JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

På skraphaugen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2363
20230901
2363
20230901

Når kulda og snøen kjem, gjeld det å ha ei god isskrape for handa. Å køyra ikring med dårleg skrapa bilruter er korkje tillate eller tilrådeleg. Dersom kontoen er so skrapa at me ikkje får kjøpt skrape sjølve, skal me ikkje fortvila: Det finst verkstader og andre verksemder som kastar slikt etter folk. Nokre av desse skrapene er brukande, andre er berre noko skrap.

Me lyt vel skrapa saman nokre opplysningar om soga til skrapa? Det er ikkje det mest forvitnelege ordet i målet vårt, men det treng ikkje bukka og skrapa for andre ord heller. Skrapa har nokre skrapande ljodar i seg som står fint til innhaldet, utan at me skal gå so langt som å kalla det eit ljodord. Og det har tolt jamn bruk gjennom mange år utan å verta oppskrapa eller nedslite: Det heitte skrapa i mellomalderen òg. Ordet skal vera i ætt med latin scrobis (‘eit hòl som er grave, grav’).

Engelsk scrap og scrape er truleg lånt frå norrønt eller i alle høve påverka av norrønt. So har me eit lån som har gått andre vegen: Engelsk skyscraper (‘himmelskrapar’) er vorte norsk skyskrapar. På slutten av 1800-talet vart skyscraper teke i bruk i USA som nemning for fælt høge bygningar i byar. Sjølve ordet er eldre og har mellom anna tydt ‘svært høg mann’ (1857) og ‘høgtflygande fugl’ (1840), og det har vore namn på ein veddelaupshest (1789), fortel Online Etymology Dictionary.

Me kan nytta skrapa om å ‘skava, gjera reint med ein kvass reiskap’ («skrapa måling av veggen», «kjøpa skrapelodd»), ‘rispa, skrubba’ («skrapa seg opp») og ‘stryka gnissande med noko’ («skrapa på døra»). Når me skrapar, fjernar me eitkvart. Då fell det lett å nytta partisippet skrapa om det som er tomt og skrint: «Kommunekassa er botnskrapa.» «Hylla er skrapa for varer.» «Du ser skrapa ut.» I Prøysen-visa «På Hamar med slakt» høyrer me om «beinskrapa gardkjerringskinn».

Me kan slengja på skrap- når me vil få fram at noko er låkt og ringt, som i skrapfrukt, skrapkorn og skrapskog. Skraphandlarar veit å skrapa til seg skrapjarn og anna som lett vert kasta på skraphaugen. Men skrapekaker er ikkje låke saker. I trong meining er skrapekake noko som er laga av ihopskrapa deigrestar, men det kan òg tyda ‘minstebarn’ (jf. attpåklatt). Tykkjer du at slikt er skrap? Då skal eg gjeva deg ei kraftig skrape.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Når kulda og snøen kjem, gjeld det å ha ei god isskrape for handa. Å køyra ikring med dårleg skrapa bilruter er korkje tillate eller tilrådeleg. Dersom kontoen er so skrapa at me ikkje får kjøpt skrape sjølve, skal me ikkje fortvila: Det finst verkstader og andre verksemder som kastar slikt etter folk. Nokre av desse skrapene er brukande, andre er berre noko skrap.

Me lyt vel skrapa saman nokre opplysningar om soga til skrapa? Det er ikkje det mest forvitnelege ordet i målet vårt, men det treng ikkje bukka og skrapa for andre ord heller. Skrapa har nokre skrapande ljodar i seg som står fint til innhaldet, utan at me skal gå so langt som å kalla det eit ljodord. Og det har tolt jamn bruk gjennom mange år utan å verta oppskrapa eller nedslite: Det heitte skrapa i mellomalderen òg. Ordet skal vera i ætt med latin scrobis (‘eit hòl som er grave, grav’).

Engelsk scrap og scrape er truleg lånt frå norrønt eller i alle høve påverka av norrønt. So har me eit lån som har gått andre vegen: Engelsk skyscraper (‘himmelskrapar’) er vorte norsk skyskrapar. På slutten av 1800-talet vart skyscraper teke i bruk i USA som nemning for fælt høge bygningar i byar. Sjølve ordet er eldre og har mellom anna tydt ‘svært høg mann’ (1857) og ‘høgtflygande fugl’ (1840), og det har vore namn på ein veddelaupshest (1789), fortel Online Etymology Dictionary.

Me kan nytta skrapa om å ‘skava, gjera reint med ein kvass reiskap’ («skrapa måling av veggen», «kjøpa skrapelodd»), ‘rispa, skrubba’ («skrapa seg opp») og ‘stryka gnissande med noko’ («skrapa på døra»). Når me skrapar, fjernar me eitkvart. Då fell det lett å nytta partisippet skrapa om det som er tomt og skrint: «Kommunekassa er botnskrapa.» «Hylla er skrapa for varer.» «Du ser skrapa ut.» I Prøysen-visa «På Hamar med slakt» høyrer me om «beinskrapa gardkjerringskinn».

Me kan slengja på skrap- når me vil få fram at noko er låkt og ringt, som i skrapfrukt, skrapkorn og skrapskog. Skraphandlarar veit å skrapa til seg skrapjarn og anna som lett vert kasta på skraphaugen. Men skrapekaker er ikkje låke saker. I trong meining er skrapekake noko som er laga av ihopskrapa deigrestar, men det kan òg tyda ‘minstebarn’ (jf. attpåklatt). Tykkjer du at slikt er skrap? Då skal eg gjeva deg ei kraftig skrape.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis