Orden i sysakene
Me kan sy saman eit skriftstykke utan å røra ei synål og byda nokon skreddarsydde løysingar endå me ikkje er skreddarar. Vonde tunger vil ha det til at syklubbar driv meir med slarv enn sying.
Om me saumfer slike utsegner, ser me at dei ofte botnar i eit tvilsamt kvinnesyn. Det er elles fullt mogleg å tala og sy samstundes, og mange karar driv med saum og hevdar seg i symeisterskapane. Sying er i vinden! Verbet sauma er det ikkje.
Sy og sauma kjem av same rota og har same hovudtydinga (‘festa i hop med nål og tråd’), so kan henda er det eitt feitt kven av dei me nyttar. Men det er sauma som har stått sterkast hjå oss. I norrøne kjelder ser me mest ikkje snurten av sy, medan sauma er lett å finna. Det er det ordet islendingar og færøyingar nyttar (isl. sauma, fær. seyma). Sy svingar seg i skandinavisk og i engelsk (sew). Ordet fanst i tysk, men vart tidleg borttrengt av nähen (nærskyldt nål). Vårt sy kjem nok frå dansk. Det har like fullt kara seg inn i Norske Ordsprog: «Di finare ty, di seinare å sy.»
Den gåtefulle rota som har gjeve oss sy, saum og sauma, har elles gjeve oss syl. Kan henda høyrer sysla til her òg. Sysla kan fyrst ha vorte nytta om vanlege verksemder som sauming, samanbinding og nagling, og so har den vide tydinga ‘arbeid, verksemd’ vakse fram herifrå. Substantivet saum står i alle høve støtt og har ikkje gått opp i saumen enno. Dei eldste tydingane er ‘sying’ og ‘rad av sting’, medan tydinga ‘spikar’ er yngre (jf. hesteskosaum, båtsaum).
Bokstavleg og biletleg bruk av sy-ord kan føya seg saumlaust i kvarandre: Ei sydame kan sy puter på systova og sy puter under armane på sonen når ho er heime. Fleirtalet av dei som går noko(n) etter i saumane, gjer det i biletleg tyding. Merk elles at sidemålet har søm («lære søm», «gå etter i sømmene»), men saumfare. Forma sømfare har vore nytta, men ikkje mykje.
Den biletlege syinga er mestsom berre småe sting i eit hav av handfast saum. Her finst hardangersaum, kastesaum, krossaum, maskinsaum, målsaum, perlesaum, prydsaum, sikksakksaum og mangt anna. Me syr eit plagg inn eller ut, syr i ein knapp, syr på ein lapp, kjøper handsydde skor, fasongsydd skjorte eller ferdigsydde gardiner. Når me høyrer at nokon «måtte sy», går me ut frå at det var helsepersonell som sauma.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Me kan sy saman eit skriftstykke utan å røra ei synål og byda nokon skreddarsydde løysingar endå me ikkje er skreddarar. Vonde tunger vil ha det til at syklubbar driv meir med slarv enn sying.
Om me saumfer slike utsegner, ser me at dei ofte botnar i eit tvilsamt kvinnesyn. Det er elles fullt mogleg å tala og sy samstundes, og mange karar driv med saum og hevdar seg i symeisterskapane. Sying er i vinden! Verbet sauma er det ikkje.
Sy og sauma kjem av same rota og har same hovudtydinga (‘festa i hop med nål og tråd’), so kan henda er det eitt feitt kven av dei me nyttar. Men det er sauma som har stått sterkast hjå oss. I norrøne kjelder ser me mest ikkje snurten av sy, medan sauma er lett å finna. Det er det ordet islendingar og færøyingar nyttar (isl. sauma, fær. seyma). Sy svingar seg i skandinavisk og i engelsk (sew). Ordet fanst i tysk, men vart tidleg borttrengt av nähen (nærskyldt nål). Vårt sy kjem nok frå dansk. Det har like fullt kara seg inn i Norske Ordsprog: «Di finare ty, di seinare å sy.»
Den gåtefulle rota som har gjeve oss sy, saum og sauma, har elles gjeve oss syl. Kan henda høyrer sysla til her òg. Sysla kan fyrst ha vorte nytta om vanlege verksemder som sauming, samanbinding og nagling, og so har den vide tydinga ‘arbeid, verksemd’ vakse fram herifrå. Substantivet saum står i alle høve støtt og har ikkje gått opp i saumen enno. Dei eldste tydingane er ‘sying’ og ‘rad av sting’, medan tydinga ‘spikar’ er yngre (jf. hesteskosaum, båtsaum).
Bokstavleg og biletleg bruk av sy-ord kan føya seg saumlaust i kvarandre: Ei sydame kan sy puter på systova og sy puter under armane på sonen når ho er heime. Fleirtalet av dei som går noko(n) etter i saumane, gjer det i biletleg tyding. Merk elles at sidemålet har søm («lære søm», «gå etter i sømmene»), men saumfare. Forma sømfare har vore nytta, men ikkje mykje.
Den biletlege syinga er mestsom berre småe sting i eit hav av handfast saum. Her finst hardangersaum, kastesaum, krossaum, maskinsaum, målsaum, perlesaum, prydsaum, sikksakksaum og mangt anna. Me syr eit plagg inn eller ut, syr i ein knapp, syr på ein lapp, kjøper handsydde skor, fasongsydd skjorte eller ferdigsydde gardiner. Når me høyrer at nokon «måtte sy», går me ut frå at det var helsepersonell som sauma.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.