JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Kunsten, livet og meiningsløysa

Med skarpt blikk for avgjerande detaljar skriv Emilio Fraia truverdig om kvardagen i det eksotiske.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Emilio Fraia skriv om kvardagen i det eksotiske.

Emilio Fraia skriv om kvardagen i det eksotiske.

Emilio Fraia skriv om kvardagen i det eksotiske.

Emilio Fraia skriv om kvardagen i det eksotiske.

3602
20220812
3602
20220812

Noveller

Emilio Fraia:

Sevastopol

Omsett frå portugisisk av Christian Rugstad
Solum Bokvennen

Latinamerikansk litteratur fekk ei oppblomstring med den magiske realismen nokre tiår attende, og denne fantasifulle skildringa av røynda der borte i sørvest fekk somme lesarar til å tenkja at livet var meir fantastisk på dei kantar, og ikkje slik det var i gamle, trøytte Europa, med tyngande naturlover og regulert eksistens.

Framleis er det difor slik at ein opnar ei bok frå til dømes Brasil med ei viss von om eitkvart ekstraordinært fargesprakande. Men dei tre forteljingane i boka Sevastopol av brasilianske Emilio Fraia held seg trygt innanfor det rasjonelle og etterrettelege. Heldigvis er dei også gode.

Tredje boka

Fraia er ikkje fødd i går, men i 1982, og dette er den tredje boka hans. Der møter me først Lena, som har mista båe beina etter ei klatreulukke på Mount Everest. No kan ein jo spørja kva ho hadde der å gjera, men ho på si side tykte nok at opplevinga hadde ein misjon, sjølv om ein annan klatrar i laget seier at det fine med klatring er at det er utan meining, og det er eg samd i.

Kanskje kan ein leggja til at ein slik aktivitet samlar den elles uoversiktlege eksistensen i eitt punkt og vert eit døme på livet. I eit større perspektiv er alt meiningslaust. Høgdepunkta dine vert neppe feira om 217.435 år. Ikkje mine heller. Til gjengjeld er det då ingen som hugsar dei gongene me dumma oss ut.

I den andre forteljinga er me med Nilo, ein gamal og litt surrete mann som i si tid gjorde eit mistak: Han investerte i hotelldrift nær sagt i øydemarka. Sjølv om hotellet hans er nedlagt, har han ein gjest, Adán, som fortel Nilo om livet sitt. Adán ser nokså kynisk på eksistensen, ikkje minst sin eigen, og ein dag vert han sporlaust borte.

Som i den første forteljinga skriv Fraia absolutt plausibelt, her er detaljane alltid truverdige. Ikkje minst er dei litt uklåre tankane til Nilo overtydande, og Fraia syner seg som ein forfattar som forstår seg på folk.

Kunstmålaren

I den siste forteljinga møter me Nadia og ein ven ho har, den aldrande homofile teatermannen Klaus, som vil skriva eit stykke om kunstmålaren Bogdan Trunov, truleg ein oppdikta person, som var aktiv under Krimkrigen på 1850-talet, og som måla bilete av soldatar i daglegdagse situasjonar utanom striden, under kringsetjinga av Sevastopol i 1855, ei hending som jo har aktualitet i dag. Og sanneleg endar nokre setningar her i eit bilete som vonleg ikkje er ein profeti: «Dette er Svartehavet. Mineralene gjør vannet mørkt, og det er det man kaller et innhav, for det er omsluttet av landmasser. Det er forbundet med Atlanterhavet ved diverse elver og vannveier, men når man ser kartet på denne måten, ser havet ut som et digert hull. Eller snarere et sluk, midt på kartet, som hele verden vil bli skylt ut gjennom.»

Aldri keisamt

Sjølv om dei tre tekstane i Sevastopol er ulike, ser ein visse element som har samband med kvarandre. Til dømes må Nilo, under leitinga etter Adán, tømma eit symjebasseng der vatnet er mørkt, som eit apropos til tankane om Svartehavet. Forteljingane ekspanderer i lesaren, og kvar av dei inneheld mange små historier, slik at lesinga aldri vert keisam, sjølv om alle små og store forteljingar her er attkjennande. Dei menneskelege vilkåra er allmenne, også midt i det som for ein nordmann tidt tykkjest eksotisk.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Noveller

Emilio Fraia:

Sevastopol

Omsett frå portugisisk av Christian Rugstad
Solum Bokvennen

Latinamerikansk litteratur fekk ei oppblomstring med den magiske realismen nokre tiår attende, og denne fantasifulle skildringa av røynda der borte i sørvest fekk somme lesarar til å tenkja at livet var meir fantastisk på dei kantar, og ikkje slik det var i gamle, trøytte Europa, med tyngande naturlover og regulert eksistens.

Framleis er det difor slik at ein opnar ei bok frå til dømes Brasil med ei viss von om eitkvart ekstraordinært fargesprakande. Men dei tre forteljingane i boka Sevastopol av brasilianske Emilio Fraia held seg trygt innanfor det rasjonelle og etterrettelege. Heldigvis er dei også gode.

Tredje boka

Fraia er ikkje fødd i går, men i 1982, og dette er den tredje boka hans. Der møter me først Lena, som har mista båe beina etter ei klatreulukke på Mount Everest. No kan ein jo spørja kva ho hadde der å gjera, men ho på si side tykte nok at opplevinga hadde ein misjon, sjølv om ein annan klatrar i laget seier at det fine med klatring er at det er utan meining, og det er eg samd i.

Kanskje kan ein leggja til at ein slik aktivitet samlar den elles uoversiktlege eksistensen i eitt punkt og vert eit døme på livet. I eit større perspektiv er alt meiningslaust. Høgdepunkta dine vert neppe feira om 217.435 år. Ikkje mine heller. Til gjengjeld er det då ingen som hugsar dei gongene me dumma oss ut.

I den andre forteljinga er me med Nilo, ein gamal og litt surrete mann som i si tid gjorde eit mistak: Han investerte i hotelldrift nær sagt i øydemarka. Sjølv om hotellet hans er nedlagt, har han ein gjest, Adán, som fortel Nilo om livet sitt. Adán ser nokså kynisk på eksistensen, ikkje minst sin eigen, og ein dag vert han sporlaust borte.

Som i den første forteljinga skriv Fraia absolutt plausibelt, her er detaljane alltid truverdige. Ikkje minst er dei litt uklåre tankane til Nilo overtydande, og Fraia syner seg som ein forfattar som forstår seg på folk.

Kunstmålaren

I den siste forteljinga møter me Nadia og ein ven ho har, den aldrande homofile teatermannen Klaus, som vil skriva eit stykke om kunstmålaren Bogdan Trunov, truleg ein oppdikta person, som var aktiv under Krimkrigen på 1850-talet, og som måla bilete av soldatar i daglegdagse situasjonar utanom striden, under kringsetjinga av Sevastopol i 1855, ei hending som jo har aktualitet i dag. Og sanneleg endar nokre setningar her i eit bilete som vonleg ikkje er ein profeti: «Dette er Svartehavet. Mineralene gjør vannet mørkt, og det er det man kaller et innhav, for det er omsluttet av landmasser. Det er forbundet med Atlanterhavet ved diverse elver og vannveier, men når man ser kartet på denne måten, ser havet ut som et digert hull. Eller snarere et sluk, midt på kartet, som hele verden vil bli skylt ut gjennom.»

Aldri keisamt

Sjølv om dei tre tekstane i Sevastopol er ulike, ser ein visse element som har samband med kvarandre. Til dømes må Nilo, under leitinga etter Adán, tømma eit symjebasseng der vatnet er mørkt, som eit apropos til tankane om Svartehavet. Forteljingane ekspanderer i lesaren, og kvar av dei inneheld mange små historier, slik at lesinga aldri vert keisam, sjølv om alle små og store forteljingar her er attkjennande. Dei menneskelege vilkåra er allmenne, også midt i det som for ein nordmann tidt tykkjest eksotisk.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Fraia syner seg som ein forfattar som forstår seg på folk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis