ein følbar nærleik til stoffet.

Om kunst og haldningar

Lesaren må vere førebudd på sjølv å vere med på å definere kva boka seier noko om. Eg sa ikkje «handlar om». For meg ligg den gode lesaropplevinga i små drypp av innsikter som dukkar opp i formuleringar og ordvekslingar undervegs. I tillegg finst det fleire hint til kunsten i denne romanen: til kva som kan utgjere kunst, og kva rolle han kan spele for oss. Sjølve saltstøttene tangerer denne tematikken. Står saltstøttene nærmast Gud eller kunsten i si katastrofale forvandling?

I tillegg kjem ei haldning til syne i slutten av romanen som opnar for ei postapokalyptisk reorientering:

«Det er bare ruiner, sa mannen.

Noe må man bo i, sa syersken.

Vi kan bo hvor som helst, sa mannen.

Vi kan reise når som helst, sa syersken.»

Ein slags «Home is where your heart is», altså. Carl Henrik Berge har levert ein original, språksterk, historie- og sjangermedviten debutroman som krev sin lesar, men som er eit utsøkt stykke arbeid.

Ingvild Bræin

Ingvild Bræin er forfattar, nordist og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Carl Henrik Berge:

Saltstøttens sønn

Kolon Forlag

Litt uærbødig, kanskje, men eg må tenke på det mor mi sa til meg då eg var lita og gjorde grimasar: «Ikkje gjer slik, du kan bli slik», når eg opnar Carl Henrik Berges debutroman Saltstøttens sønn og finn at fleire personar er forvandla til saltstøtter. Har dei ikkje høyrt på mor si? Men lenger enn det kan eg ikkje trekke den assosiasjonen, for i denne romanen er det verken plass til grimasar eller til å vere uærbødig.

Språksterkt

Ein ørkenby blir ramma av ein katastrofe, det kan vere ei straff frå det høge, og dei som ikkje blir til saltstøtter, legg ut på vandring. Vi følger mora og sonen, taktekkaren, kjøpmannen, portvaktaren, syaren og andre skikkelsar på si ferd i eit mytisk eller bibelsk landskap bort frå den varsla flaumen, eller «floden», som det står.

Det er ikkje snakk om ein bekk som renn over. Nokre kjem til Havbyen, der dei går om bord i eit skip som eventyrleg nok har både åkrar, stallar og forretningar om bord, andre kjem til Marmorbyen, der dei aldri ser sol eller dagslys. Det er eit univers og ei forteljing som ikkje kallar på ei realistisk lesing, men som ein heller må lese slik ein møter religiøse tekstar, antikke drama eller eventyr: Det står noko der, men ikkje nødvendigvis (berre) på linjene.

I Berges roman står det ein heil del, særleg i språkføringa. Ein treng ikkje ein filmatisk notidsroman å «engasjere seg i» når ein kan få setningar som denne:

«Hvordan vet du at floden kommer? Jeg har hørt at den bare er et rykte.

Kjærlighet er et rykte, sa mannen. Floden står skrevet i stjernene.»

Eller den dramatiske:

«Offerplassen var et krater, leirplassen et flammehav.

Menneskene i oljesølet lignet nyfødte kalver i slimposer.

En hest i brann forsøkte å flykte fra seg selv.

En armløs mann lette etter hendene sine.

En kvinne holdt innvollene sine på plass som en bylt skittentøy.»

Det er grufulle, men presise og konsistente bilde, og den knappe stilen understrekar den arkaiske, distanserte forteljarforma. Paradoksalt nok skaper distansen ein følbar nærleik til stoffet.

Om kunst og haldningar

Lesaren må vere førebudd på sjølv å vere med på å definere kva boka seier noko om. Eg sa ikkje «handlar om». For meg ligg den gode lesaropplevinga i små drypp av innsikter som dukkar opp i formuleringar og ordvekslingar undervegs. I tillegg finst det fleire hint til kunsten i denne romanen: til kva som kan utgjere kunst, og kva rolle han kan spele for oss. Sjølve saltstøttene tangerer denne tematikken. Står saltstøttene nærmast Gud eller kunsten i si katastrofale forvandling?

I tillegg kjem ei haldning til syne i slutten av romanen som opnar for ei postapokalyptisk reorientering:

«Det er bare ruiner, sa mannen.

Noe må man bo i, sa syersken.

Vi kan bo hvor som helst, sa mannen.

Vi kan reise når som helst, sa syersken.»

Ein slags «Home is where your heart is», altså. Carl Henrik Berge har levert ein original, språksterk, historie- og sjangermedviten debutroman som krev sin lesar, men som er eit utsøkt stykke arbeid.

Ingvild Bræin

Ingvild Bræin er forfattar, nordist og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis