JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Før og etter rulleteksten

Den nye plata til The Sadies, Colder Streams, skulle vise seg å verte den siste Dallas Good var med på.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
The Sadies viser musikalsk breidde på det nye albumet, skriv Øyvind Vågnes.

The Sadies viser musikalsk breidde på det nye albumet, skriv Øyvind Vågnes.

Pressefoto

The Sadies viser musikalsk breidde på det nye albumet, skriv Øyvind Vågnes.

The Sadies viser musikalsk breidde på det nye albumet, skriv Øyvind Vågnes.

Pressefoto

3174
20220715
3174
20220715

Rock

The Sadies:

Colder
Streams

Yep Roc / Border

Når ein leitar etter svar, og nye spørsmål er alt ein finn, kva er det for ein sirkelgang ein er inne i då? Slike grubleri vert gjorde levande i «All the Good», det femte sporet på Colder Streams, den nye plata til The Sadies. «All the good in me is in pain/ I try not to think about it», heiter det i opningslina, men dit kjem ein aldri i løpet av dei knappe fire eksistensielle minutta låten varer, for når ein prøver hardt å ikkje tenkje på noko, kan ein som kjent knapt tenkje på anna.

Dette høyrest jo dystert ut, men det er noko mildt og forsonande over den slentrande bluegrassen The Sadies kler songen med, der foreldra til brørne Dallas og Travis Good, Margaret og Bruce Good, er med og syng og spelar, og Travis plukkar fram både banjo og mandolin.

Breidde

Det er typisk for Colder Streams at vi i det påfølgjande sporet, bluesrocklåten «No One’s Listening», vert kasta inn i eit skikkeleg trøkk der Jon Spencer gjestar med gitarfuzz. Albumet vitnar om både det canadiske bandets musikalske breidde og den autentiske tilnærminga dei har til ulike variantar av det vi tenkjer på som rockemusikk.

Når rulleteksten til slutt kjem, med instrumentalen «End Credits», opnar lydbiletet seg i eit westernpanorama med mellotron (ved Michael Dubue) og det heile i ein storslegen finale, og ei kjensle av at vi har vore på ei reise gjennom eit omskifteleg, musikalsk landskap, og er framme ved vegs ende, gjer seg gjeldande.

Colder Streams følgjer den sørgjelege meldinga som kom i vinter om at Dallas Good brått hadde gått bort i ein alder av 48 år. Dermed kan dette verte det siste albumet frå The Sadies, i alle fall i den konfigurasjonen vi kjenner, med brørne Good, Mike Belitsky på trommer og Sean Dean på bass – eit firkløver som i eit kvart hundreår har hatt rykte på seg for å vere mellom dei beste konsertbanda du kan finne. I tillegg har dei hatt ei avgjerande rolle som turnéband og sentrale samarbeidspartnarar med ei rekkje artistar, mellom dei Neko Case, dokumentert på framifrå The Tigers Have Spoken (2004).

Lytt

Colder Streams er produsert av Richard Reed Parry (Arcade Fire), og det er ikkje tvil om at det har vore ein god match, noko Dallas Good kjem inn på i ein «antibiografi» som følgjer utgivinga, ein tekst som elles treffer blink i sin harselas med plateindustriens hang til å genierklære alle nye plater i såkalla bios. Det er nesten så ein rykkjer til i stolen når nokon seier det som det er, i straumen av slike pressemeldingar.

Eg tilrår å gi albumet ein lytt, og eg lèt Dallas Good få det siste ordet: «Do any bands make their best work this far along in their career? I can think of artists who still make great music after all these years, but their best? Yet, here we are and that’s what I’m accusing us of. I think it’s our best but I’ve been wrong before. All I ask is that you listen to a few songs and decide for yourself what it sounds like.»

Colder Streams kjem ut 22. juli.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Rock

The Sadies:

Colder
Streams

Yep Roc / Border

Når ein leitar etter svar, og nye spørsmål er alt ein finn, kva er det for ein sirkelgang ein er inne i då? Slike grubleri vert gjorde levande i «All the Good», det femte sporet på Colder Streams, den nye plata til The Sadies. «All the good in me is in pain/ I try not to think about it», heiter det i opningslina, men dit kjem ein aldri i løpet av dei knappe fire eksistensielle minutta låten varer, for når ein prøver hardt å ikkje tenkje på noko, kan ein som kjent knapt tenkje på anna.

Dette høyrest jo dystert ut, men det er noko mildt og forsonande over den slentrande bluegrassen The Sadies kler songen med, der foreldra til brørne Dallas og Travis Good, Margaret og Bruce Good, er med og syng og spelar, og Travis plukkar fram både banjo og mandolin.

Breidde

Det er typisk for Colder Streams at vi i det påfølgjande sporet, bluesrocklåten «No One’s Listening», vert kasta inn i eit skikkeleg trøkk der Jon Spencer gjestar med gitarfuzz. Albumet vitnar om både det canadiske bandets musikalske breidde og den autentiske tilnærminga dei har til ulike variantar av det vi tenkjer på som rockemusikk.

Når rulleteksten til slutt kjem, med instrumentalen «End Credits», opnar lydbiletet seg i eit westernpanorama med mellotron (ved Michael Dubue) og det heile i ein storslegen finale, og ei kjensle av at vi har vore på ei reise gjennom eit omskifteleg, musikalsk landskap, og er framme ved vegs ende, gjer seg gjeldande.

Colder Streams følgjer den sørgjelege meldinga som kom i vinter om at Dallas Good brått hadde gått bort i ein alder av 48 år. Dermed kan dette verte det siste albumet frå The Sadies, i alle fall i den konfigurasjonen vi kjenner, med brørne Good, Mike Belitsky på trommer og Sean Dean på bass – eit firkløver som i eit kvart hundreår har hatt rykte på seg for å vere mellom dei beste konsertbanda du kan finne. I tillegg har dei hatt ei avgjerande rolle som turnéband og sentrale samarbeidspartnarar med ei rekkje artistar, mellom dei Neko Case, dokumentert på framifrå The Tigers Have Spoken (2004).

Lytt

Colder Streams er produsert av Richard Reed Parry (Arcade Fire), og det er ikkje tvil om at det har vore ein god match, noko Dallas Good kjem inn på i ein «antibiografi» som følgjer utgivinga, ein tekst som elles treffer blink i sin harselas med plateindustriens hang til å genierklære alle nye plater i såkalla bios. Det er nesten så ein rykkjer til i stolen når nokon seier det som det er, i straumen av slike pressemeldingar.

Eg tilrår å gi albumet ein lytt, og eg lèt Dallas Good få det siste ordet: «Do any bands make their best work this far along in their career? I can think of artists who still make great music after all these years, but their best? Yet, here we are and that’s what I’m accusing us of. I think it’s our best but I’ve been wrong before. All I ask is that you listen to a few songs and decide for yourself what it sounds like.»

Colder Streams kjem ut 22. juli.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis