JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Blod, gørr og «slemme» jenter

Juleblod er ein stilistisk sjangerfilm som med fordel kunne vore meir fokusert.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Handlinga i filmen er lagd til Honningsvåg.

Handlinga i filmen er lagd til Honningsvåg.

Foto: Another World Entertainment Norway AS

Handlinga i filmen er lagd til Honningsvåg.

Handlinga i filmen er lagd til Honningsvåg.

Foto: Another World Entertainment Norway AS

1749
20171103
1749
20171103

Slasherkomedie

Regi: Reinert Kiil

Juleblod

Stig Henrik Hoff, Sondre Krogtoft Larsen, Jørgen Langhelle

Reinert Kiil er ein nordnorsk filmskapar som lagar stilreine lågbudsjettfilmar med makabre skrekkelement og tydelege nikk til inspirasjonskjeldene. Slasherkomedien Juleblod er ikkje noko unntak. Her er for eksempel veninnegjengen som reiser til eit avsidesliggande strøk, i vårt tilfelle til Honningsvåg, for å feire jul. Her er seriemordaren med blodig appetitt og umetteleg drapslyst, i vårt tilfelle ein mann utkledd i nissekostyme. Og her er den avgjerande kampen mellom slaktaren og «sistejenta».

Eg skal ikkje avsløre kven som overlever blodbadet. Meir interessant er det å gå inn på kva som skjer undervegs. Forutan veninnegjengen er vi i spora til etterforskarane Thomas Rasch (Hoff) og Terje Hansen (Krogtoft Larsen) og kampen deira for å kome nissen (Langhelle) i forkjøpet. Nissen er ein vaskeekte antiheroisk karakter, som opererer med ei liste over kven som har vore «snille» eller «slemme». Og han er nærast umogleg å ta livet av.

Nettopp derfor kunne eg tenkt meg ei meir reindyrka forteljing om veninnegjengen og drapsmannen, heller enn å trekke inn den heseblesande politijakta i tillegg. Dramaet og intrigane jentene imellom er nok til å drive historia framover. Det er også her filmen er på sitt mest humoristiske, og introduserer oss for nordnorske bygdetullingar med ramsalte gloser og bratt flaskeføring. Desse er sånn sett meir minneverdige enn nissen, som trass i at han er «manifestasjonen av vondskap», slaktar ned folk utan at eg verkeleg blir redd han.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er skribent
og student.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Slasherkomedie

Regi: Reinert Kiil

Juleblod

Stig Henrik Hoff, Sondre Krogtoft Larsen, Jørgen Langhelle

Reinert Kiil er ein nordnorsk filmskapar som lagar stilreine lågbudsjettfilmar med makabre skrekkelement og tydelege nikk til inspirasjonskjeldene. Slasherkomedien Juleblod er ikkje noko unntak. Her er for eksempel veninnegjengen som reiser til eit avsidesliggande strøk, i vårt tilfelle til Honningsvåg, for å feire jul. Her er seriemordaren med blodig appetitt og umetteleg drapslyst, i vårt tilfelle ein mann utkledd i nissekostyme. Og her er den avgjerande kampen mellom slaktaren og «sistejenta».

Eg skal ikkje avsløre kven som overlever blodbadet. Meir interessant er det å gå inn på kva som skjer undervegs. Forutan veninnegjengen er vi i spora til etterforskarane Thomas Rasch (Hoff) og Terje Hansen (Krogtoft Larsen) og kampen deira for å kome nissen (Langhelle) i forkjøpet. Nissen er ein vaskeekte antiheroisk karakter, som opererer med ei liste over kven som har vore «snille» eller «slemme». Og han er nærast umogleg å ta livet av.

Nettopp derfor kunne eg tenkt meg ei meir reindyrka forteljing om veninnegjengen og drapsmannen, heller enn å trekke inn den heseblesande politijakta i tillegg. Dramaet og intrigane jentene imellom er nok til å drive historia framover. Det er også her filmen er på sitt mest humoristiske, og introduserer oss for nordnorske bygdetullingar med ramsalte gloser og bratt flaskeføring. Desse er sånn sett meir minneverdige enn nissen, som trass i at han er «manifestasjonen av vondskap», slaktar ned folk utan at eg verkeleg blir redd han.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er skribent
og student.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis