JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SportFeature

Skruknottar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

Knottar frå 1863. Greitt å ikkje sende 10-åringen på løkka med desse, kjenner eg.

1506
20220819

Sport før og no

1506
20220819

Sport før og no

Eg tenkte at skruknottar var avleggs og noko far min og far hans igjen dreiv med. Eg tok feil. Skruknottar finst enno, og far min, han dreiv visst med spikrar: «Me slo spikrar inn i solen, mot ein lest, og så klinka me dei.»

Klinka spikrar mot ein lest, sa du? Etter litt forklaring, med diverse innskot frå mor mi, forstod eg det slik at dei slo spikrane gjennom solen, slik dei stakk ned i graset, som fungerande knottar. På spørsmål om dette ikkje var livsfarleg, svara han at spikrane jo hang fast, og så var dei som sagt klinka mot lesten. Altså ikkje så spisse. Litt vondt var det visst likevel når spikaren kom inn i foten.

I min barndom, på 1990-talet, gjekk det eigentleg berre rykte om spelarane med skruknottar, dei var livsfarlege, både menneska og knottane.

No er skruknottane hovudsakleg for dei profesjonelle, det vil seie dei som får spele på ekte gras. Ei våt grasmatte krev det beste festet, og det får ein ved å skru på knottar, vanlegvis laga av jern eller karbon.

Moderne fotballsko kan ha ei blanding av skru- og ikkje-skruknottar. Kvaliteten er sjølvsagt god, men bruken av dei handlar òg om smak og behag. Forsvarsspelarane treng kanskje aller mest djupt feste, medan angriparane kan gå for lettare sko, utan skruknottar, sjølv på vått gras.

Men til alle halvprofesjonelle som er glade i utstyr: Skruknottar er altså ikkje å anbefale på kunstgras og i barnefotball normalt forbode.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg tenkte at skruknottar var avleggs og noko far min og far hans igjen dreiv med. Eg tok feil. Skruknottar finst enno, og far min, han dreiv visst med spikrar: «Me slo spikrar inn i solen, mot ein lest, og så klinka me dei.»

Klinka spikrar mot ein lest, sa du? Etter litt forklaring, med diverse innskot frå mor mi, forstod eg det slik at dei slo spikrane gjennom solen, slik dei stakk ned i graset, som fungerande knottar. På spørsmål om dette ikkje var livsfarleg, svara han at spikrane jo hang fast, og så var dei som sagt klinka mot lesten. Altså ikkje så spisse. Litt vondt var det visst likevel når spikaren kom inn i foten.

I min barndom, på 1990-talet, gjekk det eigentleg berre rykte om spelarane med skruknottar, dei var livsfarlege, både menneska og knottane.

No er skruknottane hovudsakleg for dei profesjonelle, det vil seie dei som får spele på ekte gras. Ei våt grasmatte krev det beste festet, og det får ein ved å skru på knottar, vanlegvis laga av jern eller karbon.

Moderne fotballsko kan ha ei blanding av skru- og ikkje-skruknottar. Kvaliteten er sjølvsagt god, men bruken av dei handlar òg om smak og behag. Forsvarsspelarane treng kanskje aller mest djupt feste, medan angriparane kan gå for lettare sko, utan skruknottar, sjølv på vått gras.

Men til alle halvprofesjonelle som er glade i utstyr: Skruknottar er altså ikkje å anbefale på kunstgras og i barnefotball normalt forbode.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik
Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

RobertMood
Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

RobertMood

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis