Stor bane
Det er fort gjort å heller studere måkar, viss du aldri får ballen.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Ein liten miniputt på ein fotballbane han knapt kan sjå motsett ende på. Slik var det å vere ung fotballspelar før. Ikkje rart at han heller studerte passerande måkar eller slo eit lite hjul då.
Heilt fram til tidleg 1980-tal var det i organisert fotball stor bane som gjaldt, same kor gammal du var. Ein offisiell bane er mellom 45 og 90 meter brei og 90–120 meter lang. Også ein tungpusta oldboysar kan få eit rekkeviddeproblem på ei så stor flate.
No speler dei yngste på banar som er 10x15 meter, berre med tre spelarar på kvart lag. Det skal seiast at barn før ikkje starta med organisert fotball i like tidleg alder som no, tilboda var avhengige av kor grisgrendt du budde. At dagens banar er tilpassa alder, gjer at barna er nær ballen nesten heile tida.
Dei yngste spelar også med vant, slik at ballen aldri går ut og tempoet går opp. Omgangen varer eit kvarters tid, som gjer at sjølv dei med mest maur i rumpa klarer å halde interessa kampen ut.
Når barna blir åtte år, spelar dei fem mot fem, ti år sju mot sju og tolv år ni mot ni, og banestorleiken aukar i takt med tal på spelarar. Ikkje før dei er 14 år, er det full bane med elleve spelarar på kvart lag – enno med ti minutt kortare omgangar enn dei vaksne har.
Mykje ballkontakt gjer barna meir tekniske, og sannsynet for at dei då likar sporten betre, aukar. Sjølv om fireåringane enno studerer passerande fly, er dei aller fleste faktisk ganske sveitte etter kamp.
Og oldboysane sveittar like mykje, sjølv om dei no får tilbod om å spele på tvers av full bane.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ein liten miniputt på ein fotballbane han knapt kan sjå motsett ende på. Slik var det å vere ung fotballspelar før. Ikkje rart at han heller studerte passerande måkar eller slo eit lite hjul då.
Heilt fram til tidleg 1980-tal var det i organisert fotball stor bane som gjaldt, same kor gammal du var. Ein offisiell bane er mellom 45 og 90 meter brei og 90–120 meter lang. Også ein tungpusta oldboysar kan få eit rekkeviddeproblem på ei så stor flate.
No speler dei yngste på banar som er 10x15 meter, berre med tre spelarar på kvart lag. Det skal seiast at barn før ikkje starta med organisert fotball i like tidleg alder som no, tilboda var avhengige av kor grisgrendt du budde. At dagens banar er tilpassa alder, gjer at barna er nær ballen nesten heile tida.
Dei yngste spelar også med vant, slik at ballen aldri går ut og tempoet går opp. Omgangen varer eit kvarters tid, som gjer at sjølv dei med mest maur i rumpa klarer å halde interessa kampen ut.
Når barna blir åtte år, spelar dei fem mot fem, ti år sju mot sju og tolv år ni mot ni, og banestorleiken aukar i takt med tal på spelarar. Ikkje før dei er 14 år, er det full bane med elleve spelarar på kvart lag – enno med ti minutt kortare omgangar enn dei vaksne har.
Mykje ballkontakt gjer barna meir tekniske, og sannsynet for at dei då likar sporten betre, aukar. Sjølv om fireåringane enno studerer passerande fly, er dei aller fleste faktisk ganske sveitte etter kamp.
Og oldboysane sveittar like mykje, sjølv om dei no får tilbod om å spele på tvers av full bane.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.