Frå matfatet

Klimagodkjend kyllingproduksjon?

At nett kyllingbransjen har byrja å måle klimapåverknaden sin, er ikkje så rart.

Ein kylling. Verken meir eller mindre. Men det er kanskje ikkje det same?
Ein kylling. Verken meir eller mindre. Men det er kanskje ikkje det same?
Publisert Sist oppdatert

Er kylling på veg å verte favorittkjøtet til det norske folk? Statistikken kan tyde på det. Forbruket av svinekjøt er framleis høgast, med 20 kilo i snitt per person per år i 2022, men svineetinga har vore temmeleg stabil gjennom heile 2000-talet. Vi byrja med drygt 18 kilo per år i 2000 og nådde ein topp på 21 kilo i 2021, ifylgje Animalia. Inntaket av fjørfekjøt, derimot, har i det same tidsrommet auka jamt og bratt: Medan vi i år 2000 ikkje åt meir enn 6,4 kilo fjørfe i året, var vi i 2022 oppe i 15,7 kilo per person per år.

Er det godt nytt for klimaet? Vel, med måten vi reknar klimabelasting på, vert det umogleg for noko anna animalsk produkt å oppnå lågare utslepp per produksjonseining enn det kyllingen får.

Årsaka er temmeleg enkel: Om ein jamfører einmaga kyllingar med firemaga drøvtyggjarar, er kyllingen ein mange gonger meir effektiv fôromdannar. Grisen er òg einmaga, men han er større. Kyllingen treng eit mykje kortare liv for å verte slaktemoden, så kort at det godt kompenserer for den låge slaktevekta.

Med andre ord er det ikkje rart at kyllingprodusentane er fyrst ute blant kjøtleverandørane med å klimamerke produkta sine. Aller fyrst ute er Jæren-baserte Den Stolte Hane. Ifylgje pakning og nettside har klimaavtrykket frå deira kyllingproduksjon vorte målt og sertifisert av organisasjonen Carbon Trust.

Liste utan bakgrunn

Men kva inneber eigentleg dette? Klimaavtrykket – altså kor mange CO2-einingar som har gått med for å produsere ei eining av produktet – er ikkje trykt på pakken. Her er ein QR-kode, og når eg skannar den, kjem eg til ei nettside der eg kan trykke på «Klimaavtrykket på våre produkter». Der finn eg ei liste over CO2-ekvivalentar per kilo for alle produkta til Den Stolte Hane: Kyllinglår 3 kg ligg på 4,15 CO2-ekvivalentar per kilo produkt, Kyllingfilet stekt & skivet er derimot oppe i 5,09, medan Kylling vingemiks naturell er nede i 1,95.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement