Menneske av leire
Rullesegl av stein, laga mellom 2100–2000 f.Kr. 1,3 x 2,55 cm.
Foto: British Museum, London
Leire er gjerne det første materialet eit barn formar figurar med. Det er såleis ikkje underleg at førestillinga om at dei første menneska vart skapte frå leirefigurar, går att verda over. Freskar og skulpturar frå antikken viser den greske guden Prometeus skulptere mennesket, eller skildrar korleis Gud forma Adam av jord og bles liv i han, medan gamle egyptiske veggrelieff viser guden Khnum modellere fram menneska på eit pottemakarhjul.
Det er tankevekkande at skapingsmytar frå andre kulturar er så godt som uråd å finne avbildingar av. Til dømes manglar eldre verk av skogguden Tane-Mahuta, som skapte den første kvinna av raudleire, ifølge maoriane på New Zealand, likså avbildingar av leiremenneska som den vietnamesiske guden Ông Tr?i la i sola for å tørke.
Særleg gudinnene er vonde å finne avbildingar av. Eit eksempel er modergudinna Ninhursag, sumerisk for kvinna (nin) av fjellet (hursag). Det er bevart fleire tavler i kileskrift som fortel korleis ho skaper menneska av leire. Trass i at eg veit at det finst fleire motiv av henne, er dei uråd å finne på nettet. Det er knapt forska på henne heller. La oss derfor dvele ved dette uskarpe fotografiet av eit rullesegl.
I Midtausten er det funne ei mengd slike vakre små former, nokre heile 9000 år gamle. Sylindrane er dekorerte med eit motiv som først vert synleg når steinen vert rulla over fuktig leire. Motivet har det kantete uttrykket som er karakteristisk for desse ørsmå kunstverka. Her sit ei kvinne i sid, stripete kjole på ei trone. Det verkar som om ho velsignar eit par som held hender. Kvinna er diger, endå sitjande er ho i augehøgd med dei to tilbedarane. Hovudpryden har to horn som dannar ei form som minner om omegateiknet. Innan mesopotamisk ikonografi er dette eit kjenneteikn for Ninhursag.
Også inskripsjonen i kileskrift nemner namnet hennar. Sumerisk kileskrift er det eldste kjende skriftsystemet i verda.
Uskarp eller ei, det er fascinerande å studere scena som utspeler seg, med ei høgde på berre 2,55 centimeter.
Verket minner oss om at framleis er det mykje som ikkje er skrive om eldre tiders kunst.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Leire er gjerne det første materialet eit barn formar figurar med. Det er såleis ikkje underleg at førestillinga om at dei første menneska vart skapte frå leirefigurar, går att verda over. Freskar og skulpturar frå antikken viser den greske guden Prometeus skulptere mennesket, eller skildrar korleis Gud forma Adam av jord og bles liv i han, medan gamle egyptiske veggrelieff viser guden Khnum modellere fram menneska på eit pottemakarhjul.
Det er tankevekkande at skapingsmytar frå andre kulturar er så godt som uråd å finne avbildingar av. Til dømes manglar eldre verk av skogguden Tane-Mahuta, som skapte den første kvinna av raudleire, ifølge maoriane på New Zealand, likså avbildingar av leiremenneska som den vietnamesiske guden Ông Tr?i la i sola for å tørke.
Særleg gudinnene er vonde å finne avbildingar av. Eit eksempel er modergudinna Ninhursag, sumerisk for kvinna (nin) av fjellet (hursag). Det er bevart fleire tavler i kileskrift som fortel korleis ho skaper menneska av leire. Trass i at eg veit at det finst fleire motiv av henne, er dei uråd å finne på nettet. Det er knapt forska på henne heller. La oss derfor dvele ved dette uskarpe fotografiet av eit rullesegl.
I Midtausten er det funne ei mengd slike vakre små former, nokre heile 9000 år gamle. Sylindrane er dekorerte med eit motiv som først vert synleg når steinen vert rulla over fuktig leire. Motivet har det kantete uttrykket som er karakteristisk for desse ørsmå kunstverka. Her sit ei kvinne i sid, stripete kjole på ei trone. Det verkar som om ho velsignar eit par som held hender. Kvinna er diger, endå sitjande er ho i augehøgd med dei to tilbedarane. Hovudpryden har to horn som dannar ei form som minner om omegateiknet. Innan mesopotamisk ikonografi er dette eit kjenneteikn for Ninhursag.
Også inskripsjonen i kileskrift nemner namnet hennar. Sumerisk kileskrift er det eldste kjende skriftsystemet i verda.
Uskarp eller ei, det er fascinerande å studere scena som utspeler seg, med ei høgde på berre 2,55 centimeter.
Verket minner oss om at framleis er det mykje som ikkje er skrive om eldre tiders kunst.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.