JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KunnskapFeature

Klauvròte

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

4965
20220513
4965
20220513

Våren kjem som vanleg brått på her nord. Snart skal dyra som har stått heile vinteren inne i fjøset, endeleg få sleppa ut på beite. Difor er det no også tid for klauvstell. Sunne og velstelte klauver er viktig for at dyra skal kunne vandre sutlaust rundt på sommarferie, anten dei skal nyte det friske livet på fjellet eller rusle roleg rundt på mjuke, grøne beitemarker.

Storfe, sau og geit er alle klauvdyr. Felles for klauvdyra er at dei har fire tær på kvar fot, men går berre på to av dei (nr. 3 og 4), medan dei to andre tærne (nr. 2 og 5) er reduserte til mindre klauver (biklauver) som sit litt lenger oppe på foten. Sjølve klauvene er hornkapslar av same type som neglene våre eller klørne til rovdyra, dei er både fleksible og slitesterke og har ei utforming som er spesialtilpassa det livet dyra var tenkt å leve i naturen.

Klauvhornet veks frå kronranda (overgangen mellom hud og klauv) og nedover, med ein fart på om lag ein halv centimeter i månaden. I naturen går dyra ute heile dagen, og dette slitest ned av seg sjølv. For husdyra våre er regelbunden klauvskjering viktig for dyrevelferda; rett lengd og form på klauva er viktig for å kunne gå, leggje og reise seg naturleg. Difor bør gardbrukaren stelle klauvene minst to–tre gonger i året og undersøkje alle dyr seinast ein månad før beiteslepp. I tillegg må klauvene alltid sjekkast på dyr som haltar.

Før skar vi klauvene på kyrne med hovkniv, på same viset som på hest, men det mest brukte utstyret i dag er ein vinkelslipar med spesialskive for klauvskjering. Med sau og geit er det litt enklare, det viktigaste utstyret er som regel ei god klauvsaks, men reiskapane kan dra med seg bakteriesmitte og må anten høyre til i besetninga eller bli grundig reingjorde og desinfiserte før det blir flytta mellom fjøsa.

Fotròte

Hos sau og geit over store delar av verda er smittsam klauvbetennelse, eller fotròte, eit vanleg problem. Skurken i denne historia er aggressive variantar av bakterien Dichelobacter nodosus. Dichelobacter finst i fleire ulike variantar, mange er heilt ufarlege og truleg ein del av det naturlege mikrobelivet på huda. Men der det kjem aggressive bakteriar inn i besetninga, vil dyra bli sjuke og få vondt i føtene etter berre eit par veker.

Skadane kan vere alt frå små sår i klauvspalta til heilt ròte og øydelagt hornvev. Dette er sjølvsagt vondt, og sjuke dyr vil bli tydeleg halte og ha vanskar med å bevege seg normalt. Bakterien kan overleve lenge i klauvene hos infiserte dyr og kan truleg også halde seg levande lenge i fuktig djupstrø (talle), medan smitten forsvinn etter berre to veker ute på beite eller i tørt miljø som på golv av strekkmetall.

I Noreg vart den farlege fotròten oppdaga i Rogaland i 2008, og etter det har næringa starta med eit systematisk overvakingsprogram. I byrjinga var det ikkje mogleg å skilje mellom dei ufarlege og dei aggressive variantane, men dagens metodar er betre og undersøkingane dei siste åra har heldigvis synt at farleg smitte så langt er avgrensa til nokre få besetningar.

Digital dermatitt

Digital dermatitt er ein klauvinfeksjon hos storfe som vart oppdaga første gong i Italia i 1974, men som no er vanleg over store delar av verda. I Danmark reknar dei med at smitten finst i alle storfebesetningane, og at om lag 20 prosent av mjølkekyrne er infiserte. I Noreg oppdaga vi digital dermatitt første gong i 2001, og ti år seinare var sjukdomen påvist i meir enn 1300 mjølkekubesetningar.

Lidinga startar ofte som betennelse i klauvspalta eller i huda opp mot dei mindre biklauvene. Dei same bakteriane som er vanlege hos sau, kan òg dukke opp her, men hos storfe er det bakteriar av typen Treponema som står for brorparten av problema. Dette er spirocheter, eller spiralforma bakteriar, med spesielt god evne til å trengje djupt ned i vevet. Innfallsporten er gjerne små sår eller skadar, men dei kan også angripe ved å lage betennelse i hårsekkane eller feittkjertlane i huda. Såra blir fort djupe og smertefulle, kyrne haltar og vil i alvorlege tilfelle få redusert matlyst og mjølkeproduksjon. Det er ingen sikker behandling mot desse infeksjonane, og er sjukdommen komen inn i besetninga, er det mest uråd å bli kvitt han igjen.

Å halde miljøet i fjøset tørt og reint og å unngå smitte mellom dyr er viktig. Det er nok difor auka bruk av lausdriftsfjøs kan vere med på å drive fram denne typen sjukdommar. I gangareala mellom liggjeplassane trør kyrne mykje av tida i urin og avføring, noko som løyser opp hornvevet i klauvene og huda i klauvspalta.

Desse klauvlidingane hos husdyr er også gode døme på kva som skjer når levande dyr blir ei internasjonal handelsvare. Når vi så ofte finn problem med sår, bakterieinfeksjonar og ròtne klauver hos husdyr over store delar av verda, er det ikkje berre på grunn av førekomst av spesielt aggressive bakteriar, men like mykje ein kombinasjon av manglande klauvstell, dårleg miljø og stadig flytting av dyr og smitte mellom besetningar og land.

Arve Nilsen

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Våren kjem som vanleg brått på her nord. Snart skal dyra som har stått heile vinteren inne i fjøset, endeleg få sleppa ut på beite. Difor er det no også tid for klauvstell. Sunne og velstelte klauver er viktig for at dyra skal kunne vandre sutlaust rundt på sommarferie, anten dei skal nyte det friske livet på fjellet eller rusle roleg rundt på mjuke, grøne beitemarker.

Storfe, sau og geit er alle klauvdyr. Felles for klauvdyra er at dei har fire tær på kvar fot, men går berre på to av dei (nr. 3 og 4), medan dei to andre tærne (nr. 2 og 5) er reduserte til mindre klauver (biklauver) som sit litt lenger oppe på foten. Sjølve klauvene er hornkapslar av same type som neglene våre eller klørne til rovdyra, dei er både fleksible og slitesterke og har ei utforming som er spesialtilpassa det livet dyra var tenkt å leve i naturen.

Klauvhornet veks frå kronranda (overgangen mellom hud og klauv) og nedover, med ein fart på om lag ein halv centimeter i månaden. I naturen går dyra ute heile dagen, og dette slitest ned av seg sjølv. For husdyra våre er regelbunden klauvskjering viktig for dyrevelferda; rett lengd og form på klauva er viktig for å kunne gå, leggje og reise seg naturleg. Difor bør gardbrukaren stelle klauvene minst to–tre gonger i året og undersøkje alle dyr seinast ein månad før beiteslepp. I tillegg må klauvene alltid sjekkast på dyr som haltar.

Før skar vi klauvene på kyrne med hovkniv, på same viset som på hest, men det mest brukte utstyret i dag er ein vinkelslipar med spesialskive for klauvskjering. Med sau og geit er det litt enklare, det viktigaste utstyret er som regel ei god klauvsaks, men reiskapane kan dra med seg bakteriesmitte og må anten høyre til i besetninga eller bli grundig reingjorde og desinfiserte før det blir flytta mellom fjøsa.

Fotròte

Hos sau og geit over store delar av verda er smittsam klauvbetennelse, eller fotròte, eit vanleg problem. Skurken i denne historia er aggressive variantar av bakterien Dichelobacter nodosus. Dichelobacter finst i fleire ulike variantar, mange er heilt ufarlege og truleg ein del av det naturlege mikrobelivet på huda. Men der det kjem aggressive bakteriar inn i besetninga, vil dyra bli sjuke og få vondt i føtene etter berre eit par veker.

Skadane kan vere alt frå små sår i klauvspalta til heilt ròte og øydelagt hornvev. Dette er sjølvsagt vondt, og sjuke dyr vil bli tydeleg halte og ha vanskar med å bevege seg normalt. Bakterien kan overleve lenge i klauvene hos infiserte dyr og kan truleg også halde seg levande lenge i fuktig djupstrø (talle), medan smitten forsvinn etter berre to veker ute på beite eller i tørt miljø som på golv av strekkmetall.

I Noreg vart den farlege fotròten oppdaga i Rogaland i 2008, og etter det har næringa starta med eit systematisk overvakingsprogram. I byrjinga var det ikkje mogleg å skilje mellom dei ufarlege og dei aggressive variantane, men dagens metodar er betre og undersøkingane dei siste åra har heldigvis synt at farleg smitte så langt er avgrensa til nokre få besetningar.

Digital dermatitt

Digital dermatitt er ein klauvinfeksjon hos storfe som vart oppdaga første gong i Italia i 1974, men som no er vanleg over store delar av verda. I Danmark reknar dei med at smitten finst i alle storfebesetningane, og at om lag 20 prosent av mjølkekyrne er infiserte. I Noreg oppdaga vi digital dermatitt første gong i 2001, og ti år seinare var sjukdomen påvist i meir enn 1300 mjølkekubesetningar.

Lidinga startar ofte som betennelse i klauvspalta eller i huda opp mot dei mindre biklauvene. Dei same bakteriane som er vanlege hos sau, kan òg dukke opp her, men hos storfe er det bakteriar av typen Treponema som står for brorparten av problema. Dette er spirocheter, eller spiralforma bakteriar, med spesielt god evne til å trengje djupt ned i vevet. Innfallsporten er gjerne små sår eller skadar, men dei kan også angripe ved å lage betennelse i hårsekkane eller feittkjertlane i huda. Såra blir fort djupe og smertefulle, kyrne haltar og vil i alvorlege tilfelle få redusert matlyst og mjølkeproduksjon. Det er ingen sikker behandling mot desse infeksjonane, og er sjukdommen komen inn i besetninga, er det mest uråd å bli kvitt han igjen.

Å halde miljøet i fjøset tørt og reint og å unngå smitte mellom dyr er viktig. Det er nok difor auka bruk av lausdriftsfjøs kan vere med på å drive fram denne typen sjukdommar. I gangareala mellom liggjeplassane trør kyrne mykje av tida i urin og avføring, noko som løyser opp hornvevet i klauvene og huda i klauvspalta.

Desse klauvlidingane hos husdyr er også gode døme på kva som skjer når levande dyr blir ei internasjonal handelsvare. Når vi så ofte finn problem med sår, bakterieinfeksjonar og ròtne klauver hos husdyr over store delar av verda, er det ikkje berre på grunn av førekomst av spesielt aggressive bakteriar, men like mykje ein kombinasjon av manglande klauvstell, dårleg miljø og stadig flytting av dyr og smitte mellom besetningar og land.

Arve Nilsen

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis