Enkeltvis på enkelt vis
Denne veka vert det enkeltdans i spalta. Det er eit enkeltståande tilfelle. Ordet enkel er enkelt å bruka, og me høyrer ofte at det enkle (eller enklaste) er det beste. I mange tilfelle er det tenleg å gjera det enkelt, men å gripa til enkel heile tida vert for enkelt. Dessutan er det temmeleg enkelt å finna avløysarar til enkel. Me har til dømes einskild, einstaka, liketil, lettvinn, vanleg, beinkløyvd, grei, klår, skjønleg, sparsam og smålåten.
Eit vanleg mistak er å leggja for stor vekt på enkeltstudium. Å driva med enkel-studium er greiare, so lenge me ikkje overforenklar når me legg fram funna våre. Enkel heng i hop med talordet ein. Av dette talordet vart det ein gong laga eit adjektiv med k, som me skimtar i norrønt einkum (‘særskild; framifrå, utmerkt’) og norsk einkom (‘einast, særskild; eins ærend’). Ordet enkje er òg laga av dette adjektivet. Det same gjeld enkel, som er kome inn i nordisk frå lågtysk.
Målfolk har støtt hatt ulike meiningar om desse lånorda. I den store ordboka si tok Aasen fyrst og fremst med heimlege ord, eller ord som høyrer med til «det nationale Ordforraad», som han skriv i fortala. Men han såg seg nøydd til å ta med nokre framande ord òg, «da deres Brug i Landet er mere almindelig og tildeels ogsaa noget gammel». Nokre av desse orda vart merkte med hakeparentes, mestsom eit lite varselskilt. Enkel er mellom dei. Andre slike ord er dokter, einig, kjettar, mangla, straff og traktera.
Bruken av enkel er utan tvil «almindelig». Ofte er det motstykket til dobbel. Me kan ha enkle vindaugo, bu på enkeltrom, laga jarnbaner med enkeltspor, ta på oss ei enkeltknept kåpe og skriva eit ord med enkeltkonsonant. Andre gonger brukar me enkel til å målbera at noko ikkje er innfløkt, staseleg eller bognande, jamfør «enkel oppbygnad», «koma frå enkle kår», «ein enkel, men smakfull kjole» og «ei enkelt møblert stove». Nokre likar å omtala seg sjølv som «ein enkel fyr (frå landet)». Å skryta av at ein er enkel i hovudet, er mindre vanleg.
Me kan òg bruka enkel når me vil få fram at ein person eller ting er for seg sjølv. Me kan driva enkeltpersonføretak, sitja enkeltvis, lyfta fram gode enkeltprestasjonar og drøfta tilhøvet mellom enkeltindividet og samfunnet. Enkel er ganske enkelt eit samansett ord.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne veka vert det enkeltdans i spalta. Det er eit enkeltståande tilfelle. Ordet enkel er enkelt å bruka, og me høyrer ofte at det enkle (eller enklaste) er det beste. I mange tilfelle er det tenleg å gjera det enkelt, men å gripa til enkel heile tida vert for enkelt. Dessutan er det temmeleg enkelt å finna avløysarar til enkel. Me har til dømes einskild, einstaka, liketil, lettvinn, vanleg, beinkløyvd, grei, klår, skjønleg, sparsam og smålåten.
Eit vanleg mistak er å leggja for stor vekt på enkeltstudium. Å driva med enkel-studium er greiare, so lenge me ikkje overforenklar når me legg fram funna våre. Enkel heng i hop med talordet ein. Av dette talordet vart det ein gong laga eit adjektiv med k, som me skimtar i norrønt einkum (‘særskild; framifrå, utmerkt’) og norsk einkom (‘einast, særskild; eins ærend’). Ordet enkje er òg laga av dette adjektivet. Det same gjeld enkel, som er kome inn i nordisk frå lågtysk.
Målfolk har støtt hatt ulike meiningar om desse lånorda. I den store ordboka si tok Aasen fyrst og fremst med heimlege ord, eller ord som høyrer med til «det nationale Ordforraad», som han skriv i fortala. Men han såg seg nøydd til å ta med nokre framande ord òg, «da deres Brug i Landet er mere almindelig og tildeels ogsaa noget gammel». Nokre av desse orda vart merkte med hakeparentes, mestsom eit lite varselskilt. Enkel er mellom dei. Andre slike ord er dokter, einig, kjettar, mangla, straff og traktera.
Bruken av enkel er utan tvil «almindelig». Ofte er det motstykket til dobbel. Me kan ha enkle vindaugo, bu på enkeltrom, laga jarnbaner med enkeltspor, ta på oss ei enkeltknept kåpe og skriva eit ord med enkeltkonsonant. Andre gonger brukar me enkel til å målbera at noko ikkje er innfløkt, staseleg eller bognande, jamfør «enkel oppbygnad», «koma frå enkle kår», «ein enkel, men smakfull kjole» og «ei enkelt møblert stove». Nokre likar å omtala seg sjølv som «ein enkel fyr (frå landet)». Å skryta av at ein er enkel i hovudet, er mindre vanleg.
Me kan òg bruka enkel når me vil få fram at ein person eller ting er for seg sjølv. Me kan driva enkeltpersonføretak, sitja enkeltvis, lyfta fram gode enkeltprestasjonar og drøfta tilhøvet mellom enkeltindividet og samfunnet. Enkel er ganske enkelt eit samansett ord.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.