JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Det er folket som har makta

Sliteneliten lagar energisk og tydeleg protestmusikk for vår tid.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Sliteneliten opna turneen i Kristiansand 8. mars og avsluttar i Trondheim 18. mars.

Sliteneliten opna turneen i Kristiansand 8. mars og avsluttar i Trondheim 18. mars.

Foto: Signe Rosenlund Hauglid

Sliteneliten opna turneen i Kristiansand 8. mars og avsluttar i Trondheim 18. mars.

Sliteneliten opna turneen i Kristiansand 8. mars og avsluttar i Trondheim 18. mars.

Foto: Signe Rosenlund Hauglid

3899
20230310
3899
20230310

Folkpunk

Sliteneliten:

Me kan’kje sei nei te da som e bedre

No. 13

«Med fisk og rein kan ein halde på i tusenvis av år», heiter det i «La fjorden leva», eit av spora på slagkraftige Me kan’kje sei nei te da som e bedre, som kom ut på kvinnedagen: «Me er her for å verna det med ein aksjonsbataljon.»

Tilfellet ville ha det til at eg lytta til det nye albumet til Sliteneliten idet eg såg på nyhendesendingar at politifolk med makt bar bort demonstrantar frå Olje- og energidepartementet for nokre dagar sidan. Songen «Vind eller forsvinn» kunne ha vorte spelt som lydspor til det heile, med sine verseliner om alskens forsøk på å «appropriere vind».

Protestmusikk

Der og då kjendest det som om musikken retta seg inn mot si eiga samtid med stor kraft, med klare meldingar til makta som rår. Sliteneliten pakkar det nemleg ikkje inn. Å lytte til Me kan’kje sei nei te da som e bedre idet Fosen-aktivismen utspelar seg på alle skjermflater, er dermed å verte innhenta ikkje berre av ikonografiske ekko frå protestane mot utbygginga av Alta-vassdraget for fleire tiår sidan, styrkt av den aktuelle spelefilmen Ellos eatnu – la elva leve, men også av ein heil tradisjon av protestmusikk, av ein kunstnarleg trong til å seie frå i ord og tone som heldigvis altså ikkje ser ut til å døy ut.

I sekstetten Sliteneliten finn du odelsjentene Synneva Gjelland (gitar, vokal, saksofon, langeleik, piano) og Thea Marie Kvam (trommer, perkusjon, kor), gartnaren Silje Strøm (tverrfløyte, pikkolofløyte, kor), lyddesignaren Ylva Gulpinar (gitar, kor) og studentane Inga Haugdahl Solberg (fele, kor) og Maria Refsland (bass, kor, vokal). Bandet lagar sosialt og politisk engasjert folkmusikk av det upolerte slaget, og tankane går rett som det er til ein type songar ein kjenner frå nett 1970- og 1980-talet. Likevel er det viktig å få fram at dette ikkje er eit nostalgisk prosjekt. Til det er songane for tydeleg forankra i politiske og eksistensielle livsvilkår vi lever med her og no. Sliteneliten fortel om 2023 og det som skal kome, ikkje om det som har vore.

Energisk og livfullt

Gjengen lagar energisk, livfull musikk – dei som med sine fordomar skulle finne på å avskrive dette som sippete, sint og surt før dei har lytta skikkeleg, bør sjekke ut jobbsøknadssongen «Jobb te meg», til dømes. Sjølv om det ikkje er vanskeleg å spore ei ideologisk tilknyting, dreier det seg heller ikkje om musikk som heile tida skal overtyde med to strekar under svaret. «Klok på følelser» fortel sitt om kor helsikens vanskeleg det er å finne ut både kva som er målet, og den rette vegen dit.

Musikk med knytte nevar, er ikkje det litt utdatert, tenkjer du kanskje? Då den britiske journalisten Dorian Lynskey skreiv ei bok om protestmusikk for eit dusin år sidan, avslutta han med å seie at det han hadde håpa skulle verte ei historiebok, kjendest litt som «ein nekrolog». Det går an å forstå kva han meinte, men sjølv om ikkje (dei svært kjende) songane han skreiv om, hadde medført konkrete samfunnsendringar av det slaget så mange artistar og band kanskje har håpa på, vitna Lynskeys miksteip likevel om at populærmusikken på sitt vis medverkar til å styrke det historiske medvitet på tvers av generasjonar. Gir ein opp den sosialt engasjerte musikken i apati over at historia ikkje ser ut til å late seg endre, har ein tapt – ein kan ikkje slutte med å hytte med neven, lenke seg fast eller synge saman om kva som er rett og gale.

«People have the power», syng Patti Smith – kanskje i kveld, til og med, i ein eller annan konsertsal – og Sliteneliten legg altså til: «Me kan’kje sei nei te da som e bedre». Bandet spelar på Voss i kveld, kjem til Bergen i morgon og er på turné rundtom dei neste dagane, før dei rundar av i Trondheim neste helg.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Folkpunk

Sliteneliten:

Me kan’kje sei nei te da som e bedre

No. 13

«Med fisk og rein kan ein halde på i tusenvis av år», heiter det i «La fjorden leva», eit av spora på slagkraftige Me kan’kje sei nei te da som e bedre, som kom ut på kvinnedagen: «Me er her for å verna det med ein aksjonsbataljon.»

Tilfellet ville ha det til at eg lytta til det nye albumet til Sliteneliten idet eg såg på nyhendesendingar at politifolk med makt bar bort demonstrantar frå Olje- og energidepartementet for nokre dagar sidan. Songen «Vind eller forsvinn» kunne ha vorte spelt som lydspor til det heile, med sine verseliner om alskens forsøk på å «appropriere vind».

Protestmusikk

Der og då kjendest det som om musikken retta seg inn mot si eiga samtid med stor kraft, med klare meldingar til makta som rår. Sliteneliten pakkar det nemleg ikkje inn. Å lytte til Me kan’kje sei nei te da som e bedre idet Fosen-aktivismen utspelar seg på alle skjermflater, er dermed å verte innhenta ikkje berre av ikonografiske ekko frå protestane mot utbygginga av Alta-vassdraget for fleire tiår sidan, styrkt av den aktuelle spelefilmen Ellos eatnu – la elva leve, men også av ein heil tradisjon av protestmusikk, av ein kunstnarleg trong til å seie frå i ord og tone som heldigvis altså ikkje ser ut til å døy ut.

I sekstetten Sliteneliten finn du odelsjentene Synneva Gjelland (gitar, vokal, saksofon, langeleik, piano) og Thea Marie Kvam (trommer, perkusjon, kor), gartnaren Silje Strøm (tverrfløyte, pikkolofløyte, kor), lyddesignaren Ylva Gulpinar (gitar, kor) og studentane Inga Haugdahl Solberg (fele, kor) og Maria Refsland (bass, kor, vokal). Bandet lagar sosialt og politisk engasjert folkmusikk av det upolerte slaget, og tankane går rett som det er til ein type songar ein kjenner frå nett 1970- og 1980-talet. Likevel er det viktig å få fram at dette ikkje er eit nostalgisk prosjekt. Til det er songane for tydeleg forankra i politiske og eksistensielle livsvilkår vi lever med her og no. Sliteneliten fortel om 2023 og det som skal kome, ikkje om det som har vore.

Energisk og livfullt

Gjengen lagar energisk, livfull musikk – dei som med sine fordomar skulle finne på å avskrive dette som sippete, sint og surt før dei har lytta skikkeleg, bør sjekke ut jobbsøknadssongen «Jobb te meg», til dømes. Sjølv om det ikkje er vanskeleg å spore ei ideologisk tilknyting, dreier det seg heller ikkje om musikk som heile tida skal overtyde med to strekar under svaret. «Klok på følelser» fortel sitt om kor helsikens vanskeleg det er å finne ut både kva som er målet, og den rette vegen dit.

Musikk med knytte nevar, er ikkje det litt utdatert, tenkjer du kanskje? Då den britiske journalisten Dorian Lynskey skreiv ei bok om protestmusikk for eit dusin år sidan, avslutta han med å seie at det han hadde håpa skulle verte ei historiebok, kjendest litt som «ein nekrolog». Det går an å forstå kva han meinte, men sjølv om ikkje (dei svært kjende) songane han skreiv om, hadde medført konkrete samfunnsendringar av det slaget så mange artistar og band kanskje har håpa på, vitna Lynskeys miksteip likevel om at populærmusikken på sitt vis medverkar til å styrke det historiske medvitet på tvers av generasjonar. Gir ein opp den sosialt engasjerte musikken i apati over at historia ikkje ser ut til å late seg endre, har ein tapt – ein kan ikkje slutte med å hytte med neven, lenke seg fast eller synge saman om kva som er rett og gale.

«People have the power», syng Patti Smith – kanskje i kveld, til og med, i ein eller annan konsertsal – og Sliteneliten legg altså til: «Me kan’kje sei nei te da som e bedre». Bandet spelar på Voss i kveld, kjem til Bergen i morgon og er på turné rundtom dei neste dagane, før dei rundar av i Trondheim neste helg.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis