JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Vern mot
hyttebygging

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1773
20180420
1773
20180420

På skitur frå Rondane mot Lillehammer – over Kvamsfjellet, Venabygdsfjellet, Ringebufjellet og Øyerfjellet – møter vi den eine hyttegrenda etter den andre. Mange av hyttene ligg fint i terrenget, men som ein lokal skiløpar fortel: «Hyttebygginga kryp oppover mot fjellet i stadig aukande grad. Her vi står no, er det heldigvis statsallmenning, så her kjem det ikkje fleire hytter.»

Det hastar med å demma opp for den enorme hyttebygginga som føregår rundt om i mange delar av landet, med store hyttegrender som har lite i fjellområda våre å gjera.

Difor stor takk til tidlegare høgsterettsdommar Georg Fredrik Rieber-Mohn, som uredd og tydeleg har reist denne debatten i vinter. Utgangspunktet hans var at det skal byggjast 1800 hytter innover mot Vassfaret landskapsområde i Flå kommune.

Slike gigantutbyggingar vert det stadig fleire av. Og det er store pengar å tene for grunneigarar, utbyggjarar, entreprenørar og eigedomsseljarar. Og mange bønder sel villig vekk til utbyggjarane, med støtte og oppfordring frå kommunestyra. For kven vil seia nei til meir eigedomsskatt og økonomisk vekst i bygda?

Ja, vi har store naturområde i landet, og dei som ivrar for meir utbygging, kan syna til mange kvadratkilometer utan anna enn nokre stølar og ei hytte her og der. Men med den takten som utbygginga no har, og det at det er mykje pengar blant mange folk, vil utmarkslandskapet vårt kunna endra seg drastisk dei neste 50–100 åra.

Difor må vi få til ein reduksjon i hytteveksten og på ein eller annan måte få til at fleire leiger hytter, og at fleire område vert verna mot utbygging. Men i vernespørsmål er ikkje alle kommunar til å lita på. Storting og regjering må difor ta ansvar og sikra meir av naturområda våre for ettertida.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

På skitur frå Rondane mot Lillehammer – over Kvamsfjellet, Venabygdsfjellet, Ringebufjellet og Øyerfjellet – møter vi den eine hyttegrenda etter den andre. Mange av hyttene ligg fint i terrenget, men som ein lokal skiløpar fortel: «Hyttebygginga kryp oppover mot fjellet i stadig aukande grad. Her vi står no, er det heldigvis statsallmenning, så her kjem det ikkje fleire hytter.»

Det hastar med å demma opp for den enorme hyttebygginga som føregår rundt om i mange delar av landet, med store hyttegrender som har lite i fjellområda våre å gjera.

Difor stor takk til tidlegare høgsterettsdommar Georg Fredrik Rieber-Mohn, som uredd og tydeleg har reist denne debatten i vinter. Utgangspunktet hans var at det skal byggjast 1800 hytter innover mot Vassfaret landskapsområde i Flå kommune.

Slike gigantutbyggingar vert det stadig fleire av. Og det er store pengar å tene for grunneigarar, utbyggjarar, entreprenørar og eigedomsseljarar. Og mange bønder sel villig vekk til utbyggjarane, med støtte og oppfordring frå kommunestyra. For kven vil seia nei til meir eigedomsskatt og økonomisk vekst i bygda?

Ja, vi har store naturområde i landet, og dei som ivrar for meir utbygging, kan syna til mange kvadratkilometer utan anna enn nokre stølar og ei hytte her og der. Men med den takten som utbygginga no har, og det at det er mykje pengar blant mange folk, vil utmarkslandskapet vårt kunna endra seg drastisk dei neste 50–100 åra.

Difor må vi få til ein reduksjon i hytteveksten og på ein eller annan måte få til at fleire leiger hytter, og at fleire område vert verna mot utbygging. Men i vernespørsmål er ikkje alle kommunar til å lita på. Storting og regjering må difor ta ansvar og sikra meir av naturområda våre for ettertida.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis