Ekte vare
«Standardrepertoaret» tolka av dei beste.
Folkemusikk
Elias Akselsen, Ola Kvernberg og Stian Carstensen:
Horta
Elias Akselsen, vokal; Ola Kvernberg, fele og bratsj; Stian Carstensen, trekkspel; Anita Kleppe og Sara Wilhelmsen, vokal (3,6). Heilo
Kulturen til tater- og romanifolket er rik og har inspirert langt utanfor eigen kulturkrins. Forteljingane om friksjonen mellom dei vandrande og dei stadbundne er mange og brutale, men musikken har likevel vore ein katalysator som me i dag kan gle oss over.
Elias Akselsen (73) har lært songtradisjonen gjennom tradering. Han er truleg den siste av tradisjonsberarane som har lært stoffet på denne måten. Akselsen er ikkje berre ei unik kunnskapskjelde – han har eit vokaluttrykk som gjer han til ein av dei store vokalistane uansett sjanger.
Den musikkforma finst ikkje som ikkje på eit eller anna vis er av interesse for Kvernberg og Carstensen. Ikkje berre har dei denne altomfemnande interessa – dei brukar henne på spanande vis i sitt eige kunstnarskap. Carstensen har i tillegg arbeidd saman med Akselsen i over 20 år. Tre plater dokumenterer samarbeidet.
Horta, som tyder «ekte» på romani, inneheld ni songar som må kunna karakteriserast som tradisjonens «standardrepertoar». Tekstane byggjer på poesien til skillingsvisa, der biletspråket er enkelt og ofte svulstig, men med hjelp av ein sofistikert mikrotonalitet og dynamikk hevar Akselsen metabodskapen elegant over dette nivået.
Arrangementa og musiseringa til Carstensen og Kvernberg får fram det rike tilfanget som er samla i denne musikktradisjonen. Det er fascinerande å lytta til det Bach- og bluesinspirerte kompet til Kvernberg på høvesvis «Vandringsstaven» og «I mange år». Det oppstemte høgdepunktet er tvillaust «Det var i fjor jag tjena dreng» der dynamikk, svensk pols og eit ørlite dryss cajun er med på å få dansefoten til å røra seg hjå sjølv den mest fanatiske dansemotstandar.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Elias Akselsen, Ola Kvernberg og Stian Carstensen:
Horta
Elias Akselsen, vokal; Ola Kvernberg, fele og bratsj; Stian Carstensen, trekkspel; Anita Kleppe og Sara Wilhelmsen, vokal (3,6). Heilo
Kulturen til tater- og romanifolket er rik og har inspirert langt utanfor eigen kulturkrins. Forteljingane om friksjonen mellom dei vandrande og dei stadbundne er mange og brutale, men musikken har likevel vore ein katalysator som me i dag kan gle oss over.
Elias Akselsen (73) har lært songtradisjonen gjennom tradering. Han er truleg den siste av tradisjonsberarane som har lært stoffet på denne måten. Akselsen er ikkje berre ei unik kunnskapskjelde – han har eit vokaluttrykk som gjer han til ein av dei store vokalistane uansett sjanger.
Den musikkforma finst ikkje som ikkje på eit eller anna vis er av interesse for Kvernberg og Carstensen. Ikkje berre har dei denne altomfemnande interessa – dei brukar henne på spanande vis i sitt eige kunstnarskap. Carstensen har i tillegg arbeidd saman med Akselsen i over 20 år. Tre plater dokumenterer samarbeidet.
Horta, som tyder «ekte» på romani, inneheld ni songar som må kunna karakteriserast som tradisjonens «standardrepertoar». Tekstane byggjer på poesien til skillingsvisa, der biletspråket er enkelt og ofte svulstig, men med hjelp av ein sofistikert mikrotonalitet og dynamikk hevar Akselsen metabodskapen elegant over dette nivået.
Arrangementa og musiseringa til Carstensen og Kvernberg får fram det rike tilfanget som er samla i denne musikktradisjonen. Det er fascinerande å lytta til det Bach- og bluesinspirerte kompet til Kvernberg på høvesvis «Vandringsstaven» og «I mange år». Det oppstemte høgdepunktet er tvillaust «Det var i fjor jag tjena dreng» der dynamikk, svensk pols og eit ørlite dryss cajun er med på å få dansefoten til å røra seg hjå sjølv den mest fanatiske dansemotstandar.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.
Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB
Alt dette var ikkje nødvendig
Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon.
Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.
Foto: Jeff Dean / AP / NTB
Val på kanten av stupet?
– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.
29 kvinner i Kremenets-regionen har fått førarkort for traktor dei seinaste vekene.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Traktorar og forrædarar
I staden for ei fredeleg våronn må Ukraina forsvare seg mot den russiske våroffensiven.
Eugénie arbeider som kokk for den vidgjetne restauranteigaren Dodin i 20 år. Den felles kjærleiken dei har til mat, skapar unike retter som tiltrekkjer seg menneske frå heile verda.
Foto: Carole Bethuel