JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Enkeltvis på enkelt vis

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2369
20230127
2369
20230127

Denne veka vert det enkeltdans i spalta. Det er eit enkeltståande tilfelle. Ordet enkel er enkelt å bruka, og me høyrer ofte at det enkle (eller enklaste) er det beste. I mange tilfelle er det tenleg å gjera det enkelt, men å gripa til enkel heile tida vert for enkelt. Dessutan er det temmeleg enkelt å finna avløysarar til enkel. Me har til dømes einskild, einstaka, liketil, lettvinn, vanleg, beinkløyvd, grei, klår, skjønleg, sparsam og smålåten.

Eit vanleg mistak er å leggja for stor vekt på enkeltstudium. Å driva med enkel-studium er greiare, so lenge me ikkje overforenklar når me legg fram funna våre. Enkel heng i hop med talordet ein. Av dette talordet vart det ein gong laga eit adjektiv med k, som me skimtar i norrønt einkum (‘særskild; framifrå, utmerkt’) og norsk einkom (‘einast, særskild; eins ærend’). Ordet enkje er òg laga av dette adjektivet. Det same gjeld enkel, som er kome inn i nordisk frå lågtysk.

 Målfolk har støtt hatt ulike meiningar om desse lånorda. I den store ordboka si tok Aasen fyrst og fremst med heimlege ord, eller ord som høyrer med til «det nationale Ordforraad», som han skriv i fortala. Men han såg seg nøydd til å ta med nokre framande ord òg, «da deres Brug i Landet er mere almindelig og tildeels ogsaa noget gammel». Nokre av desse orda vart merkte med hakeparentes, mestsom eit lite varselskilt. Enkel er mellom dei. Andre slike ord er dokter, einig, kjettar, mangla, straff og traktera.

Bruken av enkel er utan tvil «almindelig». Ofte er det motstykket til dobbel. Me kan ha enkle vindaugo, bu på enkeltrom, laga jarnbaner med enkeltspor, ta på oss ei enkeltknept kåpe og skriva eit ord med enkeltkonsonant. Andre gonger brukar me enkel til å målbera at noko ikkje er innfløkt, staseleg eller bognande, jamfør «enkel oppbygnad», «koma frå enkle kår», «ein enkel, men smakfull kjole» og «ei enkelt møblert stove». Nokre likar å omtala seg sjølv som «ein enkel fyr (frå landet)». Å skryta av at ein er enkel i hovudet, er mindre vanleg.

Me kan òg bruka enkel når me vil få fram at ein person eller ting er for seg sjølv. Me kan driva enkeltpersonføretak, sitja enkeltvis, lyfta fram gode enkeltprestasjonar og drøfta tilhøvet mellom enkeltindividet og samfunnet. Enkel er ganske enkelt eit samansett ord.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Denne veka vert det enkeltdans i spalta. Det er eit enkeltståande tilfelle. Ordet enkel er enkelt å bruka, og me høyrer ofte at det enkle (eller enklaste) er det beste. I mange tilfelle er det tenleg å gjera det enkelt, men å gripa til enkel heile tida vert for enkelt. Dessutan er det temmeleg enkelt å finna avløysarar til enkel. Me har til dømes einskild, einstaka, liketil, lettvinn, vanleg, beinkløyvd, grei, klår, skjønleg, sparsam og smålåten.

Eit vanleg mistak er å leggja for stor vekt på enkeltstudium. Å driva med enkel-studium er greiare, so lenge me ikkje overforenklar når me legg fram funna våre. Enkel heng i hop med talordet ein. Av dette talordet vart det ein gong laga eit adjektiv med k, som me skimtar i norrønt einkum (‘særskild; framifrå, utmerkt’) og norsk einkom (‘einast, særskild; eins ærend’). Ordet enkje er òg laga av dette adjektivet. Det same gjeld enkel, som er kome inn i nordisk frå lågtysk.

 Målfolk har støtt hatt ulike meiningar om desse lånorda. I den store ordboka si tok Aasen fyrst og fremst med heimlege ord, eller ord som høyrer med til «det nationale Ordforraad», som han skriv i fortala. Men han såg seg nøydd til å ta med nokre framande ord òg, «da deres Brug i Landet er mere almindelig og tildeels ogsaa noget gammel». Nokre av desse orda vart merkte med hakeparentes, mestsom eit lite varselskilt. Enkel er mellom dei. Andre slike ord er dokter, einig, kjettar, mangla, straff og traktera.

Bruken av enkel er utan tvil «almindelig». Ofte er det motstykket til dobbel. Me kan ha enkle vindaugo, bu på enkeltrom, laga jarnbaner med enkeltspor, ta på oss ei enkeltknept kåpe og skriva eit ord med enkeltkonsonant. Andre gonger brukar me enkel til å målbera at noko ikkje er innfløkt, staseleg eller bognande, jamfør «enkel oppbygnad», «koma frå enkle kår», «ein enkel, men smakfull kjole» og «ei enkelt møblert stove». Nokre likar å omtala seg sjølv som «ein enkel fyr (frå landet)». Å skryta av at ein er enkel i hovudet, er mindre vanleg.

Me kan òg bruka enkel når me vil få fram at ein person eller ting er for seg sjølv. Me kan driva enkeltpersonføretak, sitja enkeltvis, lyfta fram gode enkeltprestasjonar og drøfta tilhøvet mellom enkeltindividet og samfunnet. Enkel er ganske enkelt eit samansett ord.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.

Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.

Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Høgt spel i New York

Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis