JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Uhyggelege gufs frå fortida

Hjemsøkt er eit psykologisk førjulsmareritt bada i norsk vinterlandskap.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Synnøve Macody Lund og Ebba Steenstrup Såheim i skrekkfilmen der Carl Christian Raabe debuterer som regissør.

Synnøve Macody Lund og Ebba Steenstrup Såheim i skrekkfilmen der Carl Christian Raabe debuterer som regissør.

Foto: Another World Entertainment Norway AS

Synnøve Macody Lund og Ebba Steenstrup Såheim i skrekkfilmen der Carl Christian Raabe debuterer som regissør.

Synnøve Macody Lund og Ebba Steenstrup Såheim i skrekkfilmen der Carl Christian Raabe debuterer som regissør.

Foto: Another World Entertainment Norway AS

1667
20171124
1667
20171124

Skrekk

Regi: Carl Chr. Raabe

Hjemsøkt

Med: Synnøve Macody Lund, Ebba Steenstrup Såheim, Ken Vedsegaard

Når faren døyr, må Cathrine (Macody Lund) dra tilbake til barndomsheimen for å ordne opp i dødsbuet. Misforholdet mellom den pertentlege leilegheita på Frogner til den forfalne herregarden på landet, speglar også Cathrines psyke. I møte med fortida må nemleg den inneslutta og kalde Cathrine ta innover seg eit barndomstraume ho heile livet har skove framfor seg.

Hjemsøkt er ein psykologisk skrekkfilm bada i norsk vinterlandskap. Manuset er skrive av Maja Lunde (Bienes historie), medan regissøren, Carl Christian Raabe, lagar sin første spelefilm. Begge landar godt. Stemninga er uhyggeleg heile vegen gjennom. Dører går opp, skuggar passerer hurtig og ekle skrik set seg i ryggmergen.

Synnøve Macody Lund er god i si første hovudrolle. Ho evnar å få fram nyansane mellom skrekk og psykologi. Å grave i fortida er skummelt, kanskje det skumlaste vi gjer. Like fullt er det nødvendig for at Cathrine til slutt skal bli eit meir heilt – og vel – varmt menneske.

Men kva med dei andre personane rundt? Dei får liten boltreplass til å vise fram kjenslelivet sitt i forhold til Cathrine. Ta kjærasten, som elskar henne, utan at eg heilt forstår kvifor. Tidleg i filmen finn vi til dømes ut at Cathrine planlegg å ta ein abort, bak ryggen hans. Relasjonane til Cathrine er sånn sett meir gåtefulle enn forteljinga, som likevel er såpass smart og godt fortalt at eg ikkje går ned i ein kjellar med det første.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student
og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Skrekk

Regi: Carl Chr. Raabe

Hjemsøkt

Med: Synnøve Macody Lund, Ebba Steenstrup Såheim, Ken Vedsegaard

Når faren døyr, må Cathrine (Macody Lund) dra tilbake til barndomsheimen for å ordne opp i dødsbuet. Misforholdet mellom den pertentlege leilegheita på Frogner til den forfalne herregarden på landet, speglar også Cathrines psyke. I møte med fortida må nemleg den inneslutta og kalde Cathrine ta innover seg eit barndomstraume ho heile livet har skove framfor seg.

Hjemsøkt er ein psykologisk skrekkfilm bada i norsk vinterlandskap. Manuset er skrive av Maja Lunde (Bienes historie), medan regissøren, Carl Christian Raabe, lagar sin første spelefilm. Begge landar godt. Stemninga er uhyggeleg heile vegen gjennom. Dører går opp, skuggar passerer hurtig og ekle skrik set seg i ryggmergen.

Synnøve Macody Lund er god i si første hovudrolle. Ho evnar å få fram nyansane mellom skrekk og psykologi. Å grave i fortida er skummelt, kanskje det skumlaste vi gjer. Like fullt er det nødvendig for at Cathrine til slutt skal bli eit meir heilt – og vel – varmt menneske.

Men kva med dei andre personane rundt? Dei får liten boltreplass til å vise fram kjenslelivet sitt i forhold til Cathrine. Ta kjærasten, som elskar henne, utan at eg heilt forstår kvifor. Tidleg i filmen finn vi til dømes ut at Cathrine planlegg å ta ein abort, bak ryggen hans. Relasjonane til Cathrine er sånn sett meir gåtefulle enn forteljinga, som likevel er såpass smart og godt fortalt at eg ikkje går ned i ein kjellar med det første.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student
og skribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis