Beine tonar
Sander Tingstad søkjer folkemusikken bak kunstmusikken.
Fiolinisten Sander Tingstad spelar både klassisk og folkemusikk.
Foto: Raymond Engmark
CD
Grieg, Brustad, Sparre Olsen, Thoresen:
Opphav
Sander Tingstad, fiolin; Ingfrid Breie Nyhus, klaver; Mads Erik Odde, akkordeon. Simax 2022
Sander Tingstad er ein av våre unge fiolinistar med både klassisk og folkemusikalsk bakgrunn som nyttar sin doble kompetanse til å tolka gamle verk på nye måtar. Etter at Ole Bull og Edvard Grieg lyfte fram folkemusikken i andre helvta av 1800-talet, var det lenge den nasjonale lina som prega vårt klassiske musikkliv. Dette blei formulert som estetisk program, men synest òg å ha fungert som ein slags bransjestandard for komponiststanden. Grieg formulerte det slik: «Folkemusikken må holdes oppe, ren og ægte, for den skal danne grunnlaget for all fremtidig tonediktning i Norge.»
Komponistane nytta tradisjonsmusikken ulikt. Somme tok utgangspunkt i autentiske folkemelodiar. Andre ville heller fanga essensen i tradisjonsmusikken, utan å sitera faktisk folkemusikk. Som Geirr Tveitt, ein av dei mest radikalt nasjonale komponistane våre i mellomkrigstida, formulerte det i føreordet til 12 tvorøystes fyristudiar for klaver i 1930: «Desse er ikkje tilskipingar av slåttar elli folkevisur, men komposisjonar som i æstetiken deira til fullnads er tufta på folkemusikken vor.»
Kvikke ornament
Tingstads debutalbum heiter Opphav, ein tittel som fungerer som programerklæring. Han tykkjer verk ofte blir tolka for likt, og nyttar difor folkemusikalsk spelestil i tilnærminga si til norsk klassisk musikk. Det største og mest kjende på plata er Sonate for fiolin og klaver nr. 2 i G-dur, op. 13, Griegs «norskaste» fiolinsonate. Med seg har han pianisten Ingfrid Breie Nyhus, som har lang røynsle med folkemusikk på klaver.
Resultatet kling friskt og nytt. Det fyrste ein merkar seg i opningssatsen, er den litt «skeive» intonasjonen i fiolinen, den kvikke måten ornamenta blir spelte på og den beine, vibratolause klangen. Slikt kjenner me att frå folkemusikken – og til ein viss grad frå barokkmusikken.
Klangkontrasten mellom fiolin og klaver er likevel stor. Uansett kor fritt og fleksibelt Nyhus fraserer og «slankar» Griegs saftig-romantiske harmonikk, er det jo ikkje mogleg å endra den polerte klangkvaliteten i flygelet stort.
Lomsk
Eit av dei andre stykka på plata eg likar godt, er Seks gamle bygdevisur frå Lom, som komponisten Carl Gustav Sparre Olsen (1903–1984) skreiv for klaver i 1929 etter å ha høyrt venen Olav Aukrust synga og spela dei. Versjonen for fiolin og akkordeon me her får høyra, er nylaga av akkordeonisten Mads Erik Odde.
Tingstad og Oddes samspel er godt, og eg er imponert over kor unisont dei to klarer å forma klangen. Somme stader er det faktisk uråd å skilja fele frå trekkspel. Denne klanglege homogeniteten læt stundom som hjå ein god strykekvartett.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Grieg, Brustad, Sparre Olsen, Thoresen:
Opphav
Sander Tingstad, fiolin; Ingfrid Breie Nyhus, klaver; Mads Erik Odde, akkordeon. Simax 2022
Sander Tingstad er ein av våre unge fiolinistar med både klassisk og folkemusikalsk bakgrunn som nyttar sin doble kompetanse til å tolka gamle verk på nye måtar. Etter at Ole Bull og Edvard Grieg lyfte fram folkemusikken i andre helvta av 1800-talet, var det lenge den nasjonale lina som prega vårt klassiske musikkliv. Dette blei formulert som estetisk program, men synest òg å ha fungert som ein slags bransjestandard for komponiststanden. Grieg formulerte det slik: «Folkemusikken må holdes oppe, ren og ægte, for den skal danne grunnlaget for all fremtidig tonediktning i Norge.»
Komponistane nytta tradisjonsmusikken ulikt. Somme tok utgangspunkt i autentiske folkemelodiar. Andre ville heller fanga essensen i tradisjonsmusikken, utan å sitera faktisk folkemusikk. Som Geirr Tveitt, ein av dei mest radikalt nasjonale komponistane våre i mellomkrigstida, formulerte det i føreordet til 12 tvorøystes fyristudiar for klaver i 1930: «Desse er ikkje tilskipingar av slåttar elli folkevisur, men komposisjonar som i æstetiken deira til fullnads er tufta på folkemusikken vor.»
Kvikke ornament
Tingstads debutalbum heiter Opphav, ein tittel som fungerer som programerklæring. Han tykkjer verk ofte blir tolka for likt, og nyttar difor folkemusikalsk spelestil i tilnærminga si til norsk klassisk musikk. Det største og mest kjende på plata er Sonate for fiolin og klaver nr. 2 i G-dur, op. 13, Griegs «norskaste» fiolinsonate. Med seg har han pianisten Ingfrid Breie Nyhus, som har lang røynsle med folkemusikk på klaver.
Resultatet kling friskt og nytt. Det fyrste ein merkar seg i opningssatsen, er den litt «skeive» intonasjonen i fiolinen, den kvikke måten ornamenta blir spelte på og den beine, vibratolause klangen. Slikt kjenner me att frå folkemusikken – og til ein viss grad frå barokkmusikken.
Klangkontrasten mellom fiolin og klaver er likevel stor. Uansett kor fritt og fleksibelt Nyhus fraserer og «slankar» Griegs saftig-romantiske harmonikk, er det jo ikkje mogleg å endra den polerte klangkvaliteten i flygelet stort.
Lomsk
Eit av dei andre stykka på plata eg likar godt, er Seks gamle bygdevisur frå Lom, som komponisten Carl Gustav Sparre Olsen (1903–1984) skreiv for klaver i 1929 etter å ha høyrt venen Olav Aukrust synga og spela dei. Versjonen for fiolin og akkordeon me her får høyra, er nylaga av akkordeonisten Mads Erik Odde.
Tingstad og Oddes samspel er godt, og eg er imponert over kor unisont dei to klarer å forma klangen. Somme stader er det faktisk uråd å skilja fele frå trekkspel. Denne klanglege homogeniteten læt stundom som hjå ein god strykekvartett.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.