1. mars 1965
Laxness: Liv og lagnad i Brekkukot. Dette er ei av dei siste bøkene til Laxness, frå 1965 eller so. Kva skal ein segja? Skildringi frå barneåri der i Brekkukot, der Alfgrimur veks upp hjå beste og besta, er vedunderleg vakkert skildra.
Elles er dette ei underleg bok, og eg må segja at eg fær ikkje tak i ein Gardar Holm. Kanskje skal det vera soleis, ingen vert klok på honom. Alfgrimur har litt av Rimbaud, for å vifta med kjennskap til den store litteraturen, endåtil sko og hår høver.
Elles er boki full av utfall mot mangt og mykje, soleis mot nynorsken, som han kallar eit storlåtteleg språk fordi det har få kasus. Haleklipt, stend det um det. Elles må det islandske folket vera eit underleg eitt dersom det er sætande, det Laxness skriv, men det kan no henda han skryter litt.
Det er visseleg so at trongen til kunnskap og lærdom og framum alt skaldskap har vore stor på Island, men Laxess legg nok gjerne noko til når han talar um vanlege folks kunnskap.
Forresten, folk er slik her i landet òg, dei furar og les og grundar på mangt og mykje. At det er ekte vithug som ligg bak, er sikkert. Ein mann som Gudmundson, handelsmannen i boki, les framande språk fordi han veit det er fint og merke på daning. Elles er det ei bok um verdsens fåfengd. Men mange fine typar av gamalt folk ser me, folk som fatigdom og strev har adla.
Til slutt eit ord um språket: her vert ein atter mint um at gentility er all kunsts død. Laxness er ikkje utanpåfin. Det ligg i islendaren å singla med store namn, vera heime alle stader, slikt kan ein nordmann ikkje gjera.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Laxness: Liv og lagnad i Brekkukot. Dette er ei av dei siste bøkene til Laxness, frå 1965 eller so. Kva skal ein segja? Skildringi frå barneåri der i Brekkukot, der Alfgrimur veks upp hjå beste og besta, er vedunderleg vakkert skildra.
Elles er dette ei underleg bok, og eg må segja at eg fær ikkje tak i ein Gardar Holm. Kanskje skal det vera soleis, ingen vert klok på honom. Alfgrimur har litt av Rimbaud, for å vifta med kjennskap til den store litteraturen, endåtil sko og hår høver.
Elles er boki full av utfall mot mangt og mykje, soleis mot nynorsken, som han kallar eit storlåtteleg språk fordi det har få kasus. Haleklipt, stend det um det. Elles må det islandske folket vera eit underleg eitt dersom det er sætande, det Laxness skriv, men det kan no henda han skryter litt.
Det er visseleg so at trongen til kunnskap og lærdom og framum alt skaldskap har vore stor på Island, men Laxess legg nok gjerne noko til når han talar um vanlege folks kunnskap.
Forresten, folk er slik her i landet òg, dei furar og les og grundar på mangt og mykje. At det er ekte vithug som ligg bak, er sikkert. Ein mann som Gudmundson, handelsmannen i boki, les framande språk fordi han veit det er fint og merke på daning. Elles er det ei bok um verdsens fåfengd. Men mange fine typar av gamalt folk ser me, folk som fatigdom og strev har adla.
Til slutt eit ord um språket: her vert ein atter mint um at gentility er all kunsts død. Laxness er ikkje utanpåfin. Det ligg i islendaren å singla med store namn, vera heime alle stader, slikt kan ein nordmann ikkje gjera.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.