JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Mysteriet Lara Croft

Tomb Raider skal fortelje oss kvifor Lara Croft blei ein actionhelt, men er meir oppteken av action enn karakterbygging.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Alicia Vikander er å sjå i mange actionscener.

Alicia Vikander er å sjå i mange actionscener.

Foto: United Pictures International

Alicia Vikander er å sjå i mange actionscener.

Alicia Vikander er å sjå i mange actionscener.

Foto: United Pictures International

1909
20180316
1909
20180316

Action

Regi: Roar Uthaug

Lara Croft: Tomb Raider

Med: Alicia Vikander, Dominic West, Walton Goggins

I dei to første Tomb Raider-filmane spelte Angelina Jolie actionhelten Lara Croft, som vitjar farlege gravkammer i sitt oppofrande forsøk på å redde verda. Tredje film i Tomb Raider-katalogen er utan Jolie. Svenske Alicia Vikander tar opp tråden, sidan dette er ein film om korleis Lara Croft blei til actionhelten med éin pistol i kvar arm, og sidan Jolie har nok med å redde verda som privatperson.

Den emosjonelle kjernen i filmen handlar om tilhøvet mellom Lara og faren hennar, Lord Richard Croft (West), ein styrtrik forretningsmann. Den norske regissøren Roar Uthaug står her overfor eit interessant vegval – og vel ein mellomveg. Det vil seie at vi får litt oppveksthistorie, men mest actionunderhaldning. Den unge Lara slit med å finne seg sjølv. Ho er fattig, jobbar som sykkelbod og får jamvel bank i bokseringen av ei anna kvinne. Faren har vore borte i sju år, då han forlét henne for å finne fram til eit gammalt japansk gravkammer. Men Lara nektar å innsjå at han er død.

Lara har all grunn til føle seg sint, såra, einsam – det er det vi alle ville følt i ein slik situasjon – men er og blir ein blank rollefigur. Gjennom filmen er det omtrent umogleg å spore kjenslene hennar, og kva som driv henne. Det handlar om faren, det skjønar vi, men kven er ho på grunn av alt som har skjedd?

Dette blir det nok for komplekst for filmen å svare på. For når alt kjem til alt, handlar Tomb Raider om å sjå Alicia Vikander i flest mogleg actionscener. Springande, hoppande, klamrande fast i steinar, klipper og vrakrestar av gamle fly. Men ei oppveksthistorie er dette ikkje.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Action

Regi: Roar Uthaug

Lara Croft: Tomb Raider

Med: Alicia Vikander, Dominic West, Walton Goggins

I dei to første Tomb Raider-filmane spelte Angelina Jolie actionhelten Lara Croft, som vitjar farlege gravkammer i sitt oppofrande forsøk på å redde verda. Tredje film i Tomb Raider-katalogen er utan Jolie. Svenske Alicia Vikander tar opp tråden, sidan dette er ein film om korleis Lara Croft blei til actionhelten med éin pistol i kvar arm, og sidan Jolie har nok med å redde verda som privatperson.

Den emosjonelle kjernen i filmen handlar om tilhøvet mellom Lara og faren hennar, Lord Richard Croft (West), ein styrtrik forretningsmann. Den norske regissøren Roar Uthaug står her overfor eit interessant vegval – og vel ein mellomveg. Det vil seie at vi får litt oppveksthistorie, men mest actionunderhaldning. Den unge Lara slit med å finne seg sjølv. Ho er fattig, jobbar som sykkelbod og får jamvel bank i bokseringen av ei anna kvinne. Faren har vore borte i sju år, då han forlét henne for å finne fram til eit gammalt japansk gravkammer. Men Lara nektar å innsjå at han er død.

Lara har all grunn til føle seg sint, såra, einsam – det er det vi alle ville følt i ein slik situasjon – men er og blir ein blank rollefigur. Gjennom filmen er det omtrent umogleg å spore kjenslene hennar, og kva som driv henne. Det handlar om faren, det skjønar vi, men kven er ho på grunn av alt som har skjedd?

Dette blir det nok for komplekst for filmen å svare på. For når alt kjem til alt, handlar Tomb Raider om å sjå Alicia Vikander i flest mogleg actionscener. Springande, hoppande, klamrande fast i steinar, klipper og vrakrestar av gamle fly. Men ei oppveksthistorie er dette ikkje.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis