JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå historiaKunnskap

Livsfarleg vitskap

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Menn som var med i syfilisforsøket i Tuskegee. Biletet er frigjeve av nasjonalarkivet i USA.

Menn som var med i syfilisforsøket i Tuskegee. Biletet er frigjeve av nasjonalarkivet i USA.

Foto: Nasjonalarkivet / AP / NTB

Menn som var med i syfilisforsøket i Tuskegee. Biletet er frigjeve av nasjonalarkivet i USA.

Menn som var med i syfilisforsøket i Tuskegee. Biletet er frigjeve av nasjonalarkivet i USA.

Foto: Nasjonalarkivet / AP / NTB

3680
20220923
3680
20220923

Eksperimentet er eit ungt innslag i vitskapshistoria. I dag er det vanleg å rekne Galileo Galilei som den første store eksperimentatoren. Sidan gjekk det slag i slag.

Å prøve seg fram har nok menneska alltid gjort. I eksperimenteringa vart dette langt meir systematisert, leitinga vart meir målretta. Etter kvart kunne ein forske på alt, død og levande natur. Mennesket sjølv, sjølve forskaren, var også eit forskingsobjekt.

Men her vart det komplisert. Forsking på levande vesen kunne medføre smerte og død. For å spare menneska for dette rykte dyr, gjerne smådyr som mus og rotter, inn i laboratoria. Og det utvikla seg etter kvart eit strengt regelverk for forsking i og mot menneskekroppen.

Om eit farmasøytisk selskap har utvikla ein vaksine, må det svært omfattande og regulert testing til før vaksinen kan sleppast ut i marknaden. Å sleppe uprøvde element inn i menneskekroppen kan vere katastrofalt.

Innimellom går det gale. For nokre år sidan vart det sleppt ein vaksine ut i marknaden som påførte folk narkolepsi. Dei kunne sovne i hytt og vêr, når som helst. Og lidinga er livsvarig.

Og innimellom er det nokon som tøyer grensene i regelverket. Nyleg er eit forskingsprosjekt på endetarmskreft stoppa og pakka bort. Det hadde svært uheldige konsekvensar for mange som var med i eksperimentet.

Eit klassisk og grotesk døme på slikt overtramp er «The Tuskagee Study of Untreated Syphilis», utført i Alabama i USA på 1930-talet, omtala av Lars Kluge i Forskningsetikk nr. 2/2021.

Blant svarte, fattige landarbeidarar i Alabama på 1930-talet var syfilis utbreidd. 399 av dei smitta vart inviterte til å bli med i eit forsøk. Dei skulle få gratis medisinsk behandling og eit varmt måltid mat ved frammøte. Dei fekk også tilbod om betalt gravferd.

At dei hadde syfilis, fekk ingen av dei vite. Dei fekk forklart at dei hadde bad blood, ei nemning dei sjølv brukte.

Halvparten av dei fekk den rådande behandlinga mot syfilis, ei medisin kalla salvarsan, den beste som var då. Dei andre fekk ingenting, men vart narra til å tru at dei fekk behandling.

Under andre verdskrigen kom penicillinet, som er svært effektivt mot syfilis. Ingen av dei som var med i forsøket, fekk tilbod om behandling med penicillin. Meir enn det: Forskarane i prosjektet arbeidde aktivt for å halde penicillinet borte. Ein ny medisin ville øydeleggje forsøket deira.

Eksperimentet varte fram til 1972. Då vart forsøket avslørt av journalisten Jean Heller. Då kom styresmaktene på banen og stogga det heile. Ein kommisjon slo fast at prosjektet var uetisk frå første stund.

Då var 28 av forsøkspersonane døde av syfilis og rundt 100 av sjukdommar knytte til syfilis. 40 koner var smitta. Den siste forsøkspersonen døydde i 2004, den siste enka i 2009.

I 1997 kom president Bill Clinton med ei offisiell orsaking. Han karakteriserte eksperimentet som skammeleg og rasistisk.

Nyare medisinhistorisk forsking finn bakgrunnen for Tuskagee-eksperimentet i Kristiania. Frå 1891 til 1910 fekk i alt 1978 syfilispasientar ved Rikshospitalet inga medisinsk behandling, berre kvile og mat. Legane meinte at den tids behandling var verre enn sjukdommen, og det er stort sett ettertida samd med dei i.

I 1927 skreiv overlegen ved hudavdelinga, Edvin Bruusgaard, ein studie over denne perioden ved sjukehuset.

I 2016 skreiv Anne Helene Kveim Lie og Anniken Sandvik artikkelen «Ubehandlet syfilis – fra Oslo til Tuskagee». Utan syfilispraksisen i Kristiania rundt hundreårsskiftet, og Bruusgaards studie om det som hende, ville det aldri blitt noko av forsøket i Tuskagee, slår dei fast.

Tuskagee var eit eksperiment som gjekk seg bort, med hjelp frå Kristiania.

Andreas Skartveit

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eksperimentet er eit ungt innslag i vitskapshistoria. I dag er det vanleg å rekne Galileo Galilei som den første store eksperimentatoren. Sidan gjekk det slag i slag.

Å prøve seg fram har nok menneska alltid gjort. I eksperimenteringa vart dette langt meir systematisert, leitinga vart meir målretta. Etter kvart kunne ein forske på alt, død og levande natur. Mennesket sjølv, sjølve forskaren, var også eit forskingsobjekt.

Men her vart det komplisert. Forsking på levande vesen kunne medføre smerte og død. For å spare menneska for dette rykte dyr, gjerne smådyr som mus og rotter, inn i laboratoria. Og det utvikla seg etter kvart eit strengt regelverk for forsking i og mot menneskekroppen.

Om eit farmasøytisk selskap har utvikla ein vaksine, må det svært omfattande og regulert testing til før vaksinen kan sleppast ut i marknaden. Å sleppe uprøvde element inn i menneskekroppen kan vere katastrofalt.

Innimellom går det gale. For nokre år sidan vart det sleppt ein vaksine ut i marknaden som påførte folk narkolepsi. Dei kunne sovne i hytt og vêr, når som helst. Og lidinga er livsvarig.

Og innimellom er det nokon som tøyer grensene i regelverket. Nyleg er eit forskingsprosjekt på endetarmskreft stoppa og pakka bort. Det hadde svært uheldige konsekvensar for mange som var med i eksperimentet.

Eit klassisk og grotesk døme på slikt overtramp er «The Tuskagee Study of Untreated Syphilis», utført i Alabama i USA på 1930-talet, omtala av Lars Kluge i Forskningsetikk nr. 2/2021.

Blant svarte, fattige landarbeidarar i Alabama på 1930-talet var syfilis utbreidd. 399 av dei smitta vart inviterte til å bli med i eit forsøk. Dei skulle få gratis medisinsk behandling og eit varmt måltid mat ved frammøte. Dei fekk også tilbod om betalt gravferd.

At dei hadde syfilis, fekk ingen av dei vite. Dei fekk forklart at dei hadde bad blood, ei nemning dei sjølv brukte.

Halvparten av dei fekk den rådande behandlinga mot syfilis, ei medisin kalla salvarsan, den beste som var då. Dei andre fekk ingenting, men vart narra til å tru at dei fekk behandling.

Under andre verdskrigen kom penicillinet, som er svært effektivt mot syfilis. Ingen av dei som var med i forsøket, fekk tilbod om behandling med penicillin. Meir enn det: Forskarane i prosjektet arbeidde aktivt for å halde penicillinet borte. Ein ny medisin ville øydeleggje forsøket deira.

Eksperimentet varte fram til 1972. Då vart forsøket avslørt av journalisten Jean Heller. Då kom styresmaktene på banen og stogga det heile. Ein kommisjon slo fast at prosjektet var uetisk frå første stund.

Då var 28 av forsøkspersonane døde av syfilis og rundt 100 av sjukdommar knytte til syfilis. 40 koner var smitta. Den siste forsøkspersonen døydde i 2004, den siste enka i 2009.

I 1997 kom president Bill Clinton med ei offisiell orsaking. Han karakteriserte eksperimentet som skammeleg og rasistisk.

Nyare medisinhistorisk forsking finn bakgrunnen for Tuskagee-eksperimentet i Kristiania. Frå 1891 til 1910 fekk i alt 1978 syfilispasientar ved Rikshospitalet inga medisinsk behandling, berre kvile og mat. Legane meinte at den tids behandling var verre enn sjukdommen, og det er stort sett ettertida samd med dei i.

I 1927 skreiv overlegen ved hudavdelinga, Edvin Bruusgaard, ein studie over denne perioden ved sjukehuset.

I 2016 skreiv Anne Helene Kveim Lie og Anniken Sandvik artikkelen «Ubehandlet syfilis – fra Oslo til Tuskagee». Utan syfilispraksisen i Kristiania rundt hundreårsskiftet, og Bruusgaards studie om det som hende, ville det aldri blitt noko av forsøket i Tuskagee, slår dei fast.

Tuskagee var eit eksperiment som gjekk seg bort, med hjelp frå Kristiania.

Andreas Skartveit

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis