JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SportFeature

Usunt skodespel

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Trenar Frank Leahy og laget hans Notre Dame i 1949. Dei vart skulda for å drive med strategisk filming.

Trenar Frank Leahy og laget hans Notre Dame i 1949. Dei vart skulda for å drive med strategisk filming.

Foto: Harry L. Hall / AP / NTB

Trenar Frank Leahy og laget hans Notre Dame i 1949. Dei vart skulda for å drive med strategisk filming.

Trenar Frank Leahy og laget hans Notre Dame i 1949. Dei vart skulda for å drive med strategisk filming.

Foto: Harry L. Hall / AP / NTB

1764
20230217
1764
20230217

Det er rart at det heiter å filme, når det er det motsette som skjer. Ein fotballspelar som kastar seg rundt og gjer eit tranestup eller ein salto, utan at nokon som helst er nær han, står vel heller for skodespel. Uansett, flautt er det, og verre vart det med kameraa som zoomar inn alle detaljane.

Ikkje nok med at spelarane kastar seg rundt som om det skulle vere eksamen i kreativ dans. Endå verre er all vinkinga og dei forbløffa andleta etterpå. Dei lyg faktisk så dei trur det sjølv. Kvifor gjer dei det? Saka er enkel: Sjansen for å lyge på seg ei straffe eller eit anna gode, er nok.

Og korleis skal den stakkars dommaren få med seg om tranesvevet er ekte eller ei? Ein studie i Journal of Nonverbal Behavior frå 2009 undersøkte kva som kjenneteiknar filming på banen. Eitt teikn var at reaksjonen kom litt forseinka, og ikkje uventa at spelarane grip rundt ein kroppsdel som ikkje var innblanda i taklinga. Begge delar er dessverre krevjande for ein dommar å få med seg i farten.

Filming har teke seg opp i fotballen dei siste 20 åra, betenkeleg meir blant mennene enn blant kvinnene.

Filming har teke seg opp i fotballen dei siste 20 åra, betenkeleg meir blant mennene enn blant kvinnene.

Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Eit kamera, derimot, kan få med seg det meste. Men langt ifrå alle kampar blir spela med overvaking. Tenk til dømes på alle småbarna som ligg der ute og rullar, med Neymar som førebilde.

Det er likevel håp. Filming har vore rydda opp i før. I USA, for 70 år sidan, måtte NCAA Football Rules Committee ta grep. Då var det gått så langt at trenarane instruerte spelarar i å strategisk forfalske skadar. Ifølgje On3.com signaliserte Notre Dame-trenaren frå sidelinja når ein spelar skulle gå ned med «skade» undervegs i kampen. NCAA laga ikkje nye reglar, men kom med ei utsegn som fordømde uærleg og usportsleg spel. Dette hjelpte faktisk, og filminga i collegefotball vart redusert.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er rart at det heiter å filme, når det er det motsette som skjer. Ein fotballspelar som kastar seg rundt og gjer eit tranestup eller ein salto, utan at nokon som helst er nær han, står vel heller for skodespel. Uansett, flautt er det, og verre vart det med kameraa som zoomar inn alle detaljane.

Ikkje nok med at spelarane kastar seg rundt som om det skulle vere eksamen i kreativ dans. Endå verre er all vinkinga og dei forbløffa andleta etterpå. Dei lyg faktisk så dei trur det sjølv. Kvifor gjer dei det? Saka er enkel: Sjansen for å lyge på seg ei straffe eller eit anna gode, er nok.

Og korleis skal den stakkars dommaren få med seg om tranesvevet er ekte eller ei? Ein studie i Journal of Nonverbal Behavior frå 2009 undersøkte kva som kjenneteiknar filming på banen. Eitt teikn var at reaksjonen kom litt forseinka, og ikkje uventa at spelarane grip rundt ein kroppsdel som ikkje var innblanda i taklinga. Begge delar er dessverre krevjande for ein dommar å få med seg i farten.

Filming har teke seg opp i fotballen dei siste 20 åra, betenkeleg meir blant mennene enn blant kvinnene.

Filming har teke seg opp i fotballen dei siste 20 åra, betenkeleg meir blant mennene enn blant kvinnene.

Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Eit kamera, derimot, kan få med seg det meste. Men langt ifrå alle kampar blir spela med overvaking. Tenk til dømes på alle småbarna som ligg der ute og rullar, med Neymar som førebilde.

Det er likevel håp. Filming har vore rydda opp i før. I USA, for 70 år sidan, måtte NCAA Football Rules Committee ta grep. Då var det gått så langt at trenarane instruerte spelarar i å strategisk forfalske skadar. Ifølgje On3.com signaliserte Notre Dame-trenaren frå sidelinja når ein spelar skulle gå ned med «skade» undervegs i kampen. NCAA laga ikkje nye reglar, men kom med ei utsegn som fordømde uærleg og usportsleg spel. Dette hjelpte faktisk, og filminga i collegefotball vart redusert.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis