JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Islendingen i Lviv

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Foto: Iryna Vorobjova.

Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Foto: Iryna Vorobjova.

2095
20230609
2095
20230609

Det er nesten ikkje til å tru at vesle Island spela 2–2 mot giganten Sovjetunionen i sjakk-OL i 1986. Garri Kasparov vann partiet sitt, men Margeir Petursson utlikna landskampen med siger mot Vitalij Tsjesjkovskij.

Den islandske sjakksoga skaut fart i 1972, då VM-kampen mellom Bobby Fischer og Boris Spasskij vart arrangert i Reykjavik. Unge islandske gutar, til dømes 12 år gamle Margeir, vart hekta på sjakk. Margeir gjorde som amerikanaren Fischer og lærte seg russisk.

På 1980-talet var den nye islandske generasjonen, dei fire frå OL-laget, dominerande i Norden. I Noreg hadde vi berre Simen Agdestein på same nivå. På sitt beste slo Petursson verdsmeister Spasskij og spela remis mot verdsmeistrane Smyslov, Tal, Kasparov og Anand.

Under ei lynturnering på Reykjavik i 2004 vann Petursson mot 13 år gamle Magnus Carlsen. Den islandske stormeisteren angra seinare på at han ikkje rekonstruerte og noterte ned partiet.

Men mot Agdestein gjekk det alltid dårleg for Petursson. Han var Agdesteins «favorittklient» for å nytta sjakk-bank-terminologi.

Margeir Petursson hadde talent for både sjakk og finans. Han starta sin eigen bank på Island, MP Bank (etter initialane i namnet hans), den einaste banken som ikkje gjekk dukken under den islandske bankkrisa i 2007–2008.

I 2006 kjøpte Petursson Bank Lviv i Vest-Ukraina. Han flytta etter kvart til Lviv. Han selde seg ut av den islandske banknæringa i 2011 som ein av Islands rikaste. Sidan har han budd permanent i Lviv, der han har opna «Peturssons sjakklubb». Banken hans har opna ein filial i Kyiv, men han tok eit val i 2006 om aldri å kryssa elva Dnipro. Han har lært seg å handtera oligarkane i vest, men vil ikkje ha noko å gjera med oligarkane i aust.

Krigen har styrka kjærleiken til Ukraina, og Petursson har valt å bli buande i Lviv, ein vakker historisk by, der ukrainsk språk dominerer fullt og heilt. Petursson seier at han er van med kriser, og at banken hans klarer seg godt. Han held kontakten med islandsk sjakk som islandsk landslagskaptein.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er nesten ikkje til å tru at vesle Island spela 2–2 mot giganten Sovjetunionen i sjakk-OL i 1986. Garri Kasparov vann partiet sitt, men Margeir Petursson utlikna landskampen med siger mot Vitalij Tsjesjkovskij.

Den islandske sjakksoga skaut fart i 1972, då VM-kampen mellom Bobby Fischer og Boris Spasskij vart arrangert i Reykjavik. Unge islandske gutar, til dømes 12 år gamle Margeir, vart hekta på sjakk. Margeir gjorde som amerikanaren Fischer og lærte seg russisk.

På 1980-talet var den nye islandske generasjonen, dei fire frå OL-laget, dominerande i Norden. I Noreg hadde vi berre Simen Agdestein på same nivå. På sitt beste slo Petursson verdsmeister Spasskij og spela remis mot verdsmeistrane Smyslov, Tal, Kasparov og Anand.

Under ei lynturnering på Reykjavik i 2004 vann Petursson mot 13 år gamle Magnus Carlsen. Den islandske stormeisteren angra seinare på at han ikkje rekonstruerte og noterte ned partiet.

Men mot Agdestein gjekk det alltid dårleg for Petursson. Han var Agdesteins «favorittklient» for å nytta sjakk-bank-terminologi.

Margeir Petursson hadde talent for både sjakk og finans. Han starta sin eigen bank på Island, MP Bank (etter initialane i namnet hans), den einaste banken som ikkje gjekk dukken under den islandske bankkrisa i 2007–2008.

I 2006 kjøpte Petursson Bank Lviv i Vest-Ukraina. Han flytta etter kvart til Lviv. Han selde seg ut av den islandske banknæringa i 2011 som ein av Islands rikaste. Sidan har han budd permanent i Lviv, der han har opna «Peturssons sjakklubb». Banken hans har opna ein filial i Kyiv, men han tok eit val i 2006 om aldri å kryssa elva Dnipro. Han har lært seg å handtera oligarkane i vest, men vil ikkje ha noko å gjera med oligarkane i aust.

Krigen har styrka kjærleiken til Ukraina, og Petursson har valt å bli buande i Lviv, ein vakker historisk by, der ukrainsk språk dominerer fullt og heilt. Petursson seier at han er van med kriser, og at banken hans klarer seg godt. Han held kontakten med islandsk sjakk som islandsk landslagskaptein.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis